Biografi - Biography

Født omkring 1672.
Levde 1702 på Langnes Søndre, Tromsøysund (TR).
Død 1759 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
Begravet 25.03.1759 i Balsfjord (TR). 3

Da det her ikke synes å være noen elv, står første ledd i Tennæs sannsynligvis for fuglenavnet «Tenna» (gammelnorsk Þerna).

I følge «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» av Anders Ole Hauglid, kom Lars og Marit nordover fra Trøndelag sammen med sin datter og svigersønn i 1731, og slo seg ned på Indre Tennes.

Alvin Andreassen påviser i sin artikkel «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i Balsfjorden» at dette ikke er korrekt:
    «Lars Olsen var i 1731 en eldre mann som neppe la ut på en slik ekspedisjon den gangen. Anders berettet på Tinget i 1739 at de hadde begynt å rydde på Tennes for ca. 6 år siden, det kan tyde på at de ikke kom dit inn før i 1732-33 og sønnen Lars er født en del år senere. Lars Olsens sønn, Jacob Larsen, tinglyser på Sommertinget i 1733 sin bygsel på Vågnes (gården Skittenelv), og han var alt da gift med Kirsten Endresdatter fra Ulsfjorden og de hadde barn. Han kunne således neppe ha vært inne i Balsfjorden. Lars' datter Anna Larsdatter nevnes i moren Marith Baardsdatters skifte i 1751, men man kan ikke finne Anna i Balsfjorden.
    Jens Villumsen Ebeltoft «Klokker» kom til Tromsø omkring 1696 og bodde på Sør-Langnes. En søndags ettermiddag ca. 1702 vandret han oppover bakkene fra «byen» på vei hjem. Det gikk noe tregt da han dro på to ung-værer; og den som har prøvet det, vet hvor gjenstridige de karene kan være. Bak ham kom et yngre ektepar. Mannen ba kona si hjelpe Jens litt med å jage på ungdyra. Kanskje bar han selv på noe tungt siden han ba henne hjelpe Jens. De fulgte klokkeren til hans hjem og gikk så selv til sitt, så de måtte bo på Langnes. En helt hverdagslig hendelse som i grunnen slutter her. Og årene gikk, hele 20 år, og sauebukkene var nok for lengst oppspist.
    På gården Sandnes [Tromsøya] bodde Hemming Rynildsen. Han var ca. 20 år i 1700 og sønn til Rynild Hemmingsen. I noen år i 1720-årene delte han bygselen med sin bror Rasmus Rynildsen. Denne Hemming ser ut til å ha vært en notorisk bråkmaker. I en del år er han årlig stevnet for Tinget for slagsmål, overfall, beskyldninger, leiermål og skatte- og avgiftsunndragelser(!), som tydeligvis ikke var ukjent den gangen. Til overmål møtte han ikke på tinget til tross for lovlig stevning. Til slutt mistet man tålmodigheten med ham og han ble stevnet for ringeakt for retten. I 1724 ble han dømt til «anseelige bøder at utrede» og om han ikke klarte det, ble han henvist «til festningens arbejde». Muligens betalte han, for i 1726 er han oppe i en ny leiermålssak. Etter 1728 hører vi ikke mer om ham, kanskje satt han da innenfor festningsmurene.
    Til Sommertinget i Grundfjord i 1721 ble Hemming innstevnet av Jens Klokker for grove beskyldninger. Hemming hadde vært innkalt til prosten på grunn av avgifter han ikke hadde betalt. Hemming benyttet da anledningen til, i andres nærvær, å beskylde Jens Klokker for å ha stjålet disse to værene 20 år tidligere, og han kalte Jens en «reinspil og værfad», hva det nå måtte bety. Dette kunne ikke klokkeren ha sittende på seg. Hemming møtte ikke opp på tinget, så saken ble utsatt til neste ting. På neste ting ble saken behandlet selv om Hemming glimret med sitt fravær. Det ble en stor sak av det, selve klokkeren var jo innvolvert, og en rekke vitner ble innkalt slik at vi får kjennskap til en rekke personer. Og først nå i 1721-22, hele 20 år senere og takket være to gjenstridige ung-værer, får vi vite hvem det unge ekteparet var som vandret sammen med Jens Klokker over til Langnes den søndags ettermiddagen: Det var Lars Olsen og Marith Baardsdatter!
    Marith blir spurt av retten hvor lenge det var siden dette hendte. Hun tenker seg om: «Mitt eldste barn er 23 år gammelt nå, nr. 2 er 21 år - og nr. 3 er 19 år». «Jo», sier hun, «det hendte mellom 2. og 3. barn, altså for 20 år siden». Lars kunne bare stadfeste det som kona hadde fortalt. De oppgitte aldrene passer på de eldste barna til Lars og Marith, som vi senere finner på Tennes i Balsfjorden. I 1702 er en Lars Olsen 30 år gammel og oppført som dreng/tienestekarl hos Jens Villumsen på Langnes. Det kan neppe være noen andre enn «våre» Lars og Marith det er snakk om, og de bodde altså i Tromsø hele 30 år tidligere enn vi har antatt. Det kan forklare hvorfor sønnen deres, Jacob Larsen, kom til Vågnes alt i 1733, han var jo lokalkjent i området helt fra barndommen av. Datteren Anna var vel aldri med inn til Tennes, men kanskje alt da gift og bosatt annet sted. Disse forholdene kan kanskje også forklare de nære giftermålene som man ser mellom Tennes og Langnes i de etterfølgende år. En del år senere er det en Lars Olsen på Langnes som blir tiltalt for leiermål med sitt nest-søskenbarn Golla, men han blir gift med henne og senere bosatt eller tilholdene på Tisnes, så det er ikke vår Lars.
    Navnet Baard er det lite av i Tromsø-distriket omkring 1700. Ca. 1704 kom en Baard Nielsen som bruker til Tønsnes, men han var av samme alder som vår Marith Baardsdatter.
    Anders Andersen kom nok fra Vanvikan, men nok noen år tidligere enn vi trodde. Han ble gift med Malene Larsdatter i Tromsø og der fikk de sine første barn. Og at presten i Tromsø har nevnt for ham de gode muligheter for nyrydning i Balsfjorden er meget sannsynlig. Så jeg tror nok at da Lars Olsen og hans svigersønn Anders Andersen dro inn til Tennes omkring 1732, var de vel kjent i dette området. De hadde sikkert vært inne i fjorden tidligere for å orientere seg litt om forholdene.
    Jens Klokker vant rettsaken og fikk oppreisning. Det hører med til saken at da Jens var med og forkynte dommen for Hemming, overfalt den gode Hemming like godt klokkeren. Så for dette forelå det fra Jens ny anmeldelse på Hemming ved Sommertinget i 1723, men Hemming møtte ikke.»

