Jens Saksesen Aas
1742-1815
|
ff
Henning Jakobsen Kirkvold. Født omkring 1671 på Haugen, Østby-grenda, Tydal (ST). Død 1757 i Møsjødalen, Stugudal, Tydal (ST). |
mf
Ole Jonsen Kirkvold. |
||
|
f
Sakse Henningsen Kirkvold. Født omkring 1704. Død 1795 på Kirkvold, Tydal (ST). |
m
Anne Olsdatter Kirkvold. Født omkring 1704 på Kirkvold, Tydal (ST). Død 1766 på Kirkvold, Tydal (ST). |
||
|
Jens Saksesen Aas. Født 1742 på Kirkvold, Tydal (ST). Død 04.02.1815 på Jenshaugen, Tydal (ST). Gruvearbeider / bonde. |
|||
|
Gift |
Lisbet Olsdatter Aas.
Født omkring 1745.
Død 05.07.1810 på Aas, Tydal (ST). Begravet 22.07.1810 i Tydal (ST). 2 |
||
|
Anne Lisbeth Jensdatter.
Født omkring 1779 på Jenshaugen, Tydal (ST).
Døpt 30.01.1779 i Tydal (ST). 3 Død 20.06.1858 på Aas, Tydal (ST). Begravet 26.06.1858 i Tydal (ST). 4 |
|||
Gruvearbeider / bonde.
Født 1742 på Kirkvold, Tydal (ST).
Døpt i Tydal (ST).
Død 04.02.1815 på Jenshaugen, Tydal (ST).
Begravet 1815 i Tydal (ST).
5
Bønsgården er sannsynligvis en av de gårdene som eksisterte i Ås alt på 1500-tallet. I 1557 (skipsskatten) er Elling en av de 6 skatteyterne fra grenda, og Elling-navnet dukker opp igjen i kvegskattelista fra 1628 og i senere kilder. Elling betalte kvegtiende av 8 kyr i 1628, men gården hadde trolig langt flere husdyr. I 1657 (kvegskatten) blir det oppgitt at enka etter Elling hadde 2 hester, 16 storfe og 13 småfe. Brukets skyldverdi var 1½ øre, og ifølge denne en middels stor gård. Gårdsnavnet var sikker et annet på den tiden.
Bønsgården og Jenshaugen i Tydalen kalles i matrikkelen Haugen øvre og Haugen nedre. Navnet Bønsgården kommer av at navnet Bjørn har forekommet ofte på gården. Det har vekslet mellom Ingebrigt og Bjørn. Bønsgården som den var før delingen kan med noenlunde sikkerhet følges tilbake til først på 1700-tallet. I matrikkelen fra 1721 heter brukeren Ingebrigt, skyld 1 ort 12 marklag. I tiden mellom 1746 og 1762 deles Bønsgården i Haugen øvre og Haugen nedre mellom de to brødrene Peder og Ole Ingebrigtsen. I Peder Hansens manntall for 1762 er det nemlig særskilte lister for hvert tun. Haugen Nedre som lå rett ned for Bønsgården blir senere kalt Jenshaugen. Begge bruk var på dette tidspunkt leilendingsbruk under Schøller-familien i Trondheim.
I 1790 heter det: «Ingebrigt Bjørnsen (1737-1803) og Jens Saksesen (1742-1815) skyld 1 ort 12 marklag. Ole Ingebrigtsen og kona Kari Olsdatter ble ikke på gården, men deres eldste sønn Ingebrigt (født i 1761) er nevnt som husmannsfolk under Jenshaugen, og dette tyder på at de bodde i området ved Jenshauggjardet, eller det tidligere tunet i Åsen. I 1802 fikk de bygsel på Sakrismo.
I 1762 var Jens gruvearbeider i henhold til Peder Hansen Gresliens manntall fra det året. Fra 1765 til 1780 tjenestegjorde Jens som skiløpersoldat.
Jens Saxesøn og Pige Lisbeth Olsdatter ble trolovet i Thydalen «Dom Invocavit» (1. søndag i fasten) og «copulered» 4. søndag etter Trefoldighet i 1772.
Jens og kona Lisbet kom nå til Haugen nedre og overtok etter Ole og Kari. Fra den tid har gården hatt navnet Jenshaugen etter ham, og brukerne har skiftevis hett Jens og Ole.
Jens tjenestegjorde som skisoldat i 15 år og avmønstret 30.06.1780.
Ved folketellingen i 1801 bodde «Bonde og Gaardbeboer» Jens Saxesen (60 år) og hans kone Lisbet (56 år) på Aas. Anne (28 år og ugift), Ole (26 år), Saxe (24 år), Ane Lisbet (22 år), Jørgen (13 år) og Henning (11 år) bodde hjemme hos sine foreldre.
Da Jens døde i 1815 var han 73 år gammel. «Thydalen: Jens Saxesen Aas
død d 4. Febr. 73 aar gl».
6
Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst
TRYKK HER for å komme til min hovedside.
If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please
PRESS HERE to get to my main page.
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2011-11-02