Biografi - Biography

Strandsitter og fisker.
Født 1729 på Fevåg, Stjørna (ST).
Døpt 01.01.1730 i Viklem kirke, Ørland (ST). 3
Levde fra 1753 til 1759 på Vig, Ørland (ST).
Levde 1760 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).
Død 1802 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).
Begravet 19.05.1802 i Viklem kirke, Ørland (ST). 4

    Torber ble født på Fevåg i 1729:
«Fest. Nov Anni udj Vechlem. Babt Iver Fævogs Søn N Torber».
Faddere var Johan Arent Meyer, Jacob Aagesøn og Peder Nielsen ...aag [Høvaag?], Ane Johan Arent Mejers og Lunn Didrich Høvaags.

    Torber er nok oppkalt etter sin morfars stefar, Torber Michelsen [Møller?].

    I følge gårdshistorien for Ørland flyttet Torbers bror, Niels, til Vik først på 1750-tallet, og er i legdsrullen for 1755 nevnt som bruker av 2 spann 1 øre i gården. Han giftet seg 29.07.1752 med Oliva, datter til Josef og Elen på gården:
«Dom 1 p: Trin. Trol: Nils Iversen Oliva Josephsd: Sp: Hans Nilsen Selnæs Per Bregstad».
«Dom 6 p: Trin: Copul: Niels Iversen og Oliva Josephsdtr.» (Kirkebok nr. 2, kort 2/3).

    I 1753 bor Torber også på Vig når datteren til Niels døpes:
«Dom 6 p [Trin:]. Døbt Niels Iversen Vigs datter Anna Valbor».
Faddere var Hans Ove, Torber Iversen Vig, Karen Vig, Maria ibid og Synnev Brechstad (Kirkebok nr. 2, kort 2/3).

    Han bor fortsatt på Vik i 1759:
«Dom 1 p: Pasche. Døbt Ole Michelß og Maria Josephsd. Wig ders Søn Joseph.
Teft: Hans Ove Mejer, Iver Iversen ibid, Hans Olsß ibid, Klokkerens Kone Maren Andersd. Wig, Nils ibid sin Qde Oliva Josephsd.» (Kirkebok nr. 2, kort 3/3).

    I 1760 har Torber flyttet til Høyvaag. «Torber Iverß: og Eric Iversßøn Waegen» er da faddere:
«Skiertorsdag ved Vichlen. Døbt Hans Olsßøn og Hustrues Karen Joensdatter Waaggen deris Søn Christopher» (Kirkebok nr. 2, kort 3/3).

    I 1801 finner man i Høevaagen under gården «Raak Ythre» i Stjørna, strandsitter og fisker Torber Iversen (72 år) og hans kone Kirsten Jacobsdatter (65 år), begge i første ekteskap. Dertil sønnen Jacob Torbersen (37 år) som da var gift med Kirsten Jacobsdatter (29 år).

    Strandsittere var folk som bodde i små husklynger langs kysten og som hadde sitt levebrød ved fraktfart på kysten, båtbygging, håndverk og fiske.

    O. Rygh skriver om Raak i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 42 og 44, Raak indre og ytre, Stora Raket og stora Raaket (Aslak Bolts Jordebok, M:125), Roggenn i 1618 og 1630, Ragenn i 1626, Rochenn i 1643 og 1664, Inderraach og Ytteraach i 1723.
    «Rák, af rák n., Vei, hvorpaa Kvæg drives, Græsgang. Paa det anførte Sted i Aslak Bolts Jrdebok er Navnet endnu halvveis Fællesord. Flere af de andre paa samme Sted ævnte Gaarde betegnes ogsaa som "raak"; de fleste af de øvrige betegnes som auðn. Dette tyder paa, at Bygden har været lidet bebygget i middelalderen».

    «Bededagen 1802 jordet Torber Iversen Høyvag, 72 aar».
Bededagen falt tydeligvis mellom 3. og 4. søndag etter påske, antagelig på den mellomliggende onsdag. 5