Manntallet fra 1702 viser:
«Endog findes Efter Skrefne Udj Helgøe Tingsted og Hører til Tromsøe Sogn og Menighed:
Opsidernis eller Leilend. Stand og Vilkor:
    Klocher:
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Sør Langenes.
Opsidernis eller Leylend: Nafne:
    Jens Willums: 34 Aar.
Sønnernis Nafne:
    Willum Jens: 1 Aar.
Drengis Nafne:
    Lars Olsen 30 Aar».
På gården bodde også Jacob Larsen, 80 år gammel, «Af ringe tilstand».

Tennes ble ryddet omkring 1733 av Lars og svigersønnen Anders Andersen:
    «Anno = 1739 d = 10 Junij Blev paa Nor = grundfiord holdet Sommerting, Med samtlige Helgøe tingsteds Almue ved Retten præsiderede Kongl: May'ts: foget Sr Andreas Tønder, samt Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, saa og til Rettens bethienning; ...
    Fogden var inden Retten begierende at forhør angaaende de Nye optagne Rødninger udj Balsfiorden liggende. og hvem samme pladtz haver optaget. Derpaa fremkom Anders Anders: og beretter at hand for 6 aar siden haver begyndt at Røde paa en plads kaldet Tennes liggende tæt Nædre Ved Søen udj bemelte Balsfiord, beretter og at hand uden nogens tilladelse haver fløttet sig did for at Røde, siger og at hans værfader lars Olsen tilligemed ham samme stæd beboer.
    hand udsiger og at hans lars: har og optaget en Rødning kaldet Sandøre, ligger og ved Søen i samme fiord, og haver beboet den udj 6 aar,
    Kahrl Anders: som beboer en plads i samme fiord kaldet Svartnes og ligger Nædre ved Søen, har beboet der udj 6 aar.
    End og beretter hand at Olle Christophersen find har for 6 a' 7 aar siden optagen en plads at Rødde liggende insters i fiorden ved Søen, og kaldet Marchenes; fleere der haver Nødt, Eller sid?? sin Rødnings aar Eftter loven findes der iche.»

