Biografi - Biography

Kjelesmed.
Født 25.10.1880 i Kristiania (OS).
Døpt 07.11.1880 i Grønland, Kristiania (OS). 12
Død 19.01.1960 i Oslo (OS).
Begravet 27.01.1960 på Østre Gravlund, Oslo. 13

    Da Fredrik ble født bodde familien i Tøiengt. 28. Hans far var «Politiconst». Ved dåpen i Grønland kirke var følgende faddere: Joh. Hoyendahl, Hanna Frantsdatter Onen..(?), Ole Hoyendahl og Carl C. Nygaard.

"

Utsnitt av kart over Christiania utgitt 1881. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.

    Han bodde senere hele sitt liv i «Nr. 28».

    Bestefar fortalte meg at området vest for Tøyengata 28 ikke var bebygd når han var liten. Der gikk i stedet «Tøyenbekken», noe som fremgår av kartet fra 1881 ovenfor.
    Området mellom Tøyengata og Enerhaugens bebyggelse i øst besto av en ubebygd høyde hvor familien ofte tilbakte helgene sommerstid.

    Tøyenbekken (også kalt Grønlandsbekken og Lortbekken) er en rørlagt bekk i Oslo som opprinnelig rant fra nordøst for Dælenenga til Oslofjorden.
    Bekken hadde sitt naturlige løp fra kilden via Rodeløkka vest for Sofienberg, krysset Trondheimsveien ved Tøyen, passerte på nedsiden av Enerhaugen, krysset Grønlandsleiret under Lillebroen og fortsatte ut i havna over Grunningen.
    Bekken tok med seg mye kloakk nedover, og ble derfor kjent som Lortbekken. Om ikke dette var ille nok skapte den også problemer med framkommeligheten enkelte steder. Den ble derfor lagt i rør i etapper fra 1862 til 1882. Den følger i rørene sitt naturlige løp mye av veien, men mot slutten blir den ledet over i Akerselva ved Schweigaards gate.
    Bekken har gitt navn til gata Tøyenbekken.

"

Fra Ekebergåsen over Gamlebyen mot Grønland ca. 1880. Midt på bildet Grønland kirke hvor Fredrik ble døpt og Grønland skole. Utsnitt av foto fra Oslo Museum.

    «Kokoppe-Indpodnings-Attest.
Fredrik Nygård født i Christiania af Forældrene konstabel Ole Anton Nygård og hustru Lovise Frantsen og boende i Christiania 7 måneder gammel, er af mig Underskrevne, Aar 1881 den 8-VI indpodet med Kokopper. Ved nøiagtigt Eftersyn imellem den 7de og 9de Dag efter Indpodningen har jeg fundet alle de Tegn, som vise dem at være de ægte Kokopper; de vare nemlig hele og ubeskadigede, opfyldte med en klar Vædske, i Midten nedtrykkede, og omgivne med en rød Cirkel;
    Fredrik Nygård
har da ordentlig gjenemgaaet de ægte Kokopper, som beskytte for Børnekopper; hvilket herved, paa Ære og Samvittighed, bevidnes af
            Knia den 22/6 Aar 1881 - Carl Thauloug.».

    Fredrik ble konfirmert i 1895:
«Konfirmationsdag d. 21de april 1895.
Fredrik Nygaard - Konfirmandens Kristendomskundskab: 3 - ».

"

Folketellingen 1891. Grønland menighet i Christiania by, tellingskrets 175 Tøien Gade 26-44, husliste 2, skjema 2, personseddel 121.

    «Folketælling for Kongeriget Norge 1ste Januar 1891.
        Kristiania By. Schema 2. Personseddel No. 121.
              Tællingskreds No. 175. Husliste No. 2.
1, Fuldt Navn: Fredrik Olsen Nygaard.
2. Kjøn: Mandkjøn.
3. Stilling til Familiens Hovedperson: Søn.
6. Fødselsaar: 1880.
7. Fødested: Christiania.
11. For de af Andre helt eller delvis Forsørgede:
        Forsørgerens Livsstilling: Politioverkonstabel.»

