Halle Gundersen Bergsjø
1582?-1660?

ff
Olluff Torersen Bergsjø.
fm
Ragnhild ???.
mf
Halle Torchildsen Botner. Født omkring 1500.
mm
Giøa Mogensdatter.
f
Gunder Olluffsen Bergsjø. Død omkring 1589 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
m
Gyri Hallesdatter Botner.

Halle Gundersen Bergsjø. Født omkring 1582 i Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Død anslått 1660 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Gift Siri Hansdatter.
Olluff Hallesen Bergsjø. Født omkring 1631 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Død omkring 1676 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).

Biografi - Biography

Født omkring 1582 i Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Levde 1653 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Død anslått 1660 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).

    Halle var bruker på Strand Østre i tiden 1600-04.

    Han er bruker av Bergsjø i 1609 og har antagelig overtatt bruken av gården så snart han ble myndig.

    "
Landskatt Martini 1610, Øvre og Nedre Romerike fogderi, Nedre Romerike, Høland sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 6, litra 9, bilde 39).

    I 1610 eier han
      det meste av Bergsjø (1¼ skippund, mens Amund By i Enebakk eier de resterende ¾ skippund).
      Dessuten eier han Enger ødegård (½ skippund) og
      endel av Yddersbotn (½ spann smør).
    Noen helt pålitelig oppgave over hans eiendommer er dette neppe. Botnerslekten satt med store jordeiendommer og later til å ha vært sene til å foreta arveoppgjør. Det er i alle fall først senere at Halle sees oppført som eier av Hubred i Wang. I 1610 er denne eiendom oppført med hans morbror Gulbrand Hallesen Botner som eier, og i 1623 da Gulbrand er død, eies den av dennes bror Eivind Hallesen Jellebøl.

    Halle må ha vært en meget driftig mann. Allerede i 1610 drev han selv sagen i Bergsjøfossen. Dette er få år etter at den første sag ble anlagt i distriktet, og han drev den selv mens de tre andre sagene i bygden som var i drift på denne tiden, alle ble drevet av trelasthandlere i Oslo. Ved siden av sagen drev han også mølle i Bergsjøfossen, den var da allerede drevet gjennom et lengre tidsrom.

    Tross vanskelige tider med uår, i 1608 frøs alt kornet på Romerike, og stadig ufred med voldsomme ekstraskatter, merker man at Halle arbeider seg jevnt og sikkert fremover. Etter noen års forløp er han eier av hele fedrenegården Bergsjø sammen med Enger. Sin part av Yddersbotn makeskiftet han med Amund By i Enebakk og fikk i stedet en tilsvarende part av Bunes. Han ble ofte benyttet som lagrettesmann og var kirkeverge ved Hemnes kirke fra 1625 til 1630.

    Halle må ha vært en velstående mann, noe som også kom til uttrykk i et stort tjenerskap. Noen av drengene kjenner vi navnet til; Gunder i 1610, Halvor 1610-14, Børger i 1618 og Ole Sørensen i 1632. Halvor måtte i 1614 betale vel 6½ rdl. for å ha «besovet» Live Bergsjø.

    "
Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 104, folio 11).

    Odelsjordeboka i 1615 for Høland prestegjeld viser Halles odelsgods:
           «Hølanndtzs prestegieldtt,
             Effterschreffune Bønder haffuer giffuen Odels schatt,
    Cronens:
Halle Bergisøe
½ dlr foring - 16 alb: Wisør - 4 alb: leding,
    Bøndernis:
Bondens Odell och Jordgotzs
Wdj samme gaard - 1 pd 1 fring
Wdj Enger - ½ pund
Wdj Buhrnes - ½ pund,
    Er 2 schipp 1 fring»

    "
Halles segl vedlagt fogderegnskapet i Akershus lensregnskap for 1616.

    Halle Bergsjøs farsnavn fremgår av en rettssak i 1677, og i seglet hadde han initialene «H. G». G'en er vendt opp-ned og kan nesten ligne på en C.

