Brynild Opsahl
-1636?

       
   

Brynild Opsahl. Død omkring 1636 på Opsahl, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Gift Aashild ???.
Christopher Brynildsen Opsahl. Født omkring 1604.
Død omkring 1681 på Opsahl, Folkenborg, Eidsberg (ØF).

Biografi - Biography

Levde 1589.
Levde 1604 på Opsahl, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Død omkring 1636 på Opsahl, Folkenborg, Eidsberg (ØF).

    Matrikkelgården Opsahl ligger sørøst for Vardeåsen og grenser i nord til Skofterud, i øst til Homsa eller Rustadelva, i sør til Sø-Mysen, i sørvest til Nord-Mysen og i vest til Høytorp. Navnet Opsahl het på gammelnorsk «Uppsalir», og er sammensatt av de to leddene «upp» og «salr» (sal eller hus) og betyr høytliggende gård, øvregården. Sett fra Mysen-gårdene, som utgjør den eldste bebyggelsen i dette området, ligger Opsahl oppe i lia og er opprinnelig ryddet fra det sentrale gårdsområdet nede på slettene langs elva. Opsahl ble antagelig ryddet i vikingtiden, kanskje enda tidligere.

    Selve Opsahl ligger i en svak sørhelling ned mot Sø-Mysen. I den østligste delen av matrikkelgården ligger Neset og Fiskerud, der det også finnes en del slett mark. Midt imellom ligger Oppsalåsen, en skogvokst bergrygg som går ned til fossen ved Susebakke. Like opp for fossen ligger en lav bergrygg som har fått navnet Kirkås (Kjørkeåsen) etter en diger flyttblokk som lå der. Den hadde en form som kunne minne om gavlveggen på en kirke. I Oppsalåsen var det tidligere synlig et par fotlignende figurer, muligens helleristninger. De er i sagnet blitt til jutulføtter.

    Fra mellomalderen av hørte en del av Opsahl til kirken. I Oslobispen Eystein Aslakssons jordebok (ca. 1400) føres opp Eidsberg «til prestekiunne (gammelnorsk: prest-tekja - prestens inntekt) j Vpsalum m(arka) boll ok j adrum gardenom xv peninga boll» (RB side 165). Hvorvidt det halve øresbol i Opsahl som Bergs kirke eide i 1397 (RB side 501) angår Eidsberg-gården Opsahl eller en gård i en annen bygd, er vanskelig å si.

    Opsahl var i hvert fall delt i to bruk allerede i 1400, siden prestebolet eide ett markebol i den ene gården og 15 penningbol i den andre. Kirkelige jordebøker fra 1557 og 1625 oppgir at Eidsberg prestebol eide ½ pund malt uten bygsel i Opsahl.

    Dette med bygselretten sto det forresten strid om mot slutten av 1500-årene. Nest før advent (dvs. i november) 1587 var bygdelensmannen Ingemund Evensen Foss og Eilif Lekum på Eidsberg (prestegården) som vitner da Nils Gulliksen med samtykke fra sin hustru Ulvhild inngikk et makeskifte med sognepresten til Eidsberg, herr Gulbrand Torbjørnsen, slik at presten overtok en fjerding i Opsahl «liggende i Eidzbergsogen ved Mysene» og Nils i stedet fikk en fjerding «i en gaard ved naffn Reffoug liggende i herlandz kroken som kommer presteboledt till» (Oslo bispestols arkiv, utrykt diplom). Dette førte til at presten rådde over halve Opsahl. Men det var en annen som også satt med eiendomsrett til Opsahl, nemlig Kirstine Auten i Askim. Hun anla sak mot Eidsbergpresten to år etter dette makeskiftet. Nest før jul i advent 1587 møtte seks lagrettemenn fra Eidsberg og Askim på Opsahl for å dømme om bygselretten. Kirstine mente seg å være nærmere til å ha denne retten enn herr Gulbrand, siden hun også eide ½ pund i gården og hadde byttet til seg en fjerding. Hun kunne imidlertid ikke legge frem noen dokumenter om sin eiendomsrett, så dommen gikk ut på at herr Gulbrand skulle ha bygselretten (Oslo bispestols arkiv, utrykt diplom). Kirstine ga seg ikke. Saken gikk til lagmannen i Fredrikstad og kom opp igjen i Eidsberg lørdag i fasteuka (dvs. 25 februar) 1589. Nå kunne Kirstine legge frem et brev på «att hendis foreldre haffde wdj gamle dage følgtt itt pdt ij forn: Opssall, och nu derom er anderlediis forhandlett, saa att Kirstine icke nu for iii aar siden folgde wden itt ½ pdtt och bytte sig siden en fierding thill, som hendis byde (= bytte) breff formelder, saa att hun nu følger xv linspdtt, och her Gulbrand derimod ij langsommelig tid haffuer paa prestebolens wegner følgtt itt ½ pdtt, och nu paa thette aar 1585 bytte sig end fierding thill ij Opsall». Domsmennene fant da, at «effter att wij haffde ransagitt och offuersett deriss breffue her Gulbrandz breffue skulle were wed sin fulle mact, och hereffter att were byxlemand paa forskreffne gaard Opssall, saa lenge thett byde staar wed mact». Hvis de to fortsatt ikke kunne enes, skulle de møte for lagmannen i Fredrikstad senere på våren (Oslo bispestols arkiv, utrykt diplom).

