Biografi - Biography

Født 1646 på Skrikerud Nordre, Trøgstad (ØF).
Døpt 25.01.1646 i Trøgstad (ØF). 3
Flyttet 1682 fra Skrikerud Nordre, Trøgstad (ØF) til Dramstad, Askim (ØF).
Død 1739 på Dramstad, Askim (ØF).
Begravet 15.10.1739 i Askim (ØF). 4

Martha Østensvig skriver i Gårdshistorie for Askim, Bind 1:
    "Knud Biørnsen var født i 1633. Han var altså nesten 50 år da han kom til Dramstad. Hvor han kom fra, er et åpent spørsmål, men Askim-mann var han neppe. Han var en velstående mann, og han eide adskillig jordegods utenom Dramstad, så som Nedre Holter, Dæli m.m. - Knud ble gift med Kari Knudsdatter Store Hoel, datter av Knud Olsen Hoel og Ellen Olsdtr. Aaser. Hun var født ca. 1665, ca. 32 år yngre enn Knud. - Når Knud i et dokument kaller Karis bror Steener Knudsen Hoel «Min Kiære Broder», så er det ikke helt riktig. Steener er hans hustrus bror. Men man tok det ikke alltid så nøye med titlene den gang, når det gjaldt beslektede og besvogrede."
    Hans alder baserte Martha Østensvig på innførselen i kirkeboken når Knud dør i 1739 hvor hans alder oppgis å være 106 år og syv måneder!

    22.09.1699 solgte Knud 10 lispund i Nordre Skrikerud i Trøgstad til Oluf Smedsen på Søndre Langsætter for 50 riksdaler. Det fremgår av skjøtet at han hadde arvet parten etter sine foreldre:
    «No = 389:/
    Kiendis ieg Knud Biørnsen boende paa Drambstad i Askimb Sogen, oc Hermed for alle giør vitterlig, at ieg med min Kiere Hustru Karen Knudsdatters Videnskab och hafuer Saalt och afhendt fra mig och alle voris Arfuinger til Erlig och forstandige Mand Olluf Smedsen bohafftig paa Søndre Langsetter i Trøgstad Sogen
    Et Half Skippd Aarlige Landschyld Jordegang i Nordre Skrigerud i Trøgstad Sogen
som mig arfuelig er tilfalden effter mine Sahl. Forældre,
    Hvilchen forschefne Jordepart med al tilligende Herlighed vere Sig Agger, Eng, Skov, March, Fischevand och Fægang, Vot och Tørdt till Fields och Fiære som nu tilliger och af Arilds Tid med Rette tillige Bør, intet Undtagen ved Huad Nafn det Nefnis Kand, bmte. Olle Svendsen Hans Kiere Hustru Kari Tordsdatter Børn och arfr. effter Dags skal Følge, Niude, Bruge och Beholde, til Evindelig Odel och Eyendomb af mig och mine U-paa Amlib(?), at giøre Sig saa Nøttig och gafnlig som de best Vil och Kand, paa lige Condition mine Sahl. Forældre det fult hafuer, oc mig arfuelig er tilfalden oc er mig for samme ½ Skippd Tunge eller 10 Lbs med Bøxel udj Bmte. Skrigerud Betalt effter mit Egit Nøye 50 Rdl Courant, huorfor ieg ... dette Kiøb skal forblifue hans fulde Hiemmelsmand och holde Ham och Hans arfr. af mig och mine Schadisløs uden argeligt i alle och tenkelige maader,
    disse til Vitterlighed hafuer ieg mit Sædvanlige Zignete hermed Undertrøgt och Venlig tilbeden de 2de Laugsmænd Suend Schofuag oc Matis ..levand sine Troverdige Vidner med deris Zigenter et bekrefte.
    Datum Drambstad d = 22 Sept 1699.»

Knud ble født på Nordre Skrikerud i Trøgstad og døpt 25.01.1646:
    «Septuagésima - Baptizati: Biørn Schrigeruds Barn. N. Knud».
Han ble altså 93 år og ni måneder gammel.