    Ved folketellingen i 1900 var Fredrik «smedlærling v/ fabrik».

"

Utgave av «Vor Herres og Frelsers Jesu Christi nye Testamente» utgitt 1867 i Christiania. Det er trolig at Fredrik fikk boken i dåpsgave. Notisene på første side [nede til venstre] og annen side [oppe til venstre] er antagelig innført av hans far eller mor og viser foreldrenes og deres barns navn og fødselsdata. Senere er det innført når de døde. Siste side [nede til høyre] er innført senere og viser Fredriks besteforeldre. Nedenfor - innført med blyant - hans og Kathrines eldste datter Lovise Karoline, antagelig da hun døde i 1912 kun 9 år gammel.

"

Bildet til venstre er tatt ved Fredriks konfirmasjon.

    «Smed Fredrik Nygaard» og «Bogbinderske Hansine Kathrine Margrethe Berg» giftet seg i Vår Frelsers kirke (Domkirken) den 30.11.1902. Fredrik bodde da i Tøiengade 28. Det oppgis at han ble «konfirmeret» 21.04.1895 i Grønland kirke og at han «sidst gaaet til Alters» samme dag. Hans far var politikonstabel, forlovere var O. Nygaard, Tøiengaden 28 og M. Nygaard, Urtegaden nr. 1.

"

Tøyengatens utmunnig på Leret, antagelig en søndagsmorgen omkring 1900. Til venstre Tøyengaten 2, videre nr. 4, 6, 8, 10, 12 og 14, Nordbygaten 37 og 54, og Tøyengaten 16. Lengst til høyre en snipp av Tøyengaten 1. (Norsk Folkemuseum, L 2343). - Fredrik og Kathrine handlet nok her hos Elen Bradvolds kolonialforretning i nr 26 (1900-10)

    Ved folketellingen i 1905 bor Fredrik med sin familie i «Tøyengade nr. 28: 4 etage tilvenstre (1 opgang)». Han leier altså leiligheten over sine foreldre, den leilighet som han overtar senere. Familien består av Fredrik, hans hustru Kathrine og barna Louise Karoline, Andrea Viktoria og ett «udøbt pigebarn», dvs. Solveig Maud som ble født 26. november det året.

"

Fra Enerhaugen noe etter århundreskiftet. T.v.: Daværende Enerhauggaten ved vannposten under «fjellet» (som vi kalte det) og trappen som førte opp Flisberget. T.h.: Fra svingen i Sørligaten (som begynte ovenfor Tøyengaten 28) førte den bratte Johannesgaten opp til Langleiken. Bildet er tatt på hjørnet av Johannesgaten ned Langleiken med Grønland kirke i bakgrunnen. Motivene er fotografert av Wilse i 1903.

    Utskrift fra folketellingen i 1910 for Kristiania Kjøpstad:

"

Fra folketetellingen pr. 1.12.1910 - Tøiengate 28, Christiania.

Husstandsmedlemmer:
  Fredrik Nygaard - Født 25.10.1880 i Kristiania - Gift husfar - Kjeldelarbeider.
  Hansine Kathrine Mararet Nygaard - Født 08.11.1877 i Danmark - Gift husmor.
  Louise Karoline Nygaard - Født 01.05.1903 i Kristiania - Datter.
  Andrea Viktoria Nygaard - Født 19.04.1904 i Kristiania - Datter.
  Maud Solveig Nygaard - Født 26.11.1905 i Kristiania - Datter.
  Alf Fredrik Nygaard - Født 01.12.1908 i Kristiania - Ugift sønn.
Leilighet nr. 11:
  Forhus - 4 etasje - Husleie kr. 17.
Bosted (bygård/hus/tomt):
  Tøiengate 28 - Vaaningshus - 21 personlister - 94 tilstedeværende og 84 hjemmehørende personer.

