Biografi - Biography

Fisker.
Født omkring 1764 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).
Levde 1815 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).

    Kirkebok for Ørlandet mangler for årene 1762 - 1766. «Jacob Torbersen Høyvaag» ble konfirmert 15.10.1780.

    8. søndag etter trefoldighet i 1800 ble Jacob Torbersen Møller og pike Kirsten Jacobsdatter Krohs gift i Viklem kirke på Ørlandet. Selv om vi her har med fiskere å gjøre, tyder navnebruken i familien på at de egentlig hører hjemme atskillig lenger oppe i de sosiale samfunnsskikt.

    Ved folketellingen i 1801 var Jacob 37 år, strandsitter og fisker i Høevaagen under gården «Raak Ythre» i Stjørna.

    Vi finner her ikke mindre en 19 familieforsørgere oppført som strandsittere og fiskere. Strandsitter var en betegnelse for folk fra ulike yrker som bodde i husklynger langs kysten. Betegnelsen ble også benyttet for husmenn i kyststrøkene.

    Ytter-Råk ligger i Råkvågen på sydsiden av Nordfjorden som er den nordlige fjordarmen til Stjørnfjorden. Denne del av Stjørna ligger idag i Rissa kommune.

    Ørland prestegjeld besto i 1589 av hovedsognet Ørland og annekssognet Nes. De to kirkene ble betjent av en prest. Ved åpent brev av 31.01.1633 ble det tillatt å bygge Bjugn kirke, en benådningskirke for sildefiskerne. Bjugn kirke lå i hovedsognet. Ved kongelig resolusjon av 21.07.1852 ble Nes sogn sammen med Bjugn og Stjørna utskilt fra hovedsognet som Bjugn prestegjeld. Idag ligger Stjørna dels i Rissa, dels i Bjugn kommune.

    Rissa kommune ligger på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden og Stjørnfjordens nordre fjordarm, Nordfjorden. Trondheim er nabokommune med Trondheimsfjorden som kommunegrense. Det geografiske området som i dag utgjør Rissa kommune, er resultatet av kommunesammenslåingen i 1964. Deler av datidens Stadsbygd, Rissa og Stjørna ble slått sammen til en storkommune.
    Hertug Skule Bårdsson (1189-1240), eide godset og kongsgården Rein i Rissa. Ved utgraving i Erkebispegården i Trondheim ble det funnet deler av en gravstein fagfolk mener tilhørte hertugen, der han er avbildet med hertugkrone/krans.
    Vi har spor av menneskelig aktivitet fra tidlig i yngre steinalder, trolig for 5000-5500 år siden. Helleristningene på Stykket i Stadsbygd (elgfigurer) vitner om en tid da menneskene i Trøndelag enda levde av fiske og fangst, foruten sanking av skjell, planter og røtter.
    Ved hjelp av navneforskning kan en temmelig sikkert slå fast at det har bodd folk i kommunen fra før vikingetid (yngre jernalder). Eksempler her er navn som ender på vin og heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Trolig var det stor folketilvekst her i tidlig vikingetid, noe alle -stad navn vitner om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Navneforskningen forteller oss at det alt i vikingetid var fast bosetting omtrent i de samme områdene hvor det bor folk i dag, over tusen år senere.
    Navnet Rissa (lokal uttale: Ressa) er ikke sikkert forklart, men kan være avledet av norrønt Rissi, navnet på den bukta av Trondheimsfjorden (Botn) som går inn her, eller til norrønt ris, bergrygg eller verbet risa, - stige. Sistnevnte betydning kan være bergryggen Blåheia som «ris» (stiger) opp fra fjorden. Noen navneforskere mener navnet kan ha et annet opphav, nemlig strømmen inn til Botn som «riser» opp og ned.

    I skiftet etter Jacobs første hustru som ble avholdt 31.10.1811, 5 år etter at hun døde, nevnes intet om at han hadde giftet seg igjen. Jacob fikk 20.02.1807 kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo. Det er mulig at skiftet ble holdt fordi han tenkte å gifte seg igjen. Det oppgis også at Jacob hadde levd i fellesskap med sin mor.

    Som «enkemann Jacob Torgersen(!) Møller fra Schiøren under Ørlandet» giftet han seg i Bakkelandet sogn med Anne i 1811. De giftet seg i huset til Albrigt Schanche som var forlover sammen med bakermester Simon Løkke. 7