Biografi - Biography

Kjelesmed.
Født 25.10.1880 i Kristiania (OS).
Døpt 07.11.1880 i Grønland, Kristiania (OS). 12
Død 19.01.1960 i Oslo (OS).
Begravet 27.01.1960 på Østre Gravlund, Oslo. 13

    Da Fredrik ble født bodde familien i Tøiengt. 28. Hans far var «Politiconst». Ved dåpen var følgende faddere: Joh. Hoyendahl, Hanna Frantsdatter Onen..(?), Ole Hoyendahl og Carl C. Nygaard.

    Han bodde senere hele sitt liv i «Nr. 28».

    Bestefar fortalte meg at området vest for Tøyengata 28 ikke var bebygd når han var liten. Der gikk i stedet «Tøyenbekken», noe som fremgår av kartet fra 1881 ovenfor.
    Området mellom Tøyengata og Enerhaugens bebyggelse i øst besto av en ubebygd høyde hvor familien ofte tilbakte helgene sommerstid.

    Tøyenbekken (også kalt Grønlandsbekken og Lortbekken) er en rørlagt bekk i Oslo som opprinnelig rant fra nordøst for Dælenenga til Oslofjorden.
    Bekken hadde sitt naturlige løp fra kilden via Rodeløkka vest for Sofienberg, krysset Trondheimsveien ved Tøyen, passerte på nedsiden av Enerhaugen, krysset Grønlandsleiret under Lillebroen og fortsatte ut i havna over Grunningen.
    Bekken tok med seg mye kloakk nedover, og ble derfor kjent som Lortbekken. Om ikke dette var ille nok skapte den også problemer med framkommeligheten enkelte steder. Den ble derfor lagt i rør i etapper fra 1862 til 1882. Den følger i rørene sitt naturlige løp mye av veien, men mot slutten blir den ledet over i Akerselva ved Schweigaards gate.
    Bekken har gitt navn til gata Tøyenbekken.

    «Kokoppe-Indpodnings-Attest.
Fredrik Nygård født i Christiania af Forældrene konstabel Ole Anton Nygård og hustru Lovise Frantsen og boende i Christiania 7 måneder gammel, er af mig Underskrevne, Aar 1881 den 8-VI indpodet med Kokopper. Ved nøiagtigt Eftersyn imellem den 7de og 9de Dag efter Indpodningen har jeg fundet alle de Tegn, som vise dem at være de ægte Kokopper; de vare nemlig hele og ubeskadigede, opfyldte med en klar Vædske, i Midten nedtrykkede, og omgivne med en rød Cirkel;
    Fredrik Nygård
har da ordentlig gjenemgaaet de ægte Kokopper, som beskytte for Børnekopper; hvilket herved, paa Ære og Samvittighed, bevidnes af
            Knia den 22/6 Aar 1881 - Carl Thauloug.».

    Fredrik ble konfirmert i 1895:
«Konfirmationsdag d. 21de april 1895.
Fredrik Nygaard - Konfirmandens Kristendomskundskab: 3 - ».

    «Folketælling for Kongeriget Norge 1ste Januar 1891.
        Kristiania By. Schema 2. Personseddel No. 121.
              Tællingskreds No. 175. Husliste No. 2.
1, Fuldt Navn: Fredrik Olsen Nygaard.
2. Kjøn: Mandkjøn.
3. Stilling til Familiens Hovedperson: Søn.
6. Fødselsaar: 1880.
7. Fødested: Christiania.
11. For de af Andre helt eller delvis Forsørgede:
        Forsørgerens Livsstilling: Politioverkonstabel.»

    Ved folketellingen i 1900 var Fredrik «smedlærling v/ fabrik».

    «Smed Fredrik Nygaard» og «Bogbinderske Hansine Kathrine Margrethe Berg» giftet seg i Vår Frelsers kirke (Domkirken) den 30.11.1902. Fredrik bodde da i Tøiengade 28. Det oppgis at han ble «konfirmeret» 21.04.1895 i Grønland kirke og at han «sidst gaaet til Alters» samme dag. Hans far var politikonstabel, forlovere var O. Nygaard, Tøiengaden 28 og M. Nygaard, Urtegaden nr. 1.

    Ved folketellingen i 1905 bor Fredrik med sin familie i «Tøyengade nr. 28: 4 etage tilvenstre (1 opgang)». Han leier altså leiligheten over sine foreldre, den leilighet som han overtar senere. Familien består av Fredrik, hans hustru Kathrine og barna Louise Karoline, Andrea Viktoria og ett «udøbt pigebarn», dvs. Solveig Maud som ble født 26. november det året.

    Utskrift fra folketellingen i 1910 for Kristiania Kjøpstad:
Husstandsmedlemmer:
  Fredrik Nygaard - Født 25.10.1880 i Kristiania - Gift husfar - Kjeldelarbeider.
  Hansine Kathrine Mararet Nygaard - Født 08.11.1877 i Danmark - Gift husmor.
  Louise Karoline Nygaard - Født 01.05.1903 i Kristiania - Datter.
  Andrea Viktoria Nygaard - Født 19.04.1904 i Kristiania - Datter.
  Maud Solveig Nygaard - Født 26.11.1905 i Kristiania - Datter.
  Alf Fredrik Nygaard - Født 01.12.1908 i Kristiania - Ugift sønn.
Leilighet:
  Forhus - 4 etasje - Husleie kr. 17.
Bosted (bygård/hus/tomt):
  Tøiengate 28 - Vaaningshus - 21 personlister - 94 tilstedeværende og 84 hjemmehørende personer.