    En kommunal folketelling i Kristiania 01.12.1923 viser at Fredrik bodde med sin familiei i leilighet nr. 8 i Tøyengaten 28, Grønland menighet. Han var ansatt ved Statsbanenes verksteder som Kjelsmed.

"

Utdrag fra en kommunal folketelling i Kristiania 01.12.1923.

    Fredrik var utrolig sterk, heldigvis hadde han ett meget vennlig gemytt. Det gikk flere historier om hans styrke og sinnesro. En gang løp ett to-spann, vogn med to hester, ut i Sørlibakken, og den kvinnelige kusken mistet kontrollen over hestene. Fredrik hoppet opp på vognen og tok seg frem på spannet mellom hestene. Vel fremme festet han armene om hestenes halser og dro deres hoder mot hverandre og fikk på denne måten stoppet to-spannet. En annen gang var det bråk mellom to som hadde forfrisket seg vel mye nede på gaten. Fredrik løftet begge, en i hver arm. Han slo kombatantene mot hverandre og sendte de så hver sin vei med beskjed om å fjerne seg umiddelbart.

    Kaare Ingar Sletta forteller:
    «Jeg kom på en gammel historie som mor fortalte mange ganger. Jeg mener hun sa det var «onkel Fredrik». Hun fortalte at han alltid var «full av gærninger» og drev ap med de unge i familien ved passende anledninger:
    Det var i forbindelse med jul, og hele familien var samlet ett eller annet sted i Kristiania til stor julefeiring med alt der tilhørte. Jeg husker ikke akkurat hvor gammel mor var, men ut fra hvordan hun fortalte det kan tidspunktet trolig ha vært ca. 1920 eller like før («jeg var ikke gamle jenta, men husker episoden som om den var i går»). Alle barna i familien hadde gjort klar og hengt opp julestrømper for å få litt godteri etc. i løpet av natten, slik som skikken var. Onkel Fredrik kom også listene med en litt større strømpe som han hengte på den mest iøyenfallende plassen. Han ga også noen små ertende kommentarer til barna om at det skulle bli spennende å se neste dag hvem som fikk mest og finest godteri. Neste morgen (første juledag) var han meget kry og smilte bredt da han hektet ned strømpa som nok var litt tyngre enn barnas. Men ansiktsuttrykket da han tok ned i strømpa for å ta ut gaven/godteriet «kunne ikke betales med penger» sa mor. I strømpa hans lå det en stor kokt potet......».

"

På Lørenskog ca. 1924. På bildet ser vi Fredrik, Kathrine, Andrea, Solveig og Alf.

    Fredrik og Kathrine eide eller leide et sommersted på Lørenskog i 1924. Det viser flere bilder fra fotoalbumet til Karoline, Fredriks eldre søster.

"

På baksiden: «Innehaveren av dette tjenestebevis skal alltid ha dette med seg på tjenestereiser i grensesonene og på oppfordring forevise det for alle norske og tyske kontrollorganer.»

    Han hadde - som tjenestemann ved jernbanen - tjenestebevis, noe som var nødvendig for å kunne oppholde seg i grenseområdene mot Sverige.

"

Familiens feriested - «Solhøgda» - på sydsiden av Langvannet på Lørenskog.

    Det er usikkert når «Solhøgda» ved Langvannet på Lørenskog ble anskaffet, muligens var det så sent som omkring 1941. Bilder før denne tid ser ut til å være fra andre steder på Lørenskog. Her ble det holdt kaniner og dyrket tobakk under krigens varemangel.
    Familien måtte gi fra seg hytta omkring 1948. Bakgrunnen finner vi i en artikkel i Aftenposten 16.12.1946:

"