    "
Jordebok 1616-17, Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 40, legg 3, litra 3, bilde 25).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn wdgiffuer och .erwdinnden Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Beregnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, Och till Aarssdagen Anno 1617 - Høelandz Prestegieldt.
Helle Bergisøe.
    ½ daler forinng.
    8 alb: wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Høenns.
Bøgger Selff».

    I et fogderegnskap for Nedre Romerike for 1623-24 er Halle oppført som eier av Bergsjø, Enger ødegård og en part av Bunes. I slutten av fogderegnskapet hvor sagskatten er oppført heter det:
    «Bergsjø sag som Halvor Bergsjø selv lader bruge».
Noen Halvor Bergsjø finnes imidlertid ikke omtalt på denne tid. Enten har den tids skrivekarle hatt den oppfatning at det ikke var så nøye om man skrev Halle eller Halvor, eller også har navnene blitt uttalt slik av utlendinger, at det har vært vanskelig å fastslå om man har ment å si Halle, som på den tid ble skrevet Hallef, eller Halvor.

    "
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Høelands Prestegieldtt».

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Nedre Romerikes fogderi:
«Høelands Prestegieldtt
    Odels Schattebønders Guods i samme Sogn er Angiffuen som Effterfølger,
    ....
Hellie Berissiøe,
    J samme Gaard - 2 pd Thunge.
    Wdj Engir [ødegård] - ½ pd Thunge.
    Buhrnes - ½ pd.
    Huebredt [i Vang] - ½ pd.
1½ pd Thunge» [sum for de 3 siste gårdene].

    Hans morfar, Halle Torkildsen Botner, hadde i 1564 klargjort sin kones odelsrett til Enger ødegård.

    Parten i Hubred har han overtatt fra morbroren Eivind Jellebøl som enda i 1623 eide 1 skippund i Hubred. Innen 1627 overtok Halle hele det ene skippund i Hubred mot, som det synes, å gi Eivind det halve skippund i Bunes. Etter Eivinds død faller parten i Bunes tilbake til Halle. Trolig er 1 skippund gods arv etter morbroren Eivind. Senere blir Halle eier av hele den ene Bunes-gården på 1 skippund og parter i Løren og Ydersbotn.

    En arvesak var for retten på Rakkestad tingstue i Høland 02.10.1632. Gunder Eivindsen på Rud i Askim hadde stevnet sin morbror Halle Bergsjø for å få utbetalt sin morsarv, idet han hevdet at denne var hans formynder etter loven. I domspremissene omtales et skifte på Bergsjø mandag etter alle helgens søndag i 1589. Det er Gyri Bergsjø som skifter med sine barn etter sin mann Gunder Olsen Bergsjø, og i skiftet opplyses det at hun tok under sitt vergemål sin sønn Halle Gundersens gods, da han ikke var myndig. I dommen av 1632 er Halle Bergsjø flere ganger omtalt som Gunder Eivindsens morbror. Gunder Eivindsens mor er omtalt som Gunder Olsen Bergsjøs datter.

    Halles eldste sønn, Halle Hallesen Saxegaard, er i manntallet i 1666 oppført med alderen 63 år. Er dette riktig må Halle Bergsjø være gift allerede i 1602, 20 år gammel. Sønnen Olluff var født i 1631, så det er rimelig at Halle Saxegaards alder i 1666 var noe mindre enn oppgitt i manntallet.

    Han var derfor muligens gift to ganger. Eldstesønnen Halle er i så fall antagelig fra hans første ekteskap.

    Halle Hallesen Saxegaard overtok innen 1650 1 skippund i Hubred fra sin far, og beholdt dette noen år. Innen 1661 er hele store Hubred, 1 skippund mel og 1 spann smør, solgt ut av ætten. Smørskylda i Hubred eides i 1613 av Gulbrand Botner og gikk deretter over til Mathis Ereng som eide det til sin død.

