Hans Larsen Sandøre
(1692..1699)-1780

       
   

Hans Larsen Sandøre. Født mellom 1692 og 1699. Død 1780 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR).
Gift Anna Jonsdatter. Født omkring 1704 på Langnes Nordre, Tromsøysund (TR).
Død 1776 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR).
Begravet 26.05.1776 i Balsfjord (TR). 1
Lars Hansen Sandøre. Fæstebonde og fisker.
Født mellom 1733 og 1741.
Død 1810 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR).
Begravet 29.07.1810 i Balsfjord (TR). 2
Marrit Hansdatter Sandøre. Født omkring 1741.
Elen Hansdatter Sandøre. Født omkring 1743.

Biografi - Biography

Født mellom 1692 og 1699.
Levde 1769 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR).
Død 1780 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR).
Begravet 09.04.1780 i Balsfjord (TR). 3

    Det er usikkert når Hans ble født, da kildene divergerer når det gjelder hans alder:
- Et «Siele Register» fra 1769 oppgir at Hans da er 70 år gammel, dvs. født ca. 1699.
- Når han dør i 1780 oppgis hans alder til 88 år, dvs. født ca. 1692.
Han var neppe så gammel som oppgitt da han døde da deres barn er født fra begynnelse av 1730-årene og utover.

    Magelssen hevder i «Balsfjords bygdebok» at Hans kom fra Salten. Anders Ole Hauglid skriver imidlertid i «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» at det er usikkert hvor Hans og kona kom fra, likeså om han kan ha vært i slekt med de andre nordmennene som kom samtidig.

    Vi finner imidlertid følgende interessante innførsel i kirkeboken 19.02.1785:


    "
Kirkebok Tromsø nr. 3, 1779-96: 1785 «Trolovede og Copuledere», folio 110.

    «Anno 1785 - 19 Februar:
  Trolovet Ungkrl Morten Andersen med Pigen Ane Catharina Hemmingsdtr Tennæs.
  Sponsores: Lars Hansen Sandøren og Ola Andersen Tennæs,
  som vidne at disse Trolovede var Hinanden i 2det og 3die Slægtskabs Leed forbunden
    og derfor erholdet Kongel. Ægteskabs Bevilling» (Kirkebok 1779-96, folio 110).
- Morten (født 1733-43) var sønn til Anders Andersen Tennæs (ca. 1706-1777) som kom fra Vanvikan i Leksvik og Malene Larsdatter (ca. 1709-1789). Hans farforeldre er ikke kjente, hans morforeldre var Lars Olsen Tennæs (ca. 1672-1759) og Marith Baardsdatter (død ca. 1751).
- Anne Cathrina (født 1762) var datter til Hemming Haagensen Thomasjord (ca. 1732-1799) og Marrit Hansdatter (født ca. 1741). Hennes farforeldre var Haagen Gautesen Kalsletten (ca. 1690-ca. 1753) og Ellen Hansdatter (født ca. 1691). Hennes morforeldre var Hans Larsen Sandøre (ca. 1692/99-1780) og Anna Jonsdatter (ca. 1704-1776).
- 2 generasjoner tilbake finner vi altså at Mortens farfar het Anders. Mortens farmor er ukjent, men hun bodde antagelig i Vanvikan i Leksvik. Hans morforeldre var Lars Olsen og Marith Baardsdatter på Tennæs.
- Motsvarende vil «3die Slægtskabs Leed» tilbake på Ane Catharinas side peke ut oldefedre som het Gaute, Hans Andersen Findnes Søndre (ca. 1659-ca. 1708) som var far til Ellen Hansdatter på Kalsletten, Lars og Jon. Blandt oldemødrene kjenner vi kun Johanna (ca. 1660-1756), datter til Rynild Hemmingsen Sandnes og gift med Hans Andersen.
- Det er ikke trolig at Hans Larsen på Sandøre var sønn til Lars Olsen på Tennæs i et tidligere ekteskap, alternativt født utenfor ekteskap! I 1702 finner vi Lars Olsen på Sør-Langnes, uten at barn oppgis.
- Samtidig kan ingen av oldefedrene til Ane Catharina (Gaute, Hans, Lars og Jon) være identiske med Mortens farfar, Anders.
- Det er derfor trolig at det må være Mortens ukjente farmor som er identisk med mor til Haagen Gautesen, Hans Larsen eller Anna Jonsdatter.

    Det er imidlertid mulig at Hans er oppvokst på Ytre Selnes (Stornes), noe Alvin Andreassen antyder i en artikkel om «Balsnes og Sletta i eldre tider» i Yggdrasil nr. 2, 2003.
    I manntallet fra 1702 finner vi her fostersønnen Hans Larsen, 6 år gammel:

    "
Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 176.

