Biografi - Biography

Født omkring 1600 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF).
Levde 1682 på Aaser Søndre, Askim (ØF).

Det er usikkert om Johanne Andersdatter var mor til Olluff.

I «Gårdshistorie for Askim», Bind 1, gjengir Martha Østensvig ukritiskt hva Kaare Bjerke hevdet i sin artikkel «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg» om Olluffs forfedre:
    «Olluff Iffuersens tippoldemor var en Rosensværd, så hans avstamning er altså til dels kognatisk ...».
Mot dette kan anføres:
    Det er ikke sikkert at den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes på Vestre Berg i Eidsberg i 1570-årene er identisk med Sjøfar Sjøfarsen på Søndre Sæther i 1591.
    Det kan ikke bevises at samme Sjøfar Sjøfarsen er identisk med den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes i skiftet på Skjør i Eidsberg i 1562.
    Det kan videre ikke bevises at de personer som nevnes i dette skiftet tilhørte Østby-slekten i Skjeberg.
    Det er ukjent hvem som er Aasa Ulvsdatters foreldre.

I 1632 makeskiftet Olluff sin hustrus 5 lispund i Barbøl, Enebakk, til Torer Dyvardsen Årstad i Gjerdrum mot 5 lispund i Aaser:
    «Kienndiss wij atterscreftnne Torer Düftnorssenn Sitzhaftige paa Aarstad, och Olle Aaser boende i Aschimb Sougenn i øfre Boresyssell, och hermed witterligt giør, Att wij med huer amli.. haffuer Jhugheraadet, Och nu med dette woriges Aabenne Breffs Kraft, fuldkomneligen fuldbyrder gheraader och indgaaer, et weygeligt, och det med begge woris Hustruers och Børnns willie tilstannd Ja och Sambtycke, Odels maugeskifte med Huer andre som efterfølger
    Haffuer ieg attermelte Thorer Aarstad opdraget affstaaet wet och bevilget, gheda.hte(?) Olle Aaser, nu herefter frelseligenn att maa Tiliuge, Niude, Bruge och Beholde enn fierdings Rentte aarligen till opbørsel med Bøxell i forne. Gaard Aaser hannd nu tilstoer. Han er wonhaftige, som er mitt rette och Sande Odell
    Huaeremaade ieg bite(?) Olle Aaser till wederlaug igien for forne. Thorer Aastad haffuer oppelat enn fierings Rentte forudenn Bøxell i enn Gaard kaldige Baxebøll eigendige i Ennebacksogenn paa nedre Rommeriget som ilige maade er mit Rette Sande Odelsgaard.
....
    Aarstad denn 21 Aprillis Anno 1632.»

Det ser så visst ikke ut til at Olluff hadde ringere begrep om økonomi enn de tidligere eiere av Aaser hadde hatt. Tvertimot, han forøker jordegodset fra år til år. I 1634 er hans eiende jord 6½ skippund 1½ remol. Da eier han også bl.a. 10 lispund i Nordre Aaser og 1½ skippund i Holt, Enebakk. Dette siste ser ut til å være Birgittes odels- og arvegods etter foreldrene.

I 1622 eide Siri Åser 15 lispund i Schiørtued, Eidsberg, senere Skjøltvet. Hun eide bare ½ skippund i 1623, og året etter er hun forsvunnet fra listen over jordeiende bønder. Olluff eide fra 1642 14 lispund i Skjøltvet. Siden dette var den største parten i gården hadde han også retten til å bestemme bygselmannen på Skjøltvet. Det er tydelig at Aaserfolkene eier Skjøltvet.

I 1644 ser vi at da har de 2 sønner av Birgittes første ekteskap med Rolv Aslachsen, Amund og Aslach Rolvssønner, tatt en del av sin farsarv ut av fellesboet med 15 lispund hver: Amund Rolvsen eier 15 lispund i Holt, Enebakk, og Aslach eier 10 lispund i Schiørtued, Eidsberg og 5 lispund i Fischerud, Trøgstad. i 1653 har de øket sitt gods med 7½ lispund hver i Aaser og 1¼ i Ubberud. I 1661 har Amund overdratt sin del i Aaser til Aslach, som da blir eier av 15 lispund av sin fedrene gård. Aslach bor da på Grøtvedt, Amund på Holt.