        Til hytte-eiere i Lørenskog.
    Vi har i den siste tid vært tvunget til å gå til rekvirering av en del sommerhytter her i bygda. Dette arbeid er vi dessverre nødt til å fortsette med en tid framover.
    Det er ikke med glede vi på denne måte griper inn i folks privatliv, men tiden er dessverre slik i dag at vi som har med dette arbeid å gjøre, må la følelsene vike for fornuften.
    Vi vil hermed inntrengende henstille til alle som har sommerhytter i Lørenskog at de frivillig stiller disse til disposisjon for husfordelingsnemnda for at vi kan komme dem til hjelp som i dag har det aller vanskeligst.
    Av søknader vi har mottatt kan nevnes noe i fleng:
        «9 voksne i 2 rom.»
        «Foreldre og 6 barn i 1 rom og kjøkken.»
        «Vi har bare to rom og kjøkken. Vi har selv fem voksne barn, hvorav to av døtrene er gifte og nu har sine menn her. Den ene av døtrene har en gutt på to år og venter en til i februar.»
    Slik kan vi fortsette å sitere fra søknader som er kommet inn.
    Vi vet det er tungt for folk som gjennom mange år har bygd og stelt med hytta og tomten for å ha et sted å reise til i helgen og ferien, å gi avkall på dette og kanskje bli nødt til å sitte inne i en liten byleilighet i fritiden.
    Vi vet også at det er mange som ikke har tilbudt sine hytter, fordi de mener at disse er for dårlige til vinterbruk. Dette kan i de fleste tilfelle rettes på av husfordelingsnemnda ved at hytten blir kledd innvendig med Huntonit. Dette kan kommunen besørge og finansiere mot å få utlegget igjen i de første måneders husleie.
    Vi henstiller inntrengende til alle å være med å gjøre sitt beste for å avhjelpe den nød som nu er til stede. Hyttene vil bli frigjort igjen så snart man får forsvarlig hus å plassere folk i.
    Vær vennlig og skriv til husfordelingsnemnda, Fjellhamar gård, Lørenskog, eller ring Lørenskog 51 straks, så kanskje vi kunne hjelpe noen allerede før jul.
                      Lørenskog Husfordelingsnemnd, 14. desember 1946.
                      Hans Engebretsen.
                      f.t. sektretær.

"

    Idag har eiendommen adresse Heggveien 3 og 5 (gnr. 108, bnr. 170). Den heter fortsatt Solhøgda!

"

«Trion» fra familiefesten paa Nygaard sommeren 1950. Frank, Gunnar og Fredrik spiller, Kristian synes oppe til venstre i bildet.

"

Fredrik, Olaf og Kristian hos familien Sletta på Mysen 6. oktober 1957.

    Fredrik var også en meget skattet forteller. Han hadde en utrolig hukommelse, hans problem var mer å huske hva han kunne. Til hjelp hadde han en tettskrevet notisbok, denne inneholdt en linje fra hvert dikt eller fortelling han kunne. Når han så skulle velge noe som passet for stunden søkte han frem til dette ved hjelp av denne. Han kunne som eksempel deklamere «Prestens tale ved graven» fra Peer Gynt eller «Terje Vigen» i sin helhet.

14

"

Dødsannonse i Aftempstem 23.01.1960.

    Fredrik døde 19.01.1960 og ble begravet på Østre gravlund 27.01.1960. 15

    =========================================================== ======

                                     Appendiks: Noe om Tøyengaten 28.

    Et appendiks om «Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie» er innført bak biografien til hans far, Ole Anton Christensen Nygaard.

.    Fredrik bodde hele sitt liv i «Nr. 28».

    Ikke mindre enn 5 generasjoner i Nygaard-familien har bodd i gården i kortere eller lengre tid!

"

Byfornyelsesområdet Urtegata/Motzfeldts gate. Bearbeidet utgave av informasjonskart fra Oslo kommune, byplankontoret, 1980. Vi ser Tøyengaten 28 noe ovenfor tallet «10» i nedre høyre del av kartet.

    Tomtestykket «Tøyengaten 24 B» ble i 1874 stykket opp i fire tomter, og omfattet i tillegg til Tøyengaten 24 og 26, også Tøyengaten 28 som ligger på hjørnet av Heimdalsgaten, og Heimdalsgaten 41.

"

Panteregister Oslo by nr. 170, 1874-76, folio 312a.

