Biografi - Biography

Født mellom 1636 og 1645 på Aas Vestre, Eidsberg (ØF).
Død 1730 på Sletner, Eidsberg (ØF).
Begravet 06.08.1730 i Eidsberg (ØF). 3

Det er noe usikkert når Størker ble født. Gårdshistorien for Eidsberg oppgir 1640-1645 under gården Sletner. Da han døde i 1730 oppgis hans alder til 94 år. Dette motsvarer at han ble født ca. 1636.

Allerede omkring 1670 overtok Størker Larsen som eldste sønn, en del av Sletner, kanskje halvparten.

Størker og hans far, Lars, betalte i 1678 «Rostieniste», odelsskatt, den «visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende og proviantskatt. Gården var «Udlagt Till Dragun Frigaard», han behøvde derfor ikke betale leilendingskatt eller bygg- og høy-skatt.
«Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678:
Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
    Størcher Sletner
        i Neplle - 15 Lispd.
        i Fiøs - 1 schippd.
    Partene er Størchers odelsgods.
«Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Sletner Laurids - Udlagt till Dragun Frigaard
        Smør - 1 pund - 1 dlr.
        Korn - 6 Spd. [Spand] - 5 ort.
        Ledingspenge - 4 sh.
        Foring - ½ dlr.
        Pramarbeid - 1 dlr.»
«Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Sletner med Underliggende ødegaard Gislingrud, San.. Schoug och Almarch
    som Lars, Størcher og Smed paabor, Schylder
        som de Sielf eyer - Tunge 2 pund».
    Huer biuger Sit.
    Udlagt till Dragun Frigaard».
«Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sletner Lars
        1 kanne Roug, 1 setting Huede, 1 tønne Bl: Korn, 3¾ tønner Hafre och ½ setting Erter».
            (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
«Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sletner Lauridz - 2 Schippund - Schatten: 1 dlr.»

Etter at faren døde, fortsatte enka som bruker på den andre parten av Sletner, men det var nok hennes andre sønn Henrik som sto for gårdsdrifta. Om gården var delt i to atskilte bruk så tidlig, er uvisst. Likevel må det ha vært en form for deling, for da Størker krevde å få innløse hele gården etter morens død i 1699, ble det uttrykkelig bestemt i skjøtet at Henrik Sletner skal ryddiggjøre sin brukende part til faredag i 1701. Størker ga søsknene 120 rd. for arvepartene deres som utgjorde 16 2/3 lispd. Hele gården var verd 180 rd. Skjøtet er datert 10.10.1699 og tinglyst 29.06.1700 (HF pantebok nr. 1, folio 194 og tingbok nr. 31, folio 49a-49b):
-->>> Transkriber.

Hva Henrik så gjorde fremgår ikke av gårdshistorien. Antagelig bodde han på Melby i 1701. 30.03.1701 gikk nemlig Henrik Melby til sak mot Størker Sletner for resterende arv med mere. Saken ble avgjort ved et forlik (HF tingbok nr. 31, folio 73a). Han bodde på Sletner da han døde i 1735, 90 år gammel.

Etter at Størkers første kone døde, giftet han seg med Aaste Andersdatter, som var enke etter Sebjørn Torersen Nord-Moen. Så vidt en kan se, bodde Størker og Åsta på Sletner og overlot Moen til andre. Begge hadde barn i sine første ekteskap. Størkers sønn Villum giftet seg med Åstes datter Ragnhild, og de to overtok Moen. De fikk foreldrenes 15 lpd.tge., og i 1698 kjøpte Villum den siste fjerdingen i gården for 32 Rdl. av Gullik Halvorsen Sø-Moen. Skjøtet er datert 28.07.1698 og tinglyst 29.06.1700.

Den 30.08.1706 solgte så Aslach Willumsen, Størkers svoger, sin odelsrett over 6½ lispd. 1 remaal tunge til Størker for 21 Rdl. Skjøtet ble tinglyst 03.11.1706 (HF pantebok nr. 2, folio 21):
-->>> Transkriber.

Baard Steensen, gift med Kirsten Ashildsdatter solgte den 02.03.1708 2½ lispd. 8 bsm. i Sletner til Størker som var hans søskenbarn for 24 Rdl. Skjøtet ble tinglyst 30.03.1708 (HF pantebok nr. 2, folio 46):
-->>> Transkriber.

06.04.1709 ble det utstedt en bygselseddel fra Størker Sletner til hans sønn Villum Størkersen på 1 skippund i Sletner. Bygselseddelen ble tinglyst 08.04.1709 (HF tingbok nr. 35, folio 10b). Villum hadde tjent som dragon, og det var da over 10 år siden han ble dimittert.

Vi finner de som bor på Sletner når «Skoskatten» skal beregnes i 1711:
«Storckild med sin Hustrue
1 tienstedreng
2 tienstepiger
Wille ... med sin Hustrue og en datter
1 tienstepige»
Størker fikk betale 30 Skilling i skoskatt for 10 stk. sko, dvs. 3 skilling pr. sko og 2 sko pr. person, en til hver fot! Dertil 1/6-del av «Tienstefolcks løn», dvs. 24 skilling for tjenestedrengen som tjente 1 Dlr. 48 Skilling det året og 64 skilling for 4 Dlr. i årslønn til de to tjenestepikene.