Olluff eier i 1644, ifølge gårdshistorien for Askim, 1 skippund 7 lispund i Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad. Dette oppgis å være arv etter hans far, Iffuer Sjøfarsen, som i henhold til gårdshistorien døde det året. 12½ lispund i Hærslet, Hærland, blir også betegnet som hans odelsgods. Dertil kommer parter i andre gårder i og utenfor Askim, som stadig veksler og nærmest gir inntrykk av å være et slags byttemiddel.

Dette er delvis feil, da hans far døde i 1647.
«Koppskatten» i 1645 viser:
«Ifuer Setter och Hans quinde».

For Aaser viser «Koppskatten»:
«Olluf Aaser Hans quinde 1 Dreng och 3 quindfolch».
Olluff betaler ½ dlr. i skatt.

I følge skattematrikkelen for 1647 driver nå Olluff både Aaser og Søndre Sætter:
«Olluff Aaser 1½ pund.
Aslag Egeberg i Trøgstadsogen 15 lispund.
Byger bunden selff».
Olluff betaler 7 dr. i skatt. Aaser har nå blitt dragonkvarter.

«Olluff Setter 1 pund 9 lispundt.
Trøgstad presteboll 1 fiernding.
Byger bunden selff.»
Olluff betaler her 6½ dr. i skatt.

Videre eier han en part i Herslett:
«Hans Herslett,
Aschim prestboll 2 lb.
Olluff Aaser ibm. ½ pund.
Bygger Olluff Aaser.»

I 1648 blir Olluff kalt «Skysskaffer» og slipper med ½ skatt. Men i 1653 må han ut med full skatt.

Av Kvegskattlisten for 1658 ser vi at gården har 3 hester, 22 kuer, 12 sauer, 5 svin og 5 geiter.

22.09.1659 reiste Olluff sak mot Ingvor, Gunner og Dyre Rud angående en hest som Olluffs sønn Rolf hadde tatt imot på Halland (Halden ?), og som skulle settes på fór i Rolfs kvarter. Hesten løp om i Askim, og kom bort. Sist var den hos Jon Herlandsen (?) som da bodde på Fusch, og som nå bor i Trøgstad (HF tingbok nr. 3, folio 22a-22b).

26.09.1660 gikk Gudmund Busterud til sak mot Olluff for et skiftebrev etter Gudmunds farfar, Ole Setter. Olluff Aasers far, Iffuer Setter, var «fierholdsmand» for Gudmunds far og søsken. Det ble fremlagt avkall for arv datert Setter 03.04.1620 fra Oluf Olufsen Flotten og Siver Baadstad til Iffuer Setter (HF tingbok nr. 3, folio 58b).

26.09.1660 gikk Olluff til sak mot Gunner Ruud, Paul Hoff og Hans Ering angående den hest som kom bort, og som etter billetten var innkvartert hos Gunner Rud her i Askim. Dom (HF tingbok nr. 3, folio 59a).

Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:
«Bunde Godtz: Aaser, Olluff paaboer, schylder
    som hand Sielff er Eyendes - Meell 1½ pund.
    Hans Stiffbørn ibm. - 15 Lispund.
Biuger Bunden Sielff.
Skoug Thill Gierdefang Och Brendewed.
1 liden bechequarn bruges ey widere end til Hussbehoff.
Skatter:
    Smør - 9 bz. - 1½ ort
    Korn - 3 Spand - 2½ ort
    Ledingspenge - 4 alb: - 4 alb:
    Foring - ½ dlr. - ½ dlr.
    Pram Arbeidd - 1 dlr. - 1 dlr.»

Manntallet av 1664-66 forteller at Aaser skylder 2 Skippd. og 1 fjerding Miel. Oppsitter: Oluff Iffuersøn, 66 Aar. Sønner: Rolf Oluffsøn, Rytter, 22 Aar. Siophar Oluffsøn, 19 Aar. Anders Oluffsøn, 17 Aar. Rolv Olluffsen rider altså dragon for gården.

Rolf var født i 1642. Han var som nevnt ovenfor innskrevet i det nasjonale rytteri som ble opprettet 28.04.1663, og som siden ble kalt «Dragonregimenter». En rekke gårder i Norge - visstnok 1096 - ble utlagt til «rytter-frigårder» eller Dragonkvarterer. Aaser blir, som nevnt overfor, betegnet «Dragonkvarter» allerede i 1647, så ordningen hadde lenge vært i emning.