    Utdrag av panteregister nr. 170 (1874-76) for Oslo by, folio 312a:
                                          «Nyt Matr. Nr 28
                        En Del af No 24B i Tøiengaden Bl: 393- -»
                                           Heftelserne
    «Her bliver at anmærke de paa No 24B i Tøiengaden hvilende Heftelser, derav thingleste før 30de Juli 1874 - Se Bl: 313 og den der gjorte Henvisning. -»
                                     Nyt Matr: No 28 i Tøiengaden
                                     =======================
    Thinglæsnings Datum: 1874 Juli 30de.
    Aflysning: 1875 24/6 . Th. 26 - Pantebogens No. 49 Folio 672.
    «Vognmand Johan Johannessens Obligation af 27de Juli 1874 til Snedkerne O. Hansen og L. Rasmussen for 987 Spd 30 sk [1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling] med Prioritet efter den paa Tomterne hvilende Pantegjæld til Universitetet og med Opt.neret?; dog forbeholder Debitor sig eller annen Eiere af Pantet Adgang til med Prioritet foran nærværende Pantobligation at behæfte Pantet med Laan i offentlig Indretning, foruden Gjelden til Universitetet, til Beløb indtil Halvdelen af den Værdi for hvilken Bygningerne paa Tomterne er forsikrede i den almindelige Brandforsikringsindretning. Pant tillige i No 41 i Heimdalsgaden. - Th.37»

    Dette må bety at Fredriks foreldre flyttet inn i et nybygd hus.

    Jeg bodde i Tøyengata 28 fra jeg ble født til 1965. Gården hadde 4 etasjer samt kjeller og loft med en oppgang i porten og en fra gården. Når jeg overtok leiligheten etter min farfar var det 7 husstander i hver av de to oppgangene.

    Mine foreldre var de siste fra vår familie som forlot «Nr. 28» i 1973.

"

Folketellingen 1891. Grønland menighet i Christiania by, tellingskrets 175 Tøien Gade 28c, husliste 2. Skjema 1a. Familiehusholdninger og ensligt levende Personer og 1b Beboelsesforholdene.

    Ved folketellingen i 1891 må gårder ha vært meget trangbodd. Det bodde 140 personer i gården, «60 Mænd, 70 Kvinder» var tilstedeværende, hjemmehørende var henholdsvis 65 og 75! Tallene inkluderte barn. Ialt bodde det 34 husstander i gården!

    Fredriks foreldre bodde med 3 barn i et rom med kjøkken i 4. etasje, antagelig i oppgangen fra gården. De to eldste barna oppholdt seg i Askim.

    Etter at bygningen var ferdigbygd kan jeg ikke se at det har blitt foretatt noe vesentlig underhold av gården.
    På den annen side har jeg ikke noe minne av at det sto dårlig til under min oppvekst. Det var helt enkelt en normal boligstandard på Oslos østkant, så det var intet jeg reflekterte over. Kanskje med unntak av når Brynjulf med sine foreldre flyttet fra Eiriks gate til en moderne leilighet i Helgesensgata.

    Gården ble - blant mange andre eldre gårder på østkanten - overtatt av boligspekulanten Harald O. Osvold, antagelig i løpet av 70-tallet.
    Forfallet ble etter hvert ganske tydelig, noe som framgår av en rystende artikkel i Aftenposten 01.11.1978, bare 5 år etter at mor og far hadde flyttet ut!.

"

Tekst under venstre bilde: Tøyengaten 28 er blant de eiendommer som kunne trenge en gårdsromsutbedring. Fire utedoer er det som finnes av sanitærutstyr. - Tekst under høyre bilde: 25.000 kroner er vanlig innskudd for leiligheter i Tøyengaten 28. Innskuddsbeløpene for slike gårder burde benyttes til å påkoste gården, mener beboerne. (Foto Dag Grundseth).

