Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 852.
Død omkring 889.

    Hertug av Böhmen 890 - 895 og 898 - 905.

"

    Borivoj var den første kristne hertug i Böhmen, han lot seg døpe i 871.

    Han ble hertug i 890, men avsatt i 895. Han ble så igjeninnsatt i 898, men tok selv avskjed i 905.

    Om Borivojs forfedre ved man intet sikkert. Den tsjekkiske sagnhistorie nevner den vakre og vise fyrstedatter Libussa og hennes gemal Przemysl som tilskrives grunnleggelsen av Prag. Hans etterkommere ble muligens hertuger som hadde overhøyhet over de andre hertuger. Under Karl «den Store»'s kriger med avarerne ble Böhmen flere ganger hjemsøkt av frankiske hærer, men landet kom ikke i noe egentlig avhengighetsforhold til Tyskland.

    Przemysliderslekten var hertuger og konger av Böhmen fra 623 til 1457. Hertugdømmet Böhmen omfattet også Mähren (Moravia) og var en del av det tysk-romerske riket. 1

"

Hertug Borivoj døpes. T. v. Václav Ignác Leopold Markovský (1789-1846). T. h. "Velislai biblia picta" (1300-tallet). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Borivoj I (latin: Borzivogius) (* ca. 852 - † ca. 889) var den første historisk dokumenterte hertugen av Böhmen og stamfar til Premyslid-dynastiet.
    Hans regjeringstid i hertugdømmet Böhmen antas å ha startet omkring år 870, men i denne epoken ble Böhmen underordnet Stor-Mähren. En av de viktigste ledetrådene til det omtrentlige tidspunktet for hans tiltredelse er den samtidige frankiske kronikken "Annales Fuldenses" som nevner flere vestslaviske fyrster i året 872, blant dem en Goriwei, som kan være identisk med Borivoj.
    I følge "Chronica Boëmorum" fra det tidlige 1100-tallet var Borivoj sønn til den legendariske bøhmiske prinsen Hostivít, og dermed etterkommer til dronning Libuše og hennes ektemann Premysl Plogmannen. Hans aner er imidlertid ikke endelig avklart av historikere. I lys av hans avhengighet av Stor-Mähren, kan han ha vært i slekt med Mojmir-dynastiet.

    Borivoj residerte opprinnelig ved Levý Hradec, en kløft som ligger nordvest for dagens Praha. Som overhode for Premyslidene som dominerte de sentrale bøhmiske omgivelsene, erklærte Borivoj seg "kníže" ("prins") – på latin "dux" som betyr en suveren prins – omkring år 867. Hans tittel ble senere oversatt av tyske lærde til "hertug" (Herzog) av bøhmerne (tsjekkerne). Selv om herskerne i de tyske stammehertugdømmene som dukket opp i slutten av 800-tallet hadde samme tittel, var betydningen av hans tittel en helt annen. I motsetning til de tyske hertugene som fungerte som representanter for overordnede herskere (konger eller keisere), betegnet den tsjekkiske "dux" en suveren hersker. Borivoj ble anerkjent som "dux" omkring 872 av hans overherre, kong Svatopluk I av Moravia, som sendte biskop Methodius av Thessalonica for å begynne kristningen av Böhmen.

    I 872 støttet Borivoj Svatopluk militært i hans strid med den øst-frankiske kongen Ludvig den Tyske og i Sør-Böhmen beseiret de sammen de frankiske troppene.

    Omkring 874 giftet Borivoj seg med Ludmila (senere kanonisert som St. Ludmila av Böhmen).
    Ludmila og Borivoj hadde to kjente sønner, Spytihnev og Vratislaus, som begge etterfulgte ham som hertuger.

    Ludmila og Borivoj ble døpt av Methodius, sannsynligvis i 883, og Borivoj ble en entusiastisk evangelist, selv om religionen ikke slo rot blant Borivojs undersåtter.

    Omkring 883/884 ble Botivoj avsatt ved et opprør til støtte for hans Premyslid-slektning Strojmír. Han ble gjeninnsatt i 885, men kun med støtte fra hans "suzerain", Svatopluk av Moravia.

    Hertugen – eller mer sannsynlig hans sønn Spytihnev – flyttet residensen til Hradcany-fjellet og la grunnlaget for Praha slott.

    Da Borivoj døde omkring 889, var hans sønner fortsatt mindreårige. Kong Svatopluk inngikk da en avtale med den øst-frankiske herskeren Arnulf av Kärnten og overtok selv styret over det bøhmiske hertugdømmet.

    Som med de fleste av de tidlige bøhmiske herskerne, er Botivoj en "skyggefigur"; eksakte datoer for hans regjeringstid og viktig statistikk kan ikke fastslås. Ikke desto mindre sies flere store festningsverk og religiøse stiftelser å være datert til denne tiden.» 2