Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen
1725-

ff
Andreas Bøyesen. Parykkmaker.
fm
Inger ???.
   
f
Andreas Boisen. Død 13.11.1743 i Trondheim (ST). Parykkmaker.
m
Inger Margrethe Ibsdatter. Død omkring 1728 i Trondheim (ST).

Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen. Født 1725 i Trondheim (ST).
Gift 04.01.1757 i Lenvik (TR) 1 Hans Hansson Nord-Strømmen. Født 05.07.1734 i Kukkola, Nedertorneå - Alatornio, Lappland, Finland.
Døpt 07.07.1734 i Nedertorneå - Alatornio. 2
Død 1785 på Nord-Strømmen, Lenvik (TR).
Begravet 1785 i Lenvik (TR). 3
Andreas Hansen Boisen Navaren Ytre. Født 1756 i Aursfjord, Malangen (TR).
Døpt 28.03.1756 i Tromsø (TR). 4
Død omkring 1831 på Navaren Ytre, Lenvik (TR).

Biografi - Biography

Født 1725 i Trondheim (ST).
Døpt 20.02.1725 i Domkirken, Trondheim (ST). 5
Levde 1743 i Trondheim (ST).
Levde 1756 på Aursfjord, Malangen (TR).
Levde fra 1756 til 1801 på Nord-Strømmen, Lenvik (TR).

    Antonetta ble døpt i Trondhjems Domkirke 20.02.1725.


    "
Ministrialbok Trondheim, Domkirken nr. A03. Fødte og døpte 1725, folio 424.

«F: Andreas Bojsen
 M: Inger Margrete Jbsdatter
 Barn: Nafn Andrea Antonetta
     [Faddere:]
 Welbr. Frue Obrst Møllenfort
 Madame Bern Sommer
 Madmoiselle Collin
 Hr. Obrste Møllenfort
 Amptschrifueren Monsr. Morten Sommer
     d = 20 Febr Døbt af Mag G: Bonyad
     d = 19 April [moren] introd: af Mag J: Karelio».

    Hun ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743.

    I 1743 døde også hennes far, og hennes stemor, Bolette, ble sittende igjen med en stor barneflokk av mindreårige. De økonomiske forholdene ble sikkert bistre og barna måtte nok ut i arbeid. Man må kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag hos kondisjonerte familier som prester, andre embetsmenn eller handlende.

    I 1756 bodde Antonetta på Aursfjord som den gang var en av de bedre gårdene i hele området. Hun var nå 31 år gammel, så det er trolig at hun hadde kommet nordover langt tidligere.
    Hun fødte det året sønnen Andreas utenfor ekteskap. Barnefaderen, Hans Hansen, kom fra Nord-Strømmen, og fra Strømmen til Aursfjorden er det ikke så langt. Det er vel trolig at Hans var dreng inne i Aursfjorden!
    Andreas ble døpt i Tromsø på midtfastesøndagen (28.03.1756). Fadderne Anders og Peder Olsen var brødre. De var gift med søstrene Kirsten og Gidschen Jørgensdatter Bull. Man mener at de tilhørte den trønderske slekten Bull. Så kanskje var det ikke så merkelig at Antonetta kom til Aursfjorden. Men vi vet ikke hvilken forbindelse det har vært mellom Aursfjorden med sine to gårder og Trondheim.

    "
Kirkebok Lenvik nr. 1, 1753-83. 1756: Kronologisk liste, folio 25.

    2. søndag i advent samme år måtte Antonetta avlegge skriftemål for å få offentlig syndsforlatelse:
«Dom: Adv: 2. Publ: Absol: Antonetta Andersd: Bøysen, hvis Barnefader var Hans Hans: Strømmen».

    Til tross for at hun ble konfirmert i Trondheim i 1743, føres Antonetta tidligere samme høst blandt konfirmantene i Lenvik:
    «Dom. p. Trinit 18. Confirm: ... Antonetta Bousd: ...».

    Antonetta og Hans hadde følgende barn (minst):
1756: Andreas, gift med Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs, til Naveren.
1757: Hans, død ung, antagelig 1 år gammel.
1760: Hans, overtok gården i 1784, gift med Karen Erichsdatter.
1762: Dødfødt barn begravet.
1763: Birgitte, gift med Anders Hansen Ramfiorden, på Gidske i Lenvig i 1801.
1765: Dødfødte trillinger begravet.
1766: Margrethe Maria, ugift i 1785, senere gift med Lars Larsen Nord-Strømmen, døde i 1848.
1768: Anna Frideriche, gift 1790 med Mathias Mathiasen Kierresnæs, døde på Kierresnæs i 1841.

