Biografi - Biography

Født omkring 1599.
Levde 1636 på Skrikerud Nordre, Trøgstad (ØF).
Død 1667 på Skrikerud Nordre, Trøgstad (ØF).
Begravet 08.12.1667 i Trøgstad (ØF). 4

Det var tre Skrikerud-gårder i Trøgstad:
Nordre Skrikerud med en landskyld på 1 skippund 7½ lispund,
Søndre Skrikerud på 1 skippund og
ødegården Lille Skrikerud på 15 lispund.

O Rygh skriver om Skrikerud i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 8-10. Skrikerud nordre, søndre og lille, skrives Skrikærud i 1381 (DN VI 305), Skrigerud i 1593 og 1612. Skrigerødt 01.01.1604 (den siste øde), Schrigerud nordre, søndre og lille i 1723.
«Skríkuruð. Navnet findes adskillige Gange paa Østlandet; desuden har man Skrikestad i Ramnes. Vel af skríka, at skrige, og sandsynligvis gjennem et af dette Verbum dannet Elvenavn Skríka (endnu brugt om nogle Elve, Skrika i Opdal og Skrikjo i Ullensvang).»

I september 1381 hadde Gudleik Koljørnsson solgt 2 øresbol jord i en av Brandsrud-gårdene i Eidsberg til Torstein Sebjørnsson og stilt sikkerhet i
    «Skrikærud som ligher j thrygstadæ sokn».

    Nordre Skrikerud ble på begynnelsen av 1600-tallet i sin helhet eid av romeriksbønder. Kolbjørn var oppsitter i 1593-94, mens Torger brukte gården fra senest 1604 til 1635.
    Søndre Skrikerud ser ut til å ha vært den eneste av de tre gårdene uten parteiere fra romeriksbygdene. Ola Tomasen Navestad i Skjeberg står i 1624 oppført med 1 skippund pantegods i Skrikerud, utvilsomt i den søndre gården. Oppsitterenken Elin eide hele Søndre Skrikerud i 1642, og oppsitteren Ola i 1647.
    Også Lille Skrikerud ser på tidlig 1600-tall ut til å ha vært i romeriksbønders eie. Amund brukte gården i 1593-94, mens gården lå øde i 1604. Kjell var oppsitter fra senest 1612 til 1628. Tore var her i 1632, og Per i 1637 (han skattet samme år for 10 lispund i Heiestad i Spydeberg). Torkjell bodde her fra senest 1639 til sin død omkring 1660.

Biørn Amundsen på Nordre Skrikerud var utvilsomt sønn til Amund Halvorsrud i Aurskog som i 1615 bl. a. eide 12½ lispund i Nordre Skrikerud og 5 lispund i Sylliås i Enebakk. Begge disse gårdsparter kom senere i Biørns eie, noe som vanskelig kan forklares med annet enn arv.

Biørn er første gang oppført som bruker av Nordre Skrikerud i 1636, og han skattet da som leilending. Året etter oppga han at han eide 1 skippund i sin gård. Han var da trolig nygift, siden hans eldste datter Mari etter alt å dømme var født omkring 1638. På dette tidspunkt må han ha vært nærmere 40 år gammel, men det er ikke noe som tyder på at han hadde vært gift tidligere eller hadde drevet en annen gård.

Mari ble viet allerede i juli 1657 i Trøgstad med Einar Amundsen, og den første tiden brukte de Asgjerrud i Tosebygda sørvest for Øyeren. Under en åstedssak i november 1714 opplyste hun at hun bodde på Jorud, var 78 år gammel og barnefødt på Nordre Skrikerud. Hun hadde vært hjemme i 19 år inntil hun ble gift. Prosessen fant sted fordi Per Brynildsen på Riser mente at folk fra Skrikerud hadde hogt i hans skog. Per fremla en seksmannsdom
    «daterit fredagen nest effter Korsmisse Om vaaren
    det 15 aar effter Koning Haagens Regierings Anfang i Norge»
om grensedelet mellom Ruken, Riser og Skrikerud-gårdene. Dommen må ha vært avsagt i 1358 under Håkon VI Magnusson. Per Riser innga også et gammelt provsbrev
    «daterit 25ve Aar effter Koning Eriks antredelse»,
hvor Siri Skrikerud bekreftet at hun ikke hadde rett til hogst eller havn i Riserskogen, et brev som må ha vært utgitt i 1414 i Erik av Pommerns regjeringstid. Også en seksmannsdom av 25.10.1625 mellom Torper i Hærland og Langsætter i Trøgstad ble fremlagt. Mari vitnet om at de tre Skrikerud-gårdene hadde hatt sameie, men hun viste ikke om det hadde gått noe grensedele mot Riser. Da Mari i mai 1720 døde hos sønnen Gulbrand Einarsen på Trollerud i Eidsberg, ble hennes alder oppgitt til hele 96 år, men dette var en betydelig overdrivelse. Mari hadde barnefødsler på Asgjerrud og Lier i Trøgstad mellom 1659 og 1680.

I 1640 skattet Biørn også for 6 lispund i ødegården Jorud i Trøgstad.

Ifølge skattematrikkelen for 1647 eide han 1 skippund 3 lispund i Nordre Skrikerud:
    «Biørnn Schrigerudt 23 lispund.
    Olluff Harcherud i Orschoug 4½ lispund.
    Byger bunden selff».
Han betaler 7 dr. i skatt.
Biørn eide i 1647 også 5 lispund i Sylliås i Enebakk, samme part som Amund Halvorsrud hadde skattet for i 1615.