    Knuds foreldre var Biørn Amundsen og Anne Erichsdatter. De eide hele Nordre Skrikerud, som hadde en landskyld på 1 skippund 7½ lispund tunge eller korn. 01.01.1662 ga Bjørn Skrikerud bygselbrev på halve gården, 13½ lispund, til eldstesønnen Amund. Bjørn døde i desember 1667, 68 år gammel. I 1672 sto brødrene Knud og Amund sammen oppført med 10 lispund i Nordre Skrikerud. I 1678 hadde Amund og enken, brødrenes mor, tilsammen 1 skippund 2½ lispund i gården, mens Knud alene skattet for de resterende 5 lispund.
    Fra 1669 hadde Knud tjent som soldat i kaptein Nicolaus Abraham von Möstichens kompani, der han sto i legdet for Nordre Skrikerud og Skjærungrud. Under Gyldenløvefeiden (1675-79) tjente han som gefreider, en menig soldat som hadde lederansvar for en patrulje med fotfolk. De svenske troppene var i hovedsak bundet opp lenger sør, slik at de dansk-norske styrkene kunne føre regelrett angrepskrig med flere blodige felttog i Båhuslän. Også Dalsland og vestre Värmland ble utsatt for plyndring og nedbrenning av gårder. Det er svært sannsynlig at Knud deltok i disse toktene. Svenske tropper svarte med sporadiske innfall i de norske grensestrøkene, og jordebøkene for Aurskog og Høland viser at flere gårder der ble brent ned.
    Knud ble dimittert i 1680, og giftet seg kort tid senere med Karen, datter til Knud Olluffsen og Elen Olluffsdatter på Store Hoel. Begge foreldrene stammet fra et gammelt bondearistokrati i Askim. Knud trengte en gård, men Store Hoel ble brukt av svogeren Steener Knudsen. 07.01.1682 fikk han imidlertid bygselseddel på Dramstad av Hans Pedersen Mule.

    Dramstad nevnes første gang i 1593-94, i Bygningsskatten til Akershus, et skattemanntall som vi finner i Lensregnskapene fra Axel Gyldenstjernes stattholdertid i Norge, 1588-1601. Det var en skatt som den byggeglade konge, Christian den 4. lot utskrive for å bestride utgiftene til istandsettelse av Akershus slott og festning. Den skatten ble utskrevet hvert år så lenge arbeidet sto på, og er ofte den beste hjelp til å finne frem til de skiftende eiere i en tid med sparsomme kilder.
    Gården betegnes da som halvgård, og eieren Erland Dramstad skal betale 30 skilling pr. år eller termin, taksten for halvgårder. Men i 1604 har gården blitt helgård, den er opphøyet til høyeste skatteklasse, og bygningsskatten er nå 60 skilling.
    Erland nevnes som lagrettesmann i Askim 08.01.1611. Og i 1617-18 nevnes han blant odelsbønder i Askim.

    I Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted:
    «OdellsBønnder aff Aschimb Prestegielld, Angiffuett deris Odell och Pannttegoeds, som de ere Eigennde och Raadigh, som effterfølger:
Ehrland Drambstad
    Wdj Guim? i Kroer? [anneks til Follo fogderi] sogenn - pantegoeds - ½ pd
    Wdj Drambstad - odellsgoeds - 1 frg
    Wdj Berger i Trøgstadsogen - odelsgoeds - 1½ lpd».

    Senere figurerer hans navn i de forskjellige skattelister til og med 1639. Da møter vi ham for siste gang, han døde antagelig det året.

    Samme år kommer en ny bruker til Dramstad, Bottolf eller Bottel Gulbrandsen. Han var i 30-års-alderen og sønn til Gulbrand Hallesen og Asbjør Hansdatter på Botner i Høland. Han er altså bror til «vår» ane Halle Gulbrandsen Kjeserud. Hans mor, Asbjør, giftet seg annen gang med Mathis Eidareng i Askim, som derved ble stedfar til Bottolf. Bottolf står i 1638 som eier av ½ skippund i Botner og 1 skippund i Smidtzrud i Eidsvoll.
    Bottolf kom til Dramstad i 1639. I 1645 står han oppført i koppskatt-listen med sin «qvinde» og en pige, og han skal betale 8 skilling for hver. I 1647 står han som bruker av gården som har en skyld på 1 skippd 1 lispd Tunge. Eieren er sognepresten i Eidsberg, Hr. Hans Mule, som også er bøxelrådig. Hr. Hans har sans for økonomi, han var en betydelig jorddrott, og han lot nødig noen anledning gå fra seg til å øke sitt jordegods. Sannsynligvis har han kjøpt gården av eller etter Erland i 1639.
    Ved manntallet i 1663-66 var Dramstad en fullgård på 1 skippund 1 lispund «Miel». Botolph Gulbrandsøn var oppsitter og 58 år gammel. På gården hadde han en tjenestedreng som var soldat og 18 år gammel.
    Bottolf ble sittende som bygselmann på Dramstad det meste av sin levetid, dvs. i mer enn 40 år. Men han var godt situert, og han forsto å skaffe seg jordegods der det var å få. I 1682 flytter Bottolf fra Dramstad for godt.