Størker Larsen var bygdas mest vestående mann. Velstand var det på Sletner fra før, og Størker økte den ved heldige pengeplasseringer og ved sitt annet giftermål med enka på Nord-Moen, Åste Andersdatter. Da svenskene besatte bygda i 1716, mistet han matvarer, korn, for, lintøy og kreaturer for i alt 81 rd. 1 ort, og dessuten måtte han ut med 24 rd. i brannskatt. Sølvet greide Størker å redde, og på skiftet etter hans annen kone i september 1716 hadde boet sølvsaker til en verdi av 66 rd., kopper for 19 rd. og tinn for vel 8 rd. Løsørets verdi var 377 rd., nettoformuen 304 rd. I tillegg kom så alt det jordegodset som Størker hadde kjøpt, pantet til seg og fått med Åste Moen. For det første eide han hele Sletner, og med Åste hadde han fått 1 skpd. 15 lpd.tge. i storgården Sæli, Vang. Ellers kjøpte og pantet han til seg flere gårder og gårdsparter både i Eidsberg og andre bygder. Han hadde Solberg, Hærland, i pant, men overdro en del til Gullik Knutsen Krok i Aursmark (Rødenes) og byttet bort resten til søsteren Maren Løken mot å få hennes arvepart i Sletner samt et mellomlag på vel 23 rd. Fredrik Olsen Skofterud var i pengevanskeligheter og pantsatte både Brennemoen og Langebrekke til Størker tidlig i 1690-årene. I 1693 måtte Fredrik Skofterud overlate ham både Skofterud og fossen «Kragedallen» under Skofterud for gjeld, og det endte med at Åstes svigersønn Truls Torersen Ås fikk Skofterud i 1699. Størker hadde dessuten rådighet over Neple, Trømborg og Elgetun, Eidsberg. Begge Hellergårdene i Askim pantet han til seg på seks år i 1708 for 120 rd., men da de seks årene var gått, ble ikke lånet innløst, og Størker fikk i stedet åseteretten til gårdene. I Laslett, Trøgstad, fikk han 6 lpd.tge. med Åste, og han skaffet seg videre 10 lpd.tge. i Asgerrud. I 1695 kjøpte han Krokfossen i Narvestaddalen med to kverner, men det ser ikke ut til at Størker gjorde noe særlig ut av kvernebruka. For å sikre seg mot odelskrav på Sletnergodset, kjøpte han odelsretten til hele området av Gislingrud-greinen av den gamle Sletnerslekta.

03.11.1713 stevner Amund Hansen Bøler i Spydeberg Størker til å vise frem sine adkomster til Sæli, Vang, på Hedemarken, som Amunds hustru, Ragnhild Mattisdatter, er odelsberettiget til. Det ble fremlagt en del eldre dokument, og saken ble henvist til «odelstoften» (HF tingbok nr. 36, folio 106a).

Størker oppga gården i 1717, året etter at Åste døde. Sønnene Villum og Lars fikk halve gården hver, dattera Signe på Fjøs, Båstad, fikk ½ skpd.tge i Heller, Askim, og selv skulle han få opphold hos barna og være hos den av dem han selv hadde lyst til. Han begynte inngivelsesdokumentet slik:
«som gud till denne dag naadelig har forlent mig hilsen (dvs. helsen) og helbrede tillige med Een god alderdom, mens Som med Alderdommen aftager Kræfterne, saa at Jeg icke weed gaarde brug kand wære mere mig og mine till Nytte of fordeel, hvorover Jeg haver resolveret i mine høye alderdom at begive mig ind Till mine børn...». Kontrakten er datert 20.03.1717 og tinglyst 01.04.1717 (HF pantebok nr. 3, folio 18):
-->>> Transkriber.

Størker fortsatte imidlertid som pengeutlåner enda i noen år, til han i 1722 delte jordegodset mellom de tre barna som levde. Signe Fjøs fikk 5 lpd.tge. til i Heller, like mye i Langebrekke og en liten part i Kråkedalsfossen under Skofterud. Denne fossen og Krokfossen i Narvestaddalen hadde hver en skyldverdi på 5 lpd.tge. De to sønnene fikk en del andre gårdparter. (Gavebrev 26.10.1722.) Størker var lagrettemann i 1693.

Styrcher Larssøn Sletner døde i 1730, 94 år gammel. Han ble begravet 06.08.1730.

Skiftet etter Størker ble avholdt 19.09.1730:
«Janus Colstrup Sorenskriver over Heggen og Frøland Giør witterlig At Ao 1730 d: 19 Septbr: blev efter begiær og forhen paa Festegaarden ved Eidsberg Kierke ...de proclamation Holden Registering og Vurdering arfwe skifte og Deeling paa Dragoun qvarteret Sletner udj Eidsberg Prestegield efter Sahl: udj Herren Hensowede Mand Sørcker Larsøn, som Tilholdt hos Tvende sine Børn her sammestædes boende Til rigtighed imellem hans efterlatte børn og børnebørn
    1ste Ældste Søn Villem død efter Sig
        Magrethe gift med Borgout Langnes,
        Aase gift med Ole Hielmark og
        Anne ugift Villems Døtre
    2den Søn Lars Størckersøn boende her paa Sletner og
    Signe Størckers Datter
Alle her paa arve Tompten nærværende tilstæde. Til quarteret i agt Tagelse Welædle Hr. Lieutenant Rud og ved forretningen Bøydelensmanden Joen Svendsøn Skaltorp med 4de Tilkaldede Vurderings Mænd Peder Fiøs og Anders ..., Dragun Christopher Nærisrud og Christopher Weigerud Soldater Legs-bønder med ellers fleere Tilsøgte got folck.
....». 4