    Fredrik var utrolig sterk, heldigvis hadde han ett meget vennlig gemytt. Det gikk flere historier om hans styrke og sinnesro. En gang løp ett to-spann, vogn med to hester, ut i Sørlibakken, og den kvinnelige kusken mistet kontrollen over hestene. Fredrik hoppet opp på vognen og tok seg frem på spannet mellom hestene. Vel fremme festet han armene om hestenes halser og dro deres hoder mot hverandre og fikk på denne måten stoppet to-spannet. En annen gang var det bråk mellom to som hadde forfrisket seg vel mye nede på gaten. Fredrik løftet begge, en i hver arm. Han slo kombatantene mot hverandre og sendte de så hver sin vei med beskjed om å fjerne seg umiddelbart.

    Kaare Ingar Sletta forteller:
    «Jeg kom på en gammel historie som mor fortalte mange ganger. Jeg mener hun sa det var «onkel Fredrik». Hun fortalte at han alltid var «full av gærninger» og drev ap med de unge i familien ved passende anledninger:
    Det var i forbindelse med jul, og hele familien var samlet ett eller annet sted i Kristiania til stor julefeiring med alt der tilhørte. Jeg husker ikke akkurat hvor gammel mor var, men ut fra hvordan hun fortalte det kan tidspunktet trolig ha vært ca. 1920 eller like før («jeg var ikke gamle jenta, men husker episoden som om den var i går»). Alle barna i familien hadde gjort klar og hengt opp julestrømper for å få litt godteri etc. i løpet av natten, slik som skikken var. Onkel Fredrik kom også listene med en litt større strømpe som han hengte på den mest iøyenfallende plassen. Han ga også noen små ertende kommentarer til barna om at det skulle bli spennende å se neste dag hvem som fikk mest og finest godteri. Neste morgen (første juledag) var han meget kry og smilte bredt da han hektet ned strømpa som nok var litt tyngre enn barnas. Men ansiktsuttrykket da han tok ned i strømpa for å ta ut gaven/godteriet «kunne ikke betales med penger» sa mor. I strømpa hans lå det en stor kokt potet......».

    Fredrik og Kathrine eide eller leide et sommersted på Lørenskog i 1924. Det viser flere bilder fra fotoalbumet til Karoline, Fredriks eldre søster.

    Hank hadde - som tjenestemann ved jernbanen - tjenestebevis, noe som var nødvendig for å kunne oppholde seg i grenseområdene mot Sverige.

    Det er usikkert når «Solhøgda» ved Langvannet på Lørenskog ble anskaffet, muligens var det så sent som omkring 1941. Bilder før denne tid ser ut til å være fra andre steder på Lørenskog. Her ble det holdt kaniner og dyrket tobakk under krigens varemangel.
    Familien måtte gi fra seg hytta omkring 1948. Bakgrunnen finner vi i en artikkel i Aftenposten 16.12.1946:

        Til hytte-eiere i Lørenskog.
    Vi har i den siste tid vært tvunget til å gå til rekvirering av en del sommerhytter her i bygda. Dette arbeid er vi dessverre nødt til å fortsette med en tid framover.
    Det er ikke med glede vi på denne måte griper inn i folks privatliv, men tiden er dessverre slik i dag at vi som har med dette arbeid å gjøre, må la følelsene vike for fornuften.
    Vi vil hermed inntrengende henstille til alle som har sommerhytter i Lørenskog at de frivillig stiller disse til disposisjon for husfordelingsnemnda for at vi kan komme dem til hjelp som i dag har det aller vanskeligst.
    Av søknader vi har mottatt kan nevnes noe i fleng:
        «9 voksne i 2 rom.»
        «Foreldre og 6 barn i 1 rom og kjøkken.»
        «Vi har bare to rom og kjøkken. Vi har selv fem voksne barn, hvorav to av døtrene er gifte og nu har sine menn her. Den ene av døtrene har en gutt på to år og venter en til i februar.»
    Slik kan vi fortsette å sitere fra søknader som er kommet inn.
    Vi vet det er tungt for folk som gjennom mange år har bygd og stelt med hytta og tomten for å ha et sted å reise til i helgen og ferien, å gi avkall på dette og kanskje bli nødt til å sitte inne i en liten byleilighet i fritiden.
    Vi vet også at det er mange som ikke har tilbudt sine hytter, fordi de mener at disse er for dårlige til vinterbruk. Dette kan i de fleste tilfelle rettes på av husfordelingsnemnda ved at hytten blir kledd innvendig med Huntonit. Dette kan kommunen besørge og finansiere mot å få utlegget igjen i de første måneders husleie.
    Vi henstiller inntrengende til alle å være med å gjøre sitt beste for å avhjelpe den nød som nu er til stede. Hyttene vil bli frigjort igjen så snart man får forsvarlig hus å plassere folk i.
    Vær vennlig og skriv til husfordelingsnemnda, Fjellhamar gård, Lørenskog, eller ring Lørenskog 51 straks, så kanskje vi kunne hjelpe noen allerede før jul.
                      Lørenskog Husfordelingsnemnd, 14. desember 1946.
                      Hans Engebretsen.
                      f.t. sektretær.

    Idag har eiendommen adresse Heggveien 3 og 5 (gnr. 108, bnr. 170). Den heter fortsatt Solhøgda!

    Fredrik var også en meget skattet forteller. Han hadde en utrolig hukommelse, hans problem var mer å huske hva han kunne. Til hjelp hadde han en tettskrevet notisbok, denne inneholdt en linje fra hvert dikt eller fortelling han kunne. Når han så skulle velge noe som passet for stunden søkte han frem til dette ved hjelp av denne. Han kunne som eksempel deklamere «Prestens tale ved graven» fra Peer Gynt eller «Terje Vigen» i sin helhet. 14