    «Husleiereguleringen har medvirket til forslumming av Oslos eldre boligmasse, er det påvist. Husleiene blir holdt nede på et urealistisk lavt nivå som ikke gir gårdeieren midler til forsvarlig vedlikehold. Påvisningen er riktig nok, men ikke alltid er det tilstrekkelig til å forklare forfallet. Aftenposten har besøkt Tøyengaten 28, en av de gårder i bykjernen der leieboerne skyter inn adskillige kapitalbeløp i eiendommen uten at det gir seg utslag i forbedringer.
    Tøyengaten 28 er avlegs utstyrt og er jevnt over i dårlig stand. Leilighetene mangler bad, w.c. og innlagt varmtvann. Det eneste sanitærutstyret består av en rad særdeles lite innbydende utedoer i bakgården. For to-romsleiligheter på ca. 60 kvadratmeter er det vanlig at leieboerne betaler beløp på cirka kr. 23.000 i innskudd, mens husleien kan ligge på 300-350 kroner måneden.
    Leieboere som Aftenposten har snakket med mener at det må være riktig å betegne gården som forslummet, og så vidt vi kunne bedømme var forfallet langt fremskredet. På loftet kommer regn og snø inn gjennom sprekker i taket, og det er efter leieboernes syn utrygt å gå på fortauet utenfor på grunn av vaklevorne gesimser. Av andre mangler kan det nevnes at loftsdøren er ødelagt, og det er lett for løse eksistenser å ta seg inn. I kjelleren hvor det i perioder er adskillig rotteplate, er taket på sine steder i ferd med å råtne. I oppgangene er flere vinduer knust, til glede for strøkets duer, som har funnet seg sine fristeder innendørs. Utedoene i bakgården er i en slik forfatning at mange beboere kvier seg for å bruke dem. En av dem fortalte at han foretrakk å gå ned på Tøyen T-banestasjon når han måtte ut i nødvendig ærend.»

"

Underretning om stadfestelse av fornyelsevedtak publisert i Aftenposten 20 mars 1985.

    Boligetaten i Oslo kommune kunngjorde 25.03.1985 at et større antall gårder på Oslo Østkant skulle inngå i et omfattende renoveringsprosjekt.
    Tøyengata 28 inngikk i en blokk av gårder som omfattet Friisgata 3, Heimdalsgata 33 og,35 til 41 Tøyengata 22, 24, og 28 (men ikke nr. 26). Urtegata 32, del av Urtegata 36, Urtegata 46 og del av Urtegata 48 (med forbehold om feillesing av artikkelutskriften som har svak skrift).

    Den tidligere nevnte Harald O. Osvold, ønsket selv å stå for fornyelsen av sine gårder i området, men kommunen ville det anderledes. Oslo Byfornyelse, OBOS og Ungdommens Selvbyggerlag kjøpte i april 1986 41 av hans gårder med ca. 700 leiligheter, blant disse Tøyengaten 28.

"

Aftenposten, 22. apri1 1986.

    Harald O. Osvold kommenterte avtalen samme dag i Aftenposten:
    «Det er grenser for hvor lenge man kan krangle om prinsippene mens gårdene faller ned. Men jeg er ikke lettet, og jeg mener fremdeles at jeg selv bør få foreta byfornyelsen. Sier Harald O. Osvold efter at en avtale om salg av 41 gamle bygårder i prinsippet er klar.
    Tiden har arbeidet for Oslo Byfornyelse, og det er greit for meg å disponere min tid og mine penger til noe annet enn å sitte i rettssalen i årene fremover, sier Osvold. Det ville blitt resultatet om man skulle ekspropriert de 41 gårdene.»

    Tøyengata 28 var en av de gårdene som inngikk i avtalen. Den ble overtatt av Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) og inngikk i Borettslaget Heimdal II.

"

Aftenposten, 7. mai 1986.

    Det utbrøt en takbrann i gården 06.05.1986 som ga store vannskader.

    Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at det 08.09.1986 ble framsatt ønskemål om rivning av Tøyengata 28,

"

Melding om rivning av Tøyengata 28 rettet til Oslo bygningskonroll. datert 08.09.1986.