    Nå var forholdet det at sognepresten utvilsomt var «den beste» av de to eierne av Opsahl, og som den høyeste i rang gikk han foran en vanlig bonde. Våren 1591, på tredje søndag i fasten (dvs. 17. mars), var Ingemund Foss, Even Hjelmark og de to Askim-bøndene Ellef Løken og Brynjulf Skjørten vitner til at herr Gulbrand og Kristine Auten kom til enighet og tok hverandre i hånden på «ath all denn forn(evnte) tretthe skall were nu till enn goed Ende och wennliigh forliigningh liigesom thet aldriig haffde werith thyll heller ijmellum thennem, och all dij breffue som lyder om samme maall (= sak), som er steffninger, proff och dommer ..., skall were døde och machtesløsse effther thenne dagh, liige som dij haffde aldrijgh thill werith» (Oslo bispestols arkiv, utrykt diplom).

    Omkring 1600 var bondeparten i Opsahl på 1 skippund tunge delt i et par parter. Som før nevnt byttet herr Gulbrand til seg 1 fjerding i 1585. Det er antagelig denne parten som i 1612 tilhører Ole Buer i Enebakk. Av resten tilhørte størsteparten bonden på Opsahl.

    Oppsal nevnes første gang i 1320 i bevarte dokumenter. Torsdagen før helgemess i det andre regjeringsåret til kong Magnus, dvs. 30.10.1320, foretok lagrettemennene Tord Eriksson, Even Eriksson, Tor Olsson, Asser Tordsson, Jon Toresson og Alf Asgautsson en oppgang av delet mellom Opsahl og Sø-Mysen. Dårlig oppmerkede grenser var ofte årsak til nabokrangel, og mellom disse to gårdene kom denne striden til å vare i 300 år, om den da ikke hadde begynt før 1320. Originaldokumentet fra dette året er borte, så det finnes bare en kopi i fordansket utgave. Den forteller at delet skulle gå fra myra mellom Sø-Mysen og Opsahl til kavlebrua, derfra i berget til en steinkjel, i mosen, i bekken som renner ned i Homsaåen, der Åsgårds eier begynner (DN XVIII 3).

    Det finnes bevart en beretning om de gamle dokumentene som fantes i Eidsberg omkring 1570. 18.09.1637 fortalte Nils Åsgård at «for over tredve år siden var det en blind mann som kaltes Blinde-Hans her i bygda, og han fortalte at da han tjente en oberst som het Mogens Svale (1530-1581) i den svenske feide-tid (syvårskrigen 1563-1570), da tok den samme obersten både på Opsahl og andre bondegårder de odelsbrev som kunne forkommes dem og deres jorder derover udi klammeri geråde, udi hvilke breve da befantes et som formelder at rett dele og skifte skulle være mellom fornevnte gårder Opsahl og Mysen, først sørøst udi en liten bergkjel, sønnen derfra og udi en stor sten som står på tre små stener, derfra og i bergkleven, siden ut i fossen. Dette brevet beholdt han hos seg inntil Kristoffer Mysen kjøpte det av ham» (Gjengitt i et provsbrev av 12.04.1678).

    Den første kjente brukeren på Opsahl var Trond, som hadde gården i 17 år frem til ca. 1570. Sønnen Ole Trondsen, som bodde i Trøgstad, avga 27.02.1591 en erklæring om kirkens landskyld av Opsahl. Ole hadde selv kjørt det halve pund mel stundom til prestegården og stundom til Oslo, ettersom (hvorhen) presten ville ha det ført (Oslo bispestols arkiv, utrykt diplom).

    Kristen var bruker i 1593.

    Brynild brukte Opsahl fra 1604. Han eide 12 lispund i gården i 1612.

    "
Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Eidsberg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 29).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
    «Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
Brynild Opsall.
    Smør - ½ bis: pund - 2 sk.
    Kornn - 4 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

    "
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Eedsberg Prestegielld».

    I Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted:
«Brynnulff Opsall
    Wdj Opsall - odelsgoeds - 20 Lpd».

    "
Landskatt Martini 1632. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 110, legg 6, litra H, bilde 16).

    Fra 1624 til han døde, antagelig i 1636, eide Brynild hele bondeparten på 1 skippund tunge. Dertil eide han ½ skippund i Engen i Trømborg. Denne ble omkring 1630 byttet mot en part i Torp i Trømborg, først 1 fjerding i 1629, økt til 3 fjerdinger i 1630, og til 1 skippund fra 1632.

    Brynild var kirkeverge i Eidsberg i 1635.


    "
Brynild Olsen Opsahls segl 2. mars 1618 og 23. januar 1636.

    I gårdshistorien for Eidsberg og Mysen gjengis to segl tilhørende «Brynild Olsen Opsahl» fra 02.03.1618 og 23.01.1636. Er dette korrekt, het hans far Ole. 1

 

  1. Stattholderarkivet - Odelsjordebøker 1624-26, D IX pakke 8 XXII - 8. Heggen og Frøland skibrede, folio 515. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind II, side 217-221.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16