    «Endog findes Effter Skrefne Udj Helgøe Tingsted og Hører til Tromsøe Sogn og Menighed:
...
Opsid: eller Leyl: Stand og Vilkor:
    fattige skyldfolch her Nord.
Gaardernis eller pladssernis Nafne:
    Selnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne: - Deris Alder:
    Christopher Gunderßen: - 62.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
    Jon Christopherß: - 22.
    Jens Christopherß: - 16.
    Gunder Christopherß: - 12.
Tieniste Karle og Drengis Nafne - Deris Alder:
    fostersøn Hans Larß: - 6.»
Christopher var sønn til degnen Gunder Larsen (Laursen) på Sør-Langnes. Han var 21 år i 1666, og hadde kommet til Selnes i 1675 hvor han satt som bruker av en stor gård i mange år.

    Skiftet etter Hans Larsens forstermor, Maren Jacobsdatter, som ble avholdt på Selnes i Balsfjord 30.06.1712, avdekker en familietragedie. Fosterforeldrene til denne Hans Larsen viser seg å være både hans far- og mor-foreldre, han var deres «Sønne og Datter Børn». Foreldrene, som altså var søsken, hadde begått blodskam noe som den gang, på 1690-tallet, ble straffet med døden! Sønnen het Lars, men søsterens navn får vi aldri vite, da de bevarte Justisprotokollene ikke går så langt tilbake i tiden:

    "
Skifteprotokoll Tromsø nr. 3, 1690-1700 og 1707-13, folio 175a.

    «Anno d. 1712 d= 30 Junj vare Sorenskrifueren Asmus Rosenfeldt samt Bondelensmanden Niels Nielsen Lemming og Hendrich Andersen Balßnes, forsamlede paa Selnes i Balsfiorden udj Christopher Gundersens Boe der sammestedz boede, der at Registere og Vurdere, samt Skifte og Deele hans Boes Meedel der fandis effter forbe[nefn]te Christopher Gundersen hans Sal: Qvinde Maren Jachobsdatter.
    Overværende for ben[efn]te hendis Effterladte Hosbonde,
Saa og deris ihoeb Aflede Børn Nafnlig,
    Joen Christopherß: Boende paa Balsnæs,
    Jens Christophersen og Gift,
    Gunder Christopherß: af Alder - 26 Aar
Saa og
    Et Sønne og Datter Børn Nafnlig Hans Larß: hvis forÆldre forhen ere henRettet, og som dette Børnebørn ej Endnu(?) er sielf Myndig Er hans Farfader benefnte Christopher Gundersen anseedt, og tilsadt at vere hans Formynder,
    og befandis Boet af Efterskrefne tilstande
    Registering og Vurdering
....
    Det givt tilsammens 23 dr - 5 mark - 12 skilling
Och som dend Effterlefvende iche var nogen Broderlaad Begierede som Loven Hand forunder, Saa blef da dend anden Part deelet Arfvingerne imellem.
....»
    Faren avsto altså fra sin hustrulodd, fostersønnen Hans fikk samme andel av arven som sine far- og morbrødre. I skiftet nevnes hele 11 melkekyr på gården.

    Sandøra, eller Sannes som det står i de eldste dokumentene, ble tatt i bruk som rydning tidlig i 1730-årene.
    Her, rett utenfor Jegerberget, slo nordmannen Hans Larsen seg ned, visstnok i 1733, og begynte å rydde stedet. Dette fremgår av protokollen fra sommertinget i 1739:

    "
Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 155b-156a.

    «Anno = 1739 d = 10 Junij Blev paa Nor = grundfiord holdet Sommerting, Med samtlige Helgøe tingsteds Almue ved Retten præsiderede Kongl: May'ts: foget Sr Andreas Tønder, samt Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, saa og til Rettens bethienning; ...
    Fogden var inden Retten begierende at forhør angaaende de Nye optagne Rødninger udj Balsfiorden liggende. og hvem samme pladtz haver optaget. Derpaa fremkom Anders Anders: og beretter at hand for 6 aar siden haver begyndt at Røde paa en plads kaldet Tennes liggende tæt Nædre Ved Søen udj bemelte Balsfiord, beretter og at hand uden nogens tilladelse haver fløttet sig did for at Røde, siger og at hans værfader lars Olsen tilligemed ham samme stæd beboer.
    hand udsiger og at hans lars: har og optaget en Rødning kaldet Sandøre, ligger og ved Søen i samme fiord, og haver beboet den udj 6 aar,
    Kahrl Anders: som beboer en plads i samme fiord kaldet Svartnes og ligger Nædre ved Søen, har beboet der udj 6 aar.
    End og beretter hand at Olle Christophersen find har for 6 á 7 aar siden optagen en plads at Rødde liggende insters i fiorden ved Søen, og kaldet Marchenes; fleere der haver Nødt, Eller sid?? sin Rødnings aar Eftter loven findes der iche.»