  «Innstilling i sak etter bygningsløvens § 91a.
Tøyeng. 28, Gnr. 230, Bnr. 355 - Søknad om rivetillatelse etter bygningslovens §91A, bokstav B.
    Borettslaget Heimdal II v/USBL søker ovennevnte rivetillatelse for en 4-etasjes boligblokk i mur med tllsammen 19 leiligheter hvorav 14 to-roms og 5 tre-roms.
    Reguleringsbestemmelser:
Byggeområde for boliger, U = 1,0 - 1,5, stadfestet 28.7.77. (S-2255).
        Saksbehandler bemerker:
    Opprinnelig ble det vedtatt at bygningen skulle utbedres. (Boligutvalget 10.2.82).
    Boligetaten tok imidlertid saken opp til ny vurdering blant annet på grunnlag av undersøkelser fra Geoteknisk kontor, som viser at fundamentene er dårlige [Så vidt jeg minnes ble huset delvis bygd på flåter i leire, min anmerkning].
    Ved ny behandling i boligutvalget 6.6.85 ble det vedtatt at Tøyengata rives for oppføring av nybygg.
        Andre opplysninger:
    BBL USBL har 15.9.86 meddelt at nybygget er under prosjektering, og planlagt oppført sommeren 1987. Videre har USBL påtatt seg omplasseringsplikt for leieboere med såkalt vanlig husleiekontrakt.
    USBL opplyser videre at eiendommen ble rammet av brann den 6.5. d.å. og påført store brann- og vannskader.
    Etter dette finner saksbehandler å kunne anbefale søknaden approbert ved slikt
                     V E D T A K :
    Det gis rivetillatelse etter bygningslovens §91a, for gnr. 230, bnr. 355, Tøyengata 28. Det forutsettes at eventuelle leieboere med oppsigelsesvern etter husleieloven blir skaffet tilfredsstillende erstatningsbolig.
        Oslo, den 29. september 1986.
        Th. Skold (sign.) - Seksjonsleder.»

    Byantikvaren motsattte seg rivningsbesluttet i et brev datert 08.10.1986.

"

Protest fra Byantikvaren datert 02.10.1986.

        «Vedr.: Varsel om riving av Tøyengata 28, 32 og 34.
    Byantikvaren vil motsette seg enhver riving av gatebebyggelse i Tøyengaden.
    Tøyengaden har historisk betydning som innfartsvei til byens sentrum. Den har en variert bebyggelse – fra mindre trehus i etasjer, til større murgårder.
    Bevaring av Tøyengaden i sin helhet har høy prioritet hos byantikvaren. Den vil være viktig som dokumentasjon for ettertiden.
    Riving av nr. 28, 32 og 34 vil være nok til å ødelegge denne helteten.
    I tider med mye nybygging ellers på Tøyen er det byantikvarens håp at Tøyengaden kan bevares komplett. Hele Tøyengaden er i 1986 foreslått regulert til spesialområde – bevaring av byantikvaren.
            Byantikvaren i Oslo.»

    Byplansjefen anbefalte imidlertid 25.11.1986 rivning av gården:

"

Innstilling om rivning fra Oslo Byplankontor til Bygningskontrollen datert 25.11.1986.

  «....
    Byantikvarens synspunkter på bevaring har vært fremmet for politisk vurdering og i forbindelse med disposisjonsplan og fornyelsesvedtak.
     Boligutvalget vedtok 5.6.85 at Tøyengata 28 rives for oppføring av nybygg.
    Det foreligger ikke forslag om å regulere eiendommen til spesialområde/bevaring, og byplansjefen vil derfor ikke motsette seg at rivemelding for boligblokk godkjennes.»

    Protesten fra byantikvaren ble ikke tatt til følge og 03.01.1987 falt «dødsdommen» over nr. 28!

"

Rivningstilllatelse datert 03.01.1987

    Gården ble antagelig revet i løpet av våren 1987 og ble således omkring 100 år gammel.
    I omkring 85 av disse årene bodde medlemmer av Nygaard-familien i gården! 16