Det var nå forresten ikke alltid så morsomt med disse militærforlegningene. Omkring 1660 kom det til en heftig scene mellom Olluff og en sersjant, Jørgen Thrane. Sersjanten mente at Olluff Aasers ord var utilbørlige, og til skade for Thranes ærlige navn og rykte. Sersjanten stevnet Olluff Aaser til tinge, og der vidnet foged Bierings tjener, Bent Jensen, at Olluff hadde sagt til sersjanten: «Her har vært så mange hoffmenn i mitt hus, men aldri haver noen teed seg som du, ditt asen! Får jeg ikke min rett hos Fogden, skal jeg dra inn og klage meg for Stattholderen». Det hadde dog sersjanten liten lyst til å risikere, og lot saken falle (HF tingbok nr. 5, folio 42b-43a).

Ekstrarett i Trøgstad tinglyst 12.06.1669:
Gudmund Buskerud mot Ole Aaser av Askim sokn for noe kopper som Gudmund og hans medarvinger skulde tilkomme i arv etter deres salige bestemor Johanne Iver Setters. 6 vitner: Mikkel Krogedal, Peder Muggeby og en til hadde stjålet kopperet, to kjeler, på Sæter - mens Johanne enda levde.

Olluff nevnes som lagrettemann i Askim praktisk talt hvert år fra 25.05.1650 til 24.08.1669.

05.08.1669 skjøter Gunnar Lier med flere 11½ lispund uten bøgsel i Aaser mot 47 Rdl. 2 ort. Skjøtet ble tinglyst 17.03.1670 (HF tingbok nr. 11, folio 19b).

17.03.1670 ble det tinglyst et avkall fra Amund Holt og Aslach Grøtvedt til deres stefar Olluff for alt løsøre som tilfalt dem etter deres salige far, Rolf Aaser. Avkallet er datert Aaser 10.03.1664 (HF tingbok nr. 11, folio 20a).

Skattematrikkelen av 1647 viser at Olluff eide 5 lispd. i Eek (Vestre):
«Jffuer Eeg,
Brønild Schiorten 13 lb.
Trøg Eeg 1½ fr.
Olluff Aaser 1 fr.
Rasmus Gulberg i Esberigsogenn 3½ lispund.
Bygger huer sitt.»
Trøg brukte sin part, og Iffuer brukte de 3 andre.

I 1653 har Olluff løst ut Trøg Eeg og Raszmus Gulberg og sitter da som eier av 16 lispd. 26.09.1677 pantsetter Olluff Aaszer sin del av gården, dvs. Vestre Eeg, til Peder Laugesen, «tilholdende på Trøgstad prestegaard», for hans fedrenearv på 52 Rdl., som Olluff har hatt i vergemål. Pantebrevet ble tinglyst 03.11.1677 (HF tingbok nr. 17, folio 22a). Det ser forresten ut til at Olluff allerede i 1671 har lånt disse pengene av Peder Laugesen, men at han allerede året etter har betalt dem tilbake ved hjelp av et nytt lån, som han har opptatt hos Abraham Bøller i Enebakk. I alle fall står Peder Laugesen som eier i 1671, mens Abraham Bøller oppføres som eier fra 1672 til 1677.

15.10.1680 pantsetter Peder Laugesen 16 lispd. i Vestre Eeg til Hr. Christopher Jensen, sogneprest i Eidsberg, for et lån på 50 Rdl. Hr. Christopher selger igjen 5 lispd. til Olluff og 11 lispd. til Israel Trøgsen Eeg, det siste med bøxel over hele gården. 16.11.1684 pantsetter Olluff sine 5 lispd. som brukelig pant i 10 åremål, dvs. 30 år, til Svend Hovin i Spydeberg for et lån på 19 Rdl. Pantebrevet tinglyses 27.06.1685 (HF tingbok nr. 23, folio 13a). Samme dag tinglyser Israel Trøgsen og alle hans søsken deres transport- og kjøpebrev på 11 lispd. med bøxel over 16 lispd., som de har solgt til Svend Hovin i Hovin anneks, Spydeberg.

21.10.1678 ble det holdt åstedssak mellom Aaser og Heller gårder i Askim, ved det gjerde som Aasers besittere hadde satt opp for noen år siden. De innstevnede var Olluf Aaser, Aslach Grødtued, Sjøfar Setter, Rolf og Anders Aaser. Det ble hevdet at også Amund Holt i Enebakk og Elin Hol i Askim burde være stevnet (HF tingbok nr. 18, folio 17b).

