Biografi - Biography

Født omkring 1671 på Haugen, Østby-grenda, Tydal (ST).
Død 1757 i Møsjødalen, Stugudal, Tydal (ST).

Gårdsnavnet forteller at Kirkvold har vært kirkested. Her sto Tydals første kirke, oppført omkring år 1200 og revet omkring 1695. Gudshuset var imidlertid ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7½ meter langt og 6½ meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 - 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesten og knele under bønn. Dette kan tyde på at det neppe var flere voksne personer i Tydal i dette tidsrommet i middelalderen.

Hvem som bodde på Kirkvold kjenner vi ikke til før på 1600-tallet. Gården nevnes ikke i de eldste bevarte skattelistene fra 1500-tallet, og den var trolig blitt forlatt i ødetiden etter «Svartedauen».

Den første brukeren vi kjenner navnet på, er Ole Pedersen, fra en skatteliste i 1629. Kanskje hadde han da nettopp tatt til som nyrydder på Kirkvold. I 1645 er han enkemann og har en sønn og en datter, ifølge koppskattelisten.

Ved kvegskattutlikningen i 1657 var det på gården 1 hest, 14 kyr og kviger, 4 geiter og 4 sauer = 1 daler 1½ ort.

Sagnet sier at denne Ole Pedersen omkom under høykjøring oppe i Fossbakkene. Lasset veltet over ham så han mistet livet. På en gravhelle som fortsatt oppbevares på gården, står denne innskrift: «O. P. S. Anno 1664». Ifølge muntlig overlevering skulle han være den siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården.

Etter Ole overtok Jonas Ellefsen fra Østbyhaugen, en av sønnene til Eileff Haugen, som bruker. Han var også klokker, men kirkebygget ble trolig mer og mer sjeldent anvent. Tradisjonen forteller at kirka var blitt så skrøpelig den siste tiden den var i bruk, at presten heller valgte å holde gudstjeneste under åpen himmel. På slutten av 1600-tallet ble bygget revet, og Tydal fikk en ny kirke på Aune i 1696.

Jonas var 45 år i 1665, ifølge manntallet dette året. Trolig hadde han sønnen Hans, som er oppført som bruker i 1680- og 1690-årene.

Kirkvold var benefisert gods, og skylden var ifølge matrikel i 1668 1 øre til Selbo presteboel. Skatten er «Kirchvold, Jonas Ellufsen, Leding 16 skill. Tiende: Bjug - Aure 1 td. Smaatiende 20 skill». Kirkvold ble regnet som halv gård med bare halv skatt på grunn av misvekst på korn, «eftersom den ligger under fjeldet». Skatten var stipulert i korn, men varen leveres ikke. Utredelsen ble levert i penger. Derfor heter det i etterskrift til matrikelen av 1668: «Endog Tydalingene Aufle Lidet korn, saa føde de dog wel Creaturer, derfor lagtt for Tiende efter Capitulstaxst at betale».

I slutten av 1690-årene overtok Jakob Eriksen, født 1654, Kirkvold. Han var muligens sønn til Erik Olsen Aas i Ustgården. Jakob er nevnt som bruker på Kirkvold i 1701. Han hadde sønnen Anders, født 1695. Mer vet vi ikke om denne familien.

Etter Jakob Eriksen overtok Henning Jakobsen som bruker. I 1701 bodde Henning fremdeles hos sin far på Østbyhaugen. Han var da gift og oppført som reservesoldat i manntallet:

    Sønn Henning Jakobsen, 30 år, «gift paa garden, Reserve Soldat».

Skal vi dømme etter tilnavnet han fikk, «Lang-Henning», ble han utpekt til soldat på grunn av sin størrelse.

Av matriklene fremgår det at Henning har overtatt Kirkvold senest i 1712. Noen år senere fikk den tidligere soldaten virkelig oppleve krig da Armfeldts soldater også kom innom denne gården.

Armfelthæren forsynte seg med 28 lass høy - 14 rdl., 1 hest - 5 rdl., gårdredskaper - 2 rdl. 2 ort, klær og innbo - 14 rdl., ialt 35 rdl. 3 ort.

Denne tragedien var trolig årsak til at Lang-Henning forlot Kirkvold og slo seg ned i Møsjødalen på Stugudal. Møsjødal var på denne tiden en samisk «seterplass», der det bare sporadisk bodde folk. Henning frøs ihjel der oppe i 1757, bare noen hundre meter fra bostedet. Han var da 86 år gammel.

Hemming hadde tre sønner:
Ca. 1704: Sakse. Sakse døde i 1795.
Ca. 1713: Jakob, gift med Kari Hansdatter Fossum. Jakob døde i 1782.
Ca. 1714: Anders. Anders døde på Kirkvold 11.05.1790, 77 år gammel.

Sakse og Jakob var for unge til å overta da faren flyttet til Møsjødalen. I 1721 og 1727 er det nevnt en ny bruker som hette Jon, men vi vet ikke hvor han kom fra. Denne Jon hadde en sønn som het Ole som igjen hadde to døtre som begge het Anne. De to søstrene ble gift med brødrene Sakse og Anders. Disse kom dermed tilbake til Kirkvold, og i 1743 ble Kirkvolds-gården delt mellom dem. Sakse fikk den parten som senere har fått bruk nr. 1, mens Anders om til bruk nr. 2. 2