Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 888.
Død 921.

    Hertug av Böhmen 907 - 921.

    Vratislav var en ivrig tilhenger av kristendommen, som snart vant stor utbredelse i landet. 1

"

T.. v. Vratislav I avbildet i Krumauer Bildercodex «liber depictus», ca 1360. T. h. Graven til Vratislav I med et portrett av hertugen. (Wikipedia).

    Fra engelsk og norsk Wikipedia (oversatt):
  «Vratislav I (* ca. 888 - † 13.02.921), et medlem av Premyslid-dynastiet, var hertug av Böhmen fra 915 til sin død.
    Han var sønn til hertug Borivoj I av Böhmen (* 852 - † ca. 889) og Ludmila den Hellige av Böhmen (* ca. 860 i Melnik - † 921) og en yngre bror til hertug Spytihnev I.

    Omkring 906 giftet han seg med Drahomíra, en prinsesse fra de vestslaviske hevellernes stamme for å knytte nære bånd med polabiske slaver.
    Vratislavs ekteskap med Drahomíra knyttet landets bånd til den elben-slaviske stamme som den gang var svært mektig. De magyariske stridsmenn, som helt siden begynnelsen 900-tallet dro på tokt inn i de områder som lå vest for deres egne, gav han fritt leide til de bøhmiske territorier.

     Drahomíra og Vratislaus hadde minst to sønner, Wenceslaus og Boleslav, som begge etterfulgte ham som bøhmiske hertuger.
    Noen historikere mener at Strezislava, hustru til den bøhmiske adelsmannen Slavník, grunnleggeren av Slavník-dynastiet, også var deres datter.

    Etter hans eldste bror Spytihnevs død i 915, ble Vratislav hertug i en tid da de bøhmiske landene rundt Praha slott allerede hadde distansert seg fra den politiske og kulturelle sfæren til Stor-Mähren og kommet under påvirkning av Øst-Franken, spesielt under styret til hertug Arnulf av Bayern.
    Den samtidige "Annales Fuldenses" meldte at de bayerske styrkene hadde angrepet prins Mojmír II av Moravia i allianse med bøhmerne allerede i år 900. På den annen side tilbød hertug Vratislav de ungarske inntrengerne fri passasje og støttet deres felttog mot den saksiske hertug Henrik Fuglefangeren i 915.

     Vratislav er kreditert for etableringen av St. Georgs basilika ved Praha slott og også med grunnleggelsen av den schlesiske byen Wroclaw (Breslau), hvis latinske navn "Vratislavia" viser til hans initiativ.

    Han døde i kamp mot ungarerne, muligens i 919, selv om 921 oftere antas.» 2