    I 1645 og 1647 brukte Halle Bergsjø sammen med sin eldste sønn Gulbrand.


    "
Koppskatt 1645. Nedre Romerike fogderi, Høllandts Prestegielld (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 21, folio 24).

    «Koppskatten» for 1645 viser:
«Halle Bersøe, hans quinde, en Dreng en pige.
Gulbran Bersøe, hans quinde, en tienstepige».

    "
Kontribusjonsskatt 1647. Nedre Romerike fogderi, Høllandtz prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 192, legg 6, litra K, folio 63).

    Skattematrikkelen i 1647 viser at Bergsjø er en fullgård:
«Biersøe, Halle og Gulbran paabor.
    Skylder 2 pd. tunge till bunden selff med bøxel off(ue)r alt.
    1 ort till Marj Kierchis proustj.»
Det betaler 6 dr. 1 mk. i skatt.

    Gulbrand giftet seg med Karen Alfsdatter fra Søgaard i Aremark, og gav sølv for 26 rdl. som «festemøgave». Gulbrand var bruker på Bergsjø sammen med sin far fra 1645 til 1653. Han eide fra 1646 13 lispund i Bøen, senere hele gården på 15 lispund. I 1650 hadde Gulbrand fått 1 skippund i Kvisler i Aremark som hustruens farsarv, og 1 skippund i Bunes på Setskog etter sin egen far. Skiftet etter Gulbrand er datert 14.09.1653.
    Etter Gulbrands tidlige død giftet Karen seg med Amund Taraldsen, født ca. 1632 på Kongstorp. De var brukere på Bergsjø et par år i midten av 1650-årene før de i 1656 flyttet til Vennemo.

    Halle nevnes som eier av Bergsjø i odelsskattlistene frem til 1653, men året etter oppføres sønnen Olluff som eier.

    Johan Garder hevder at Halle levde i 1655, dette antagelig fordi han er oppført som bruker av Bergsjø i et manntall opptatt av sorenskriveren og lagrettesmennene i Høland på tingstedet der den 27.01.1655 (lensregnskapet pk. 63 b).
    I en omtale av Johan Garders artikkel skriver Henning Sollied at skiftet etter Halle synes å være avholdt 14.09.1653.
    Av en bemerkning i tingboken for 1677 fremgår det imidlertid at Halle levde 08.10.1653, han inngikk da et makeskifte med Nils Gukild. Samme sted tales om et skiftebrev av 12.11.1653, av opplysningene her fremgår det at hans hustru het Siri Hansdatter.

    "
Kvegskatt 1657. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 245, legg 1, litra 68, folio 18).

    Av Kvegskattlisten for 1657 ser vi at Halle fortsatt driver gården sammen med en Gunder.
    De hadde 3 hester, 13 kuer, 4 geiter og 6 sauer.

    "
Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra W, bilde 11).

    Halle føres også ved kontribusjonsskatten jonsok og mikjelsmesse i 1660 sammen med Gunder:
Berßø Halle och Gunder,, 2 schippd 1 fxr [fjerding = 5 lispund] och 1 mark penge,, 4 sk [i skatt]».

    Det er derfor trolig at Halle selv inngikk ovennevnte skifte med sine barn. Han døde muligens først omkring 1660. 1

 

  1. Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 104, folio 11). Stattholderarkivet - Odelsjordebøker 1624-26, D IX pakke 8 XXII - 1. Nedre Romerike fogderi, folio 84-85. Koppskatten i 1645, Akershus Len, Nedre Romerike fogderi, Høllands Prestegield, folio 24. Skattematrikkelen av 1647, Nedre Romerike fogderi, Høllandtz prestegield, folio 61. Odd Ottensen: Slekten Botner i Høland, side 67-68. Johan Garder: Bergsjø i Høland, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 110-122 og side 209-210. Henning Sollied: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind VIII, side 184f. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 528, 545, 595, 597. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 4, side 138-139.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16