Olluff betalte i 1678 «Rostieniste», odelsskatt, den «visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende og proviantskatt. Gården var «Udlagt Till Dragun Frigaard», han behøvde derfor ikke betale leilendingskatt eller bygg- og høy-skatt.
«Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.
Aschim Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
    Olle Aaser med sine børn
        i Aaser - 1½ Schippd. 15 bzr.
        i Sæter - 1 Schippd. 7 Lispd.
        i Herslet - 12½ Lispd.
        i Schiørtued - 4 Lispd.»
            Det skulle betales «1½ Rix ort» i «Dend Naad: paabudne Rostieniste»
            for «huer tønde Hart Korn» omregnet fra «Proprietariernis» landskyld.
    Partene i Seter, Herslet og Schiørtued oppføres som hans odelsgods.
«Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Aschim Sogn:
    Aaser Olluff - Udlagt till Dragun Frigaard
        Smør - 9 bzr. - 1½ ort.
        Korn - 3 spd. [Spand] - 2½ ort.
        Ledingspenge - 4 alb.
        Foring - ½ dlr.
        Pramarbeid - 1 dlr.»
«Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Aschim Sogn:
    Aaser som Olluf paaboer, Schylder
        som Hand Sielf med sine børn och medarfuinger eyer - Thunge 2 phd. 1 fær.
    Besidderen biuger.
    Udlagt till Dragun Frigaard».
«Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Aschim Sogn:
    Aaser Olluf
        ½ quart Roug, ½ setting Huede, 2½ quart Bl: Korn, 3¼ tønne Hafre och 1 kanne Erter».
            (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
«Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Aschim Sogn:
    Aaser Olluf - 2 Schippd. 1 fær. - Schatten: 1 dlr. 12 sh.»

Etter Birgittes død beholder Olluff alt sitt eget gods og blir sittende på Aaser sin livstid ut. Olluffs odelsgods består av: I Sæther, Båstad, 1 skippd. 1 lispd., og i Hærslet, Hærland, 12½ lispd. med bøxel. Dessuten har han tilkjøpt seg en del i Aaser.