    Herr Hans Mule døde i 1667, og ved skiftet etter ham gikk gården Dramstad over til hans to dattersønner, Svend og Hans Pederssønner Krogstad. Deres mor var gift med Hr. Peder Svendsen, sogneprest til Kraakstad i Akershus. Begge sønnene kalte seg Krogstad, idet de tok navnet etter sognet, som prestesønner ofte gjorde. Hr. Hans hadde også datteren Anna Mule. Disse hadde alle odelsrett til Dramstad.

    Knud var Bottolf Gulbrandsens etterfølger som bruker av Dramstad. Han fikk bygselseddel på Dramstads samlede skyld på 1 skippund 1 lispund den 07.01.1682 av Hans Pedersen Krogstad, som for anledningen underskriver seg med sin mors navn, Mule. Bygselseddelen ble først tinglyst drøyt 8 år senere, den 22.10.1690 (HF tingbok nr. 25, folio 49a).

    Ikke lenge etter pantsetter Hans Pedersen eiendommen til Knud. Men Hans Pedersen døde uten å ha innløst pantet, og den 10.05.1709 solgte hans bror, Svend Pedersen, hans sønn, Peder Svendsen, hans to døtre, Sidsel og Petternelle Svendsdøtre, samt Hr. Christen Stud på sin hustru, Margrethe Christophersdatter Nannestads vegne, odelsretten til Dramstad til den «Erlige og forstandige Mand, Knud Biørnszen Dramstad, til Evig Odell och Eyendom». Dermed gikk Dramstad ut av Mulefamilien (HF pantebok nr. 2, folio 73):
    «Kiendis Jeg Svend Pederszøn och mine trende Børn, nafnlig Peder Svendszøn, Sidsel og Petternelle Svendsdøtre, och hermed for alle vitterligt giør, at vi af velberaad Hue haver afhendt og overlat, Som vi hermed aldelis afhender og overlader fra os og voris Arvinger, och
    til Ehrlig og Velforstandige Mand Knud Biørnszøn, Dramstad i Aschim Sogn beliggende,
som var min Sal. Broder Hans Pederszøns Sande Odel, som han til den Ehrlige og forstandige Mand Knud Biørnszøn Dramstad pantsat haver, hvorfor atter benevnte Knud Biørnszøn hafver os fornøyd och betalt effter voris Accord, hvorimod vi Kiender os ingen videre ret, lod eller dehl udj forn[evn]te Dramstad, mens schal och maa her effter dags følge meernev[n]te Knud Biørnszøn Dramstad, og hans Arvinger till Evig Odell och Eyendom, u-på Anket i alle Maader, og des til Bekrefftelse under voris hender og Zignette Underschrivelse og pensettelse, och have vi til des ydermere stadfestelse begiæret den Ærværdige Hædelige og Vellærde Mand Hr. Christen Stud, Sougne Præst til Edsbergs Meenighed med os til Vitterlighed at Underschrive, som och paa Kiærestes Margrete Christoffers Datters Veigne, som en Odelsbaaren og af samme Arvelinie dette tillader at forblive til Knut Biørnszøn paa hans Veigne U-paataldt i alle maader samt och venligen ombedis tvende Ehrlige Danne-Mænd, Nafnlig Mathis Bekkevard och Smed Skovæg til Vitterlighed med os at ville underschrive.
                                   Actum Dramstad d: 10 May Anno 1709.
        Svend Pederszøn Krogstad - Christen Stud L. S. - Peder Svendszøn Eg.hd.

    Offentlig lest og publiceret paa Vestre Askims Tingstue til Almindelig Sagetingsholdelse i Askims Sougen d: 9 July Ao 1709
                                           testerer
                                   Peder Børgesøn».

25.06.1686 blir Amund Holter og Knud Dramstad tilforordnet å lønne skyss-skafferen i ett år (HF tingbok nr. 22, folio 24a).

22.09.1695 selger Knud sin hustrus arvelodd etter foreldrene, 8 lispund i Store Hoel til hennes bror, Steener Knudsen.

