Biografi - Biography

Greve.
Død etter 1059.

    Greve av Ballenstedt ca. 1003 - 1060. 1

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Esico (også Esiko eller Esichos) (* ca. 990/1000 - † etter 1059, trolig 1060) var en greve i Schwaben, Harz og Hardagau. Han er den tidligste kjente stamfaren til askanerne.
    Esikos foreldre er ikke kjent ved navn, men hans far var guvernør for klostrene Nienburg og Hagenrode. Han var gift med en datter til markgreve Hodo I av Ostmark. Det er usikkert om Uta, hustru til markgreve Ekkehard II av Meißen og Hazecha og abbedisse av Gernrode-klosteret, var hans søster.

    Han nevnes første gang i 1036 i et dokument fra kong Konrad II. I dette, som i alle andre dokumenter, ble han bare omtalt som greve ("comes Hesicho") uten ytterligere tillegg. Bare i "Annalista Saxo" på 1200-tallet ble han omtalt som "Esicus de Ballenstide". Trolig omkring 1043 grunnla han klosterkirken St. Pancratius og Abundus ved Ballenstedt slott.
   Området til hans grevskap er bare grovt kjent. Det lå i Schwaben, Harz og Hardagau. Esico hadde trolig arvet allodialgods i forskjellige områder gjennom sin mor, men greverettighetene i disse områdene gikk ikke helt over til ham. I noen tilfeller antas besittelser i det slaviske området øst for Elben ha inngått.
    Allodialgods (tysk: Allod) var hos germanerne, og senere i Det tysk-romerske rike, gods som personlig eiendom til lensinnehaver, og som kunne gå i arv etter fri vilje. Dette i motsetning til lensgods, som måtte gå til nærmeste ektefødte mannlige slektning.

    Esico ble nevnt i alt ni ganger i dokumenter under sin tid, siste gang i 1059. Siden siste skriftlige omtale er datert til år 1059, kan det antas at Esico døde kort tid etter, trolig i 1060.

    Esiko var gift med en Mathilde. De hadde to sønner.» 2