I 12 år varte denne ordning. 2 av barna var da døde, nemlig datteren Karij, som var gift til Berger, Hovin sogn, og sønnen Anders. Da begjær Olluff skifte, ettersom han er en gammel og høyst bedaget mann og vil gi fra seg alt til sine barn mot underhold resten av sine dager. Om den alder er riktig, som er oppgitt i Folketellingen av 1664-66, skulle han nå være ca. 84 år. Den 29.06.1682 samler han sine gjenlevende barn og svigerbarn på dragonkvarteret Søndre Aaser for der «et Christeligt och forsuarligt Arfue Schifte, at oprete, Jmellem Hans Børn och Arfuinger»:
«No. 132.
Frands Wilhelm von Folchersamb Kongl: Ma: Welbestalter Maior, ved Dragunerne i Norge och Henrich Simensøn, Suorenschriver udj Heggen och Frøland, udj min absentz och Louglige forfald, Befuldmechtiged Erlig Dytbahr, och Welforstandige Mand, Monsr. Henrich Dirichs: [Altenburg] Wonhaffig paa Quachestad her ibm: sambt Anders Kolstad, och Olle Frøshoel, i Aschimb Sogen boende Giøre Witterligt at Anno Christi 1682 d. 29 Juny Waare Wi efter Venlig Bedenhed, Sambtlige forsamblede, paa Syndre Aasser her ibm, som Er en Draguner Frigaard, Som Olluf Ifuers: nu paaboer, der et Christeligt och forsuarligt Arfue Schifte, at oprete, Jmellem Hans Børn och Arfuinger, som Erre,
    Rolf og Siøphar Ollufs Sønner, Sambt Ellen Ollufsdaatter,
Som Sambtlige Waare her tilstede, Alle gifte och Myndige, Efter d. Faderen Olle Aasser, en gammel och Høj Bedagede Mand, Siine Eiende Midler baade udj Løse och Faste goedz, for sambtlige Siine børn, nu J sit Lefuende Lifue, Wil Afdrage, dog med den bescheed, børnene Sambtlige der imod, Pligtig verres Uden nogen Giensigelse, Hans: Sin Lifs Tid med en Christelig, och forsuarlig Underhold og at forsiunes och forblifue hoes huilchen af børnene hannem lyster, och dj andre at .køre pligtige, at giøre den Hand hoes blifuer fuldkommen wederlaug, Aarligen saa lenge det gued Behager, Hand Lefuer, och efter Hans Dødelige afgang, Hans: en Christelig och Sømmelig Jordfærd, at Beschiche, Som Dj for gud, och Mennischer wil Verre Bekiendt.
Hafuer Wj och da, til Boens Løsøere, at Registere, Wurdere, och Taxere der efter dend boet schyldige Gield fra Boens Summa afdragen, och tilfulde udlagt, den øfrige Boens formufue, Sambtlige Sødschende Jmellem Lodnet, Broder til Broder Loed och Søster til Søster Loed, och er Boens Formufue bestaaende, i dette Eftermeldende, Nembl:
....
Summa Bedrager denne Boens Løsøre in Allis til
    Penge = 184 Rd. 10 sh.
Der imod er Boed med efterschr. gield behefted, Nemblig
....
Beløber Saa den Boet schyldige Gield, til
    Penge = 23 Rd. 2 mark.
Naar af Boens Formufes Summa afdragis blifuer igien den Dannemandz Børn Jmellem til Deeling til
    Penge = 160 Rd. 2 mark 10 sh.
Huer af kommer paa
    Broderloed = 64 Rd. 11½ sh.
    Paa Søsterloed = 32 Rd. 3 mark 5½ sh.
....
Odels - och Pandtegoeds.
    i Aaser Odelsgoeds - 17 Lispd:
    i Setter Odelsgoeds - 18 Lispd:
    i Herslet Odelsgoeds - 12½ Lispd.
        Alt med bøxsel = 2 Schipd: 7½ Lispd:
som saaledis er Dennem imellem Lodnet:
Rolf Aaser i Aaser - 6 Lispd. 3 R.
                  i Setter - 7 Lispd. 1 R. 2 Bzr.
                  i Herslet - 1 fierding.
        = 19 Lispd. 2 bzr.
Siøphar Setter i Aaser - 6 Lispd. 3 R.
                       i Setter - 7 Lispd. 1 R. 2 Bzr.
                       i Herslet - 1 fierding.
        = 19 Lispd. 2 bzr.
Ellen Hoel i Aaser - 3 Lispd. 1½ Rem.
                  i Setter - 3½ Lispd. 5½ Bzr.
                  i Herslet - 2½ Lispd.
        = 9½ Lispd. 1 bzr.
....
Pandtegoedz i Setter = 9 Lispd. uden bøxsel, huoraf til Børnene
    Rolf Aaser - 3½ Lispd. 3 bzr.
    Siøphar Setter - 3½ Lispd. 3 bzr.
    Ellen Hoel - 1½ Lispd. 1 R. 1½ bzr.
Blift ofr 1½ bzr. som for sin Ringhed derfor ej kand Mellem Lodnes
....
Den gamle och Højbedagede fader, Olle Ifuersen Aaser, tilspurdt, om Hand Wille forblifue Hoes Sambtlige Siine Børn efter Aduinant, gaf til giensuar at wille forblifue Hoes sin Søn Siøphar Setter, och dj Andre tuende Hans Børn at giøre Hans: wederlag pro Quota.
....
Belangende faderens Aasæde Setter i Baadstadsogen, tilkommer det den ældste Hans Søn, Rolf Ollufsen Aaser, til Brug och Besidelse Jmod Første bøxsel, Tredie Aars tage och Aarlige Landschyldz ydelse, til dj Andre Hans Sødschende efter Norgis Loug.
Saaledis paa Samme Schifte pasherit och wed Lodder, Deelit och gouget(?), Supra indført, Testeris, Wender Woris Hendir, och Zignetters Undertrøchelse,
Actum Anno ex Die Loco ut Supra».

Birgitte Aslachsdatters 2 sønner i hennes 1. ekteskap med Rolv Aslachsen, Amund Rolvsen på Holt, Enebakk, og Aslach Rolvsen på Grøtvedt Nordre, Askim, ønsket samtidig å få oppgjør av sine halvsøsken for den arv som tilkom dem etter deres 2 avdøde halvsøsken, Anders og Karij. Dette ønske ble straks tatt til følge. 1