I 1696 selger Oluf Langsætter i Trøgstad hele gården Nedre Holter til Knud. I 1736 skjenker Knud 10 lispund av gården til sin dattermann, Lars Evensen Torp.

På Dæli hadde det kommet en ny bruker etter Christopher i 1681. Alf Tordsen fikk bygselsseddel av Iffuer Børgesens arvinger i 1683. Han ble der i mange år, enda bygselsseddelen måtte vente 20 år på sin tinglysning (HF tingbok nr. 32, folio 84a).

Knud kjøpte Dæli, som hadde en skyld på 1½ skippund av Hans Andersen Henstad den 22.09.1699. Han hadde i sin tur kjøpt gården 02.08.1699 av en av Iffuer Børgesen Fredrikstads arvinger, Magdalena Madsdatter. Salget ble tinglyst 21.10.1699 (HF tingbok nr. 31, folio 28a, og pantebok nr. 1, folio 179):
-->>> Transkriber.

Da bygselsterminen for Alf utløp i 1703, viste det seg ved besiktigelsen av eiendommen at Alf slett ikke hadde holdt hus og gård i tilbørlig hevd og stand. Kanskje var det ikke så greit for ham, vi skal huske at gården hadde ligget «Øde» i et par år kort før Alf overtok, så det skulle vel noe til å få den på fote igjen. I 1683 hadde han mistet sin hustru, og ble sittende igjen med 2 små barn. Knud fornyet hans bygselsseddel og påla ham å sette husene i stand og i det hele tatt få orden på sakene. Gården ble atter besiktiget i 1704, men da det viste seg at Alf ikke hadde gjort noe som helst i retning av forbedringer, mistet Knud tålmodigheten og tok ut stevning mot Alf for hans forsømmelighets skyld. I de noen og tyve år han hadde bygslet gården, hadde han «mere fordervet den enn forbedret den». Alf ble meget ulykkelig og bad pent om å få beholde bygselen, og Knud var rimelig nok til å gå med på det inntil videre. Alf skulle få bruke halve gården til faredag 1706 mot å betale landskyld og skatter, men så måtte han ryddiggjøre den helt og holdent. Den pålagte åbod som ved besiktigelsen i 1703 var taksert til 79 rdl. 1 ort, ettergav Knud ham helt og holdent (HF tingbok nr. 32, folio 121b-122a). Alf blir ofte nevnt som lagrettesmann i Askim.

Knud bodde aldri selv på Dæli, men bygslet bort gården, først til Alf, senere til Søren Andersen, Søren Tambur, som han ble kalt fordi han i krigens tid hadde vært trommeslager i hæren. Søren mistet sin hustru i 1717 og ble sittende igjen med 3 små barn. I 1719 er han «fraflyttet i fattigdom», står det, med en gjeld på 25 rdl. 92 sk. Samme år døde han, og det er skifte etter ham 20.03.1719. Så kommer en ny bruker, Truels Joensen, og han blir der helt til han dør i 1741, 62 år og 5 måneder gammel.

I 1711 nevnes Knud i «Skoskatten» med «Sin Hustrue oc 1 Søn, Soldat», samt 1 tjenestepige, som har 3 Dlr. i årslønn. Dette ga 18 Skilling i «Skoskatt», dvs. 3 Skilling pr. sko for 6 sko eller 3 par sko. Sønnen slapp skatt da han var soldat. Dertil fikk man betale 48 Skilling i skatt, motsvarende 1/6-del av tjenestepikens årslønn. Når ikke datteren nevnes, kommer det vel av at hun alt er gift og har flyttet hjemmefra.

I 1712 må Knud betale 18 Dlr. i Krigsstyr, det var en sum som det stod respekt av. Neppe noen i hele Askim hadde større skatt.

Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for
«Aschim Præstegield - Fulde Gaarder»:
«No:
    28.
Gaarde Navne:
    Dramstad.
Opsiders Tall:
    Knud Bjørnsen.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Selv ejer.
Skoug og Sæter:
    Skoug til Brændeved og Gierdesfang.
Situation og Beleilighed:
    I Østlien og meddelmaadig Winding.
Sæd:
    4 Skjepper Bl: Korn - 10 tønner Hafre - ½ Setting Hvede - 1 Setting Lin og Hamp.
Høe-avling:
    16 Læs.
Hæster og Creaturer:
    2 Hæster - 9 Creat: - 8 Souger.
Taxt efter Gammel Matricul:
    1 Skippd. 1 Lispd.
Forhøyet:
    1½ Lispd.»