I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden. På Tennes ble skyldsetningsforretning avholdt 24.08.1741. Grenseskillet ble satt fra Ingerberget (Jegerberget) til Holmenelven. Jorden ble funnet å være skrind og myret, men ble ansett med tiden å kunne forbedres til gressvekst, men ikke til kornsed. Ved hjelp av skav og muldfôr kunne det fødes 5 kyr. Det var tilstrekkelig bjørkeskog, men intet fiskeri bortsett fra «en kokfisk undertiden». Bruket ble skyldsatt for 1 pund 12 merker.

Lars kunne ikke vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i fjorden. Han henviste til muntlig tillatelse fra godsforvalterens fullmektig (Michel Hvid?), og også de fikk fortsatt sitte på den jorda som de hadde ryddet.

Disse to første rydningsmenn på Tennes, Lars og svigersønnen Anders Andersen, bodde ifølge Magelsen antagelig begge på den såkalte «Gammelgaard», og synes å ha brukt jorden i fellesskap da det i skyldsetningsforretningen av 1741 kun nevnes et bruk. I henhold til Anders Ole Hauglid slo imidlertid Lars og kona Marit seg ned på Indre Tennæs. Her ble yngste datteren, Kirsten, gift med Nils Haldorsen som fortsatte jordbruket etter svigerforeldrenes død.

Ved sommertinget for Helgøy tingsted på Elvenes den 02.06.1742 dokumenteres rydninger som er lagt for landskyld siden forrige ting:
    «1st tilspurde fogdens fuldmegtige tienner Monsr: Knud Aslou, om her i tingstædet dette aar 1742 og til dette Sommertings datto, Er forefaldet Nogen Nye forandring med Bygseler paa deris Kongl: Mayts: tilhørende Jorder? Dertil laugRettet svarede Nej, at intet deraf er falden.
    2det tilspurde hand laugRettet om her i tingstædet siden Sommerting var holdet 1741. Er bleven Nogen Nye Rødninger lagte for landskyld, Derpaa Laugrettet svarede, at udj Nest afvigte Sommer Er bleven af Sorenskriveren og 6 dannemænd vorden lagde Eftterfølgende Rødninger Nemlig udj Ulsfiorden, En Rødnings plads kaldet ytter Laxelfnesset, En kaldet Søer Laxeelfnesset. 3de Er kaldet stoerdalen, 4de En kaldet Schonnes, og for det 5te En kaldet Nachen; derforuden blev og samme tid Eftterskrefne Rødningspladser Beliggende udj Balsfiorden og lagde for landskyld.
    Nemlig 1st En Rødnings plads kaldet Kartnes. 2det En Rødning kaldet Sellie Elvenes. 3de En ditto kaldet Hamnes; 4de En ditto kaldet Marche Næsset. 5te En ditto kaldet Holmenes; 6te En ditto kaldet Tennes. 7de En ditto kaldet Sannes. 8de En ditto kaldet Hestenes. 9de og Endelig En ditto kaldet Sletnes. om samtlige Rødninger vil de formode, at den af Sorenskriveren og Mendenes forRetning, som med fogdens allerunderdanigste Regnskaber følger, Giør Derom fuldkommen forkaring.»

Lars forsvinner fra skattelistene i 1750, da svigersønnen Nils Haldorsen overtar.

Han døde i 1759, det er vanskelig å lese kirkeboken for dette året da skriften er meget svak:
    «Maria Die [Maria bebudelsedag] blev Lars Ols: Tennes i sin Alder 96½ aar begravet».
Alderen oppgis altså å være 96½ år, men det er mer trolig at han var omkring 87 år noe som stemmer overens med den alder som oppgis i manntallet fra 1702. 4