    Oluf Harkerud i Aurskog eide 4½ lispund i Nordre Skrikerud. Hans sambygding, Frans Gunnildsen, hadde hatt en tilsvarende part på 4½ lispund i Nordre Skrikerud fra 1634 til 1642. Oluf Harkerud overtok senere en del av Gunnildrud, og trolig også Frans' part i Nordre Skrikerud. Det var imidlertid to panteparter i Nordre Skrikerud, som hver utgjorde 4½ lispund.
    Bjørn tilpantet seg 01.03.1647 og 05.03.1648 to parter i Nordre Skrikerud, hver på 4½ lispund. Motpartens navn er ikke oppgitt, men brevene ble undertegnet på en Berger-gård. Den sistnevnte panteparten var nok den som Oluf Harkerud hadde hatt i 1647.
    Transaksjonene ble oppgitt under en sak i 1666 mot fiskalen Jakob Bertelsen. Bjørns søster, Berte Amundsdatter, bodde fra midten av 1640-årene på Nordre Berger i Aurskog, og de to pantebrevene var muligens blitt utstedt der.

    Krabbekrigen brøt ut i 1657, og førte til nye påkjenninger for den sterkt utsatte befolkningen i grensestrøkene. Av skattelistene frem til 1660 ser vi at mange bønder i Trøgstad var forarmet, men Biørn Skrikerud betalte alltid fullt skattebeløp. Han hadde likevel sine tunge stunder med øvrigheten.
    I juni 1666 ble det etter stattholderens befaling holdt ekstrating i Eidsberg, hvor fiskalen Jakob Bertelsen måtte levere tilbake en rekke odelsbrev han hadde tatt beslag i. Flere bønder i Eidsberg og Trøgstad var blitt tvunget til å gi penger, men Jakob svarte at disse var «Ahnammet och der for giort Kongl: Mayt: Regenschab». Biørn hevdet at Jakob hadde fått fire riksdaler av ham for et gammelt brev som ikke hadde vært tinglyst. Han hadde måttet låne pengene av fogden Jens Biering, og hadde levert dem til Jakob. Fiskalen gikk til motangrep, og svarte «at Biørn schrigerød der wdj schall haffue løyet Indtill hand det beuiser». Saken kunne ikke avgjøres der og da, og måtte gjenopptas to måneder senere på Jakobs eget verneting i Råde, hvor generalfiskalen forsvarte ham varmt. Saken endte med forlik mellom Jakob og fogden Henrik Sørensen, som hadde vært offentlig anklager.
    I mars 1667 ble Biørns to pantebrev fra 1647 og 1648 på partene i Nordre Skrikerud opplest på tinget. Trolig var det ett av disse brevene eller begge som var årsaken til uenigheten mellom Biørn og fiskalen.

Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:
«Skrigerud, Biørn paaboer schylder
    Som Hand Sielff er Eyende - Meell 1 pund 8 lb.
Biuger Sielff
Skoug til Gierdefang och Brendeveed,
1 liden Hommelhauge.
Skatt:
    Smør - 3 bz. - 12 sh
    Korn - 1 Spand - 20 sh.
    Ledingspenge - ½ sh. - ½ sh.
    Foring - ½ dlr. - ½ dlr.
    Pram Arbeide - 1 dlr. - 1 dlr.»

5

Prestenes manntall fra 1666 viser:
«Gaarder:
    Noo. 38. - Vestre Skrigerud - Schylder 1 schippd: 1½ fer.
Besiddere:
    Biørn Amundzøn Bruger - er 66 Aar.
Sønner:
    Amund Biørns. Soldat er 20 Aar.
    Knud Biørns. er 18 Aar.
Husmend:
    Erich Joens. gammelfader, er 80 Aar.»

Aldersangivelsene var ikke spesielt nøyaktige. Knud var beviselig 18 år på denne tiden, og Amund var vel tilsvarende eldre.

Biørn døde i 1667 og ble begravet 08.12.1667:
«II Advent - Sepulti: Biørn Skriigerud Æt 68».

Skifte etter Biørn ble avholdt 26.02.1668:
    «Anno 1668 dend 26 February, Schiffte holden paa Schricherud effter Salig Biørn Amundsen Schricherud, och det imellem hans effterleffuende Hustru Anne Erichsdatter och deris begge effterleffuende Barn,
    Amund och Knud Biørns Sønner, Møndige Begge,
    dernest Marj Ejnar Liers, Aase Tore Baadstads,
    och Gunild Biørnsdøttre Brenild U-møndige,
dennem een huer til dehling huis som tomptes effter Bemte. deris Salige Faeder
    De tuende Vurderingsmend, Smed Langesetter och ..ns Jørentued, paa Quindens vegne Rolff Houffland, offuerværende Lensmanden ... ... Noch tilstedde och offuerværende Kongl. Mayt. Foget Jens Bierring.
    Da ehr Boens Formue Beløbende til 232 Dr 3½ Mark 8 Sh med tilstaaende Gield, och efftersom de tuende Børn som Ejnar Lier och Tore Baadstad haffr, haffr Bekommet Udj Hiemgiftue thil 47 Rix Dlr re. ... for Sig da ehr de andre Børn ochsaa giffuet lige saa megget aff Boens Formuffue, och det øffrige til Moederen Udlagt efftersom thil Hende allene ... Kand faa Udj adschellig hennis ... thil 94 Dr. 1 Mark 2 Sh, och der med schifftet forrettet och een huer annamete St.. efftersom dj vere u-møndige.»

Einar Lier kom på neste ting og protesterte mot det han kalte et ulovlig skifte, hvor både fogd og skriver «haffde tagit for meget». Fogden var raskt ute med å begjære tingsvitne, og det ser ikke ut til at Einars protest førte til noe. 6