Erich Joensen Østereng
1586?-1666
|
f
Joen E. Brandsrud Vestre. Død omkring 1637 på Brandsrud Vestre, Eidsberg (ØF). |
|||
|
Erich Joensen Østereng. Født omkring 1586. Død 1666 på Skrikerud Nordre, Trøgstad (ØF). |
|||
|
Gift |
. | ||
|
Anne Erichsdatter Østereng.
Født omkring 1612.
Død 1691 på Skrikerud Nordre, Trøgstad (ØF). Begravet 29.09.1691 i Trøgstad (ØF). 1 |
|||
Født omkring 1586.
Levde fra 1616 til 1661 på Østereng, Eidsberg (ØF).
Død 1666 på Skrikerud Nordre, Trøgstad (ØF).
Begravet 20.05.1666 i Trøgstad (ØF).
2
Østereng ligger lengst nede i sørhellinga på morenen mellom Trøgstad og Eidsberg.
Gården grenser i vest til Brødremoen og går i sør ned til elva. I øst deler en bekk mot
Vandogg. Skogen oppe på åsryggen var tidligere felleseie for flere gårder, men er senere delt,
slik at Østereng fikk en part. Noe naturlig dele finnes ikke der oppe.
En jordebok fra 1661 oppgir at skogen var tilstrekkelig til hustømmer, gjerdefang,
brenneved og sagtømmer, dette var en sjeldenhet i bygda.
O Rygh skriver om Østereng i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 51. Østereng, skrives Østerengh i 1593, 01.01.1604 og 1612, «Øster Eng med
Næset (Pl. Sarjbacke)» i 1723.
«Austreng, Østengen. Maaske opr. Part af Brødremoen.»
I oktober 1610 ble Aslak Foss, Joen Brandsrud og Erich Joensen Brandsrud i Eidsberg dømt på lagtinget i Fredrikstad til å betale det de skyldte rådmann Jakob Friis.
Erich var utvilsomt Joens sønn og identisk med den senere Erich Østereng.
Han nevnes første gang som oppsitter på Østereng i jordeboken for 1616. Det fremgår at gården var bondegods, men Erich står aldri oppført med jordeiendom i Østereng eller andre gårder. Skylden i gården var på 1 skippund 16 lispund.
Paal Østereng hadde drevet gårdssaga i 1612, og var nok identisk med Paal Olsen på Søndre Moen i Eidsberg som i 1615 eide 12½ lispund i Østereng. Senest fra 1617 hadde naboen Helge Slitu overtatt saga, men den ble snart nedlagt. Borgermester Trond Claussøn i Oslo overtok bygselen i gården, som senere gikk over til borgere i Fredrikstad.
I 1645 bodde Erich med sin hustru og to piker på Østereng, men ektefellens navn forekommer aldri i kildene.
Skattematrikkelen for 1647 viser:
«Ehrich Østereng,
Madz Laursen i Fredrichstad 1½ pund.
Jon Lund i Bodstad sogen 6 lispund.
Bygger Madz Laursen».
Han betaler 6 dr. i skatt.
Erich var blant de tolv lagrettemennene i Eidsberg som i juni 1656 forseglet allmuens fullmakt ved hyllningen av prins Christian, den senere kong Christian V.
Ola Taraldsen på Vestre Haug i Eidsberg, Sakse Bamsrud i Hærland og Hans Persen på Østre Høntorp i Trøgstad innløste gården fra mester Niels i Fredrikstad for 257 riksdaler og kalte den for sitt odelsgods, men solgte den i mars 1661 til Even og Sebjørn Toressønner fra Vestre Berg i Eidsberg.
Det var på denne tiden at Erich flyttet til datteren på Nordre Skrikerud. Om hans hustru da fortsatt levde er uvisst.
Manntallet for 1666 viser at «Erich Joens. gammelfader, 80 år gammel, nå bodde hos svigersønnen Biørn Amundsen på Nordre Skrikerud.
Han døde på Skrikerud samme år og ble begravet 20. mai:
«Rogatiónes [5. søndag etter påske] - Sepulti: Erich Opstrengh fra Biørn Skrigerud Æt 80
Aar».
I en gjeldssak fra oktober 1668 ble det oppgitt at Erich Østerengs arvinger bodde på
Skrikerud i Trøgstad. Det var Svend Jenssøn Skomager som på vegne av arvingene etter
salige Lars Henrikssøn i Fredrikstad ville drive inn gamle fordringer, for en stor del eldgamle.
Flere av de innstevnede var avgått ved døden mange år tidligere.
3
Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst
TRYKK HER for å komme til min hovedside.
If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please
PRESS HERE to get to my main page.
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2011-05-23