    Da skyldsetningskommisjonen kom 24.08.1741, kunne de ikke legge fram noe skriftelig bevis for retten til å rydde, men Hans hevdet at fogden Tønder hadde gitt ham lov. Han og familien fikk imidlertid bli på Sandøra.

    Grenseskillet ble satt fra Hamren på den ytre siden til Ingerberget (Jegerberget) på innsiden. Jorden ble funnet å være skrinn og ikke å kunne utbringe fôr til mer enn 2 kyr, og dette selv om man tok skogen til hjelp. Det ble opplyst ved skyldsetningsforretningen, at det var tilstrekkelig bjørkeskog til brensel, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket ble skyldsatt for 12 merker.

    Hans og kona, Anne Jonsdatter [feilaktig skrevet Andersdatter i 1767 og Olsdatter i 1769], fikk 8 barn på stedet. Gjennom senere ekteskap ble denne familien sterkt knyttet til Anders Andersen «Markeneskvænen»'s familie.

    "
Ekstraskatt Senja og Troms fogderi 1765-68. Manntall 1767, M Tromsø og Helgøy menigheter, Tromsø, Sandøre, side 333.

    Ved et skattemanntall i 1767 finner vi Hans og Anne (feilskrevete etternavn Andersdatter) og barna Jan, Hans, Anne, Elen og Sølvie på Sandøre.
    Sønnen Lars ble ikke registrrert i skattelisten, antagelig fordi han gjorde tjeneste i den kongelige dansk-norske marine, noe som han fikk avskjed fra først i 1769.

    Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
    Sandøre
«Brukarar og koner:
    Hans Hans. - 35 [år] og Hst. Susanna Andersd. - 23
Born:
    Beata Hansd. - 1
«Brukarar og koner:
    Hans Lars. - 70 og Hst. Anne Olsd. [feilskrift for Jonsd.] - 72
Born:
    Lars Hans. - 36, Anne - 40, Solvie - 23
Tenarar:
    Hendrich Ols. - 13».

    Hans Larsen Sandøre døde våren 1780, han oppgis å være 88 år gammel.
«Dom: post Pasc 2 (2. søndag etter påske) Hans Lars. Sandøre 88».

    Skifte etter Hans ble avholdt 20.09.1780:


    "
Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 8 (skifteutlodningsprotokoll nr. 143), 1776-85 folio 82b.

    «Anno 1780 den 20de September, er skiftet bleven Sluttet med udtag efter afdøde Hans Larsøn, boende paa gaarden Sandøre i Tromsøe Meenighed og Heløe Tinglaw. Denne var Enkemand og altsaa død i Eenkig Stand, men haver følgende Børn efter Sig:
1, Lars Hansen Myndig.
2, Hans Hansen, myndig.
3, Jan Hansen Død, men har en u-myndig Datter efter Sig Namnlig Anna Jansdatter. –
4, Anna Martha, gift med Erich Christophersen.
5, Marit, gift med Hemming Haagensen.
6, Ellen, gift med Johannes Andersen.
7de Anna, gift med Hans Hansen(?) og
8de, Abelona, gift med Bastian Torkelsen. –
    Dette Boets Registerede Løsøre Beløber, til den Summa 27 rd. –
...».

    Bruket ble delt mellom hans 2 sønner, Lars som fikk 8 merker og Hans som fikk 4 merker. Sønnene er begge brukere i 1787. 4

 

  1. Kirkebok Tromsø 1753-1778, folio 72.
  2. Kirkebok Tromsø 1806-21: Begravede, folio 829.
  3. Kirkebok Tromsø 1779-1796, folio 153.
  4. Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, folio 176. Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 3, 1690-1713, folio 175; nr. 8 (skifteutlodningsprotokoll nr. 143), 1776-85 folio 82b. Tingbøker for Senja og Tromsø, Helgø tingsted, nr. 2, 1729-44, folio 155b-156a (Justisprotokoll Helgøy tingsted 1739 - folio 291-92, transkribert av Nord-Troms Museum). Ekstraskatt Senja og Troms fogderi 1765-68. Manntall 1767, M Tromsø og Helgøy menigheter, Tromsø, Sandøre, side 333. «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 15. august 1769, avskrevet i 1955 ved Statsarkivet i Tromsø. N. S. Magelssen og Peter A. Larssen: Balsfjords bygdebok, 1925, side 106. Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 99, 278. Per Inge Nilsen: Waldemar Wilhelmsen's forfedre. Alvin Andreassen: «Balsnes og Sletta i eldre tider», Yggdrasil nr. 2, 2003.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16