Otto den Rike av Ballenstedt
1070?-1123
Greve/Hertug.

>
ff
Esico av Ballenstedt. Død etter 1059. Greve.
fm
Mathilde av Werl. Født omkring 990. Død 29.07.1032. Grevinne.
mf
Otto I av Weimar-Orlamünde. Død 1067. Greve.
mm
Adele av Leuven. Død 1083. Grevinne.
f
Albrecht av Ballenstedt. Født omkring 1030. Død omkring 1080. Greve.
m
Adelaide av Weimar-Orlamünde. Født omkring 1055. Død 28.03.1100. Grevinne.

Otto den Rike av Ballenstedt. Født omkring 1070. Død 09.02.1123. Greve/Hertug.
Gift før 1095 Eilika av Sachsen. Grevinne.
Født omkring 1080.
Død 16.01.1142.
Albrecht I Bjørnen av Sachsen. Hertug.
Født omkring 1100.
Død 18.11.1170.

Biografi - Biography

Greve/Hertug.
Født omkring 1070.
Død 09.02.1123.

    Otto var
greve av Ballenstedt i Anhalt 1083 - 1123 og
hertug av Sachsen 1111 - 1112. 1

    "

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Otto den Rike («der Reiche») (* ca. 1070 - † 1123) er den første askanier som i en samtidig kilde fra ca. 1106 kalles "comes de Ballenstedt" (greve av Ballenstedt). Han omtales 14 ganger i kilder mellom årene 1083 og1123. Hans bror Siegfried var trolig yngre da Otto nevnes som greve før broren.
    Han var sønn til Albrecht av Ballenstedt (* ca. 1030 - † ca. 1080) og Adelheid av Weimar-Orlamünde (* ca. 1055 - † 1100).
    Otto delte arven etter farens død med sin bror Siegfried og fikk da grevskapene i Schwabengau. Otto ble adoptert av sin stefar, Henrik av Laach, og etter dennes død i 1095 ble det gjennomført en ny deling med broren Siegfried hvorved Otto fikk samtlige besittelser etter sin far Adalber Dermed ble han greve av Anhalt, samt greve av Schwaben- och Nordthüringgau. Han egnet seg så en tid til å forvalte besittelsene i Harz og langs Saale.
    I det tyska tronekriget mellom keiser Henrik IV og keiserens sønn Henrik V som begynte i 1104 overgikk Otto til Henrik V. Otto håpet å bli sin svigerfars, hertug Magnus av Sachsens, etterfølger. Hertugdømmet tilfalt imidlertid i stedet greve Lothar av Supplinburg. Først i 1112, da Lothar falt i unåde hos keiseren, kunne Otto ikle seg rollen som hertug av Sachsen.
    Han fulgte så keiseren til beleiringen av Salzwedel. Da keiseren straks beseiret den rebelske Lothar ble denne gjeninnsatt som sachsisk hertug 1112, hvorved Otto ble avsatt.
    I 1113 ble Ottos bror, Siegfried, drept av keiser Henrik V's partisan Hover von Mansfeld. Da keiseren deretter tok Siegfrieds eiendommer i beslag sluttet Otto seg trolig allerede da, som Siegfrieds bror og formynder til brorens sønner, til keiserens motstandere.
    I 1114, samtidig som keiseren herjet i Sachsen, utnyttet de slaviske venderne tilfellet og anfalt Sachsen hvorved Ottos besittelser ble plyndret. I et slag ved Köthen 09.02.1115 slo Otto deres numerisk overlegne hær. De beseirede ble forfulgt og Otto bet seg fast på floden Elbes høyre strand.
    Dermed vant han her i slaviske Gau Cierwisti huset Anhalts første besittelser, hvortil bl. a. Coswig, Rosslau og Burow ble regnet. Med hjelp av hertug Lothar kunne Otto hevde sine posisjoner.
    Som formynder for sine brorsønner måtte Otto stadig gripe inn i stridene i Rhein-Pfalz. Ved fredsforhandlingene i 1122 ble huset Anhalts besittelse av Weimar bekreftet.
    Kommentar:
    Helmut Assin inntar en mer forsiktig holdning i spørsmålet om tidspunktet for Otto "den rikes" brudd med keiser Henrik V, et brudd som var et faktum i alle fall senest i 1123. Det foreligger ingen informasjon om at Otto skulle ha vært nærværende ved hertug Lothars seier over keiseren i slaget på Welfesholz i februar 1115 (der forøvrig ovennevnte Hoyer Mansfeld stupte), men dette beror sannsynligvis på at at Otto ved dette tidspunkt var opptatt med slaverne ved Köthen. Ruth Hildebrand mener at disse slaver sikkert opererte på bestilling av keiseren.»

    "
T.v. Slott Ballenstedt, forfedresetet til Askanierne. T.h. Otto der Reiche.

    Askanier er en saksisk adelsfamilie som kan spores historisk til 1100-tallet, og hvis stammeslott Aschersleben, Ballenstedt, Bernburg og Anhalt ligger i dagens Sachsen-Anhalt. Anhalt slott ligger i Harz-fjellene nordøst for Harzgerode og er i dag en ruin. Navnet Askanier kommer fra latiniseringen av slottslivet i Aschersleben. Askanianerne kalles også Haus Anhalt og Anhaltiner, da bare Anhalt-grenen har eksistert etter slutten av 1600-tallet. 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 343. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 390. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 20, 27.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26