    Knud Biørnsen var en fysisk kraft, og det var som om årene ikke bet på ham. Han brukte selv gården Dramstad til han var 90 år gammel. Da skjenker han og hans hustru denne gård til deres sønn Erich Knudsen, og gården Nedre Holter til deres datter, Olaug. I gavebrevet, som er utstedt 18.07.1736, forbeholder de seg å bli boende på Dramstad til sin død, men uten å falle noen til byrde:
    «Underskrevne og Forseiglede Knud Biørnsen Dramstad og min Hustru begge ere Aldrige folch, at vi ikke længere med Gaards Brug Os Kand befatte, Og vi udj voris Ægteskab ere velsignede med 2de Børn, Erik Knudsen Dramstad og Olaug Knudsdaatter gift med Lars Evensen Torp, har vi besluttet for lods at hengive til bemelte vore Børn effterschrevne af vores Ejende Jordgods, nembl:
    til Sønnen gaarden Dramstad, som vi paaboer, af Skyld 1 Skippd. 1 Lispd. med bøxel, og
    til voris Datter Mand et Halft Skippd. med bøxel udj gaarden Nedre Holter,
dog med de Conditioner at Vi for Vores leve tid vil have vores til hold hos Sønnen, Erik Knudsen, alligevel at hverken hand eller Datter Manden legger noget til, til Vores erhold, effterdj vi uden des har selv noget vi kan leve udaf.
    Da som saadan gave udaf os paa begge sider med vores frivillie er skeed, til staaer Jeg hermed at de 10 Lispund udj gaarden Nedre Holter med alle sine tilliggende og underhørende herligheder indtet undtagen skal følge oc tilhøre Min Kiære Svoger Lars Evensen Torp hans hustru min Daatter Olaug Knudsdaatter deres Børn og sande Arvinger til fuldkommen Odel, Arv og Ejendom, ligesom jeg og samme 10 Lispd. i gaarden Nedre Holter Over hændelig tid har været ejende og er Raadig, alt uden paa Anche af Mig min Hustrue saavelsom vores Søn effterdj Hand som melt er skeed Vederlaug herimod for en Sønne Part, hvilket Jeg herved tilstaaer og Bekrefter under mit bokstaverede navn og hostrøchte Signette, og venligen til bedt de 2de forstandige Danne-mænd, Nembl: Min Kiære broder Steener Knudsen Hoel og Ole Torp det med mig til Vitterlighed at forseigle.
      Datum Dramstad den 18. februar 1736.
                              K: B: S: D:

              Til Vitterlighed effter Begier:
    Steener Knudsens segl. - Ole Torps segl.»

5

Knud Biørnsen Dramstad levde enda i 3½ år og døde i 1739, 93 år gammel.

Kirkeboken oppgir da feilaktig at han er 106 år og 7 måneder gammel:
«d 15de Octobr Knud Biørnsøn Dramstad 106 aar og 7 Maaneder gl.»

    På flere steder oppgis i «Gårdshistorie for Askim» at hans datter, Olaug, døde i 1739:
«Ved Knuds og hans hustrus død var det datteren Olaug og hennes mann som arvet Dæli. De var barnløse, og da Olaug døde i 1739, ble gården Dæli utlagt til hennes bror, Erich Knudsen for 300 rdl. (bind I, side 580)».
    Dette kan ikke være korrekt.
- I realregisteret anføres at:
    «1739 d 23et Oct: er Eric Knudsen ved Skifte effter Olaug Torp udl. denne Gaard for 300 Rdl.»,
med henvisning til pantebok nr. 4, folio 257. Inneholdet i panteboken er vanskelig å tyde, men Olaug omtales som
    «Sal: Lars Torpes effterleverske ... veigne som Arv ... effter Salige Knud Biørnsen Dramstad ...».
    Jeg tror at Oloug fortsatt levde ved dette skifte, men at hun overga sitt bo til sin bror Erich.
- «Lars Evensen Torp» døde i 1738, 60 år gammel, og ble begravet «Dom: Misericórd:»,
  dvs. 2. søndag etter påske eller 20.04.1738 (kirkebok Trøgstad nr. 3, folio 132).
- Jeg har ikke funnet når Olaug døde eller om hun, etter mannens død, flyttet til sin bror, Erich.
- Erichs mor, Karen Knudsdatter, døde først i 1743 så det omtalte skiftet ble holdt efter at Knud døde. 6