    1757: «Domin: Adv: 2 [4. desember]. Døbt Hans fød d: 24 Nobr. Par. Hans Hans: Strøm, Antonetta Anders:». Faddere var Ole Jonsen Sultenvig, Jon Olsen Sultenvig, Erich Hansen, Anne Ingbrigtsdatter ... og Maren Lockert i Gibostad (Kirkebok Lenvik nr. 1, folio 31).
    1758: «Feria Nativ Xsti 2 [2. juledag]: Jordsat en liten Dreng 1 aar» (Kirkebok Lenvik nr. 1, folio 36).
    1760: «Domin: Júdica [5. søndag i fasten, 23. mars]. Døbt Hans fød d: 24. Febr. Par: Hans Hans: Strømmen, Antonette Bøysen». Faddere var Jørgen Hendrichsen, Andrea Kiergaard, Hans Falch, Hedvig Kiærgaard og Anne Ingbrigsdatter (Kirkebok Lenvik nr. 1, folio 41).
    1762: «Dom: 1. p. Epiph: [Begravelser] Hans Hans: qvæns nyefødte Barn af Strømmen.(Kirkebok Lenvik nr. 1, folio 337).
    1763: «Festo Purificátion Mariæ [2. februar]. Døbt Hans Hansens ægte Barn af Strømmen Nom: Birgitha.» Faddere var Ole Joensen Ri.jord(?) [Rogsjord?], klokkeren, Madame Tønder, Bereth Olsdatter af Vang og Maren Baresdatter [Karen Barosdatter?] ibid. (Kirkebok Lenvik nr. 1, folio 167).
    1765: «Domin. Lætare: Nedsat i Lændvigs Kirkegrd. trende nyfødde Børn, sc. Hans Hans. qvæns, dødfød (Kirkebok Lenvik nr. 1, folio 338).
    1766: «Paa 3 Sønd: Effter Paaske [20. april]. Hans Hans. Barn Magrethe Maria». Faddere var Gulbran Taralsen, Peder Tostensen, Mad. Brochs, Magrethe Joensdatter og Marite Olsdatter (Kirkebok Lenvik nr. 1, folio 173).
    1768: «Dom: 3 i Fasten [6. mars]. Døbt Hans Hansen i Strømmen sit Barn nom: Anna Petricha». Faddere var Sophie Hendrichsdatter, Lisbet BiorElven, Beret Rutte, Ole Gregursen [Nord Røssevog] og Peder Bersvensen (Kirkebok Lenvik nr. 1, folio 177).

    "
Tingbok Senja og Tromsø nr. 55, 1786-89, Sommerting 1788 for Giisund tingsted, folio 141b.

    Utdrag av tingboken for Gisund Tinglag i 1788:
    «Hendrich Friderichsen, Troldvigen, anmeldte for Retten, at han til dette Ting ved mundtlig Varsel havde ladet indstevne sin Tieneste Pige Anna Fridericha, Navern, og ligesaa hendes Moder Anthonette, Navern. Begge til at anhøre Paastand, Irettesettelse og derefter at lide Dom, den første fordi hun har understaaet sig at fraviige sin Tieneste hos Citanten uden lovlig Opsigelse og før hendes Aar var ude, og den andre hc. Moderen, fordi hun har været at imodtage bemelte sin Datter og huuset hende, uden at bringe hende tilbage igien til sin Tieneste, samt derhos at betale Citanten de paa denne Sag anvendende Omkostninger. Citanten begierede Sagen i Rette.
    Begge Sagvolderskene mødte personlig for Retten og tilstod lovlig Varsel i denne Sag. Sagsøgeren indleverede i retten, et i denne Sag forfattet Skriftlig Indlæg, som blev læst til Indlemmelse udi Acten.
    Efterat denne sag var bleven Ventileret og man erfarede Misligheder fra begge Parters Side, blev sagen saaledes afgiort. Pigen, som ikke havde brugt lovlig Omgang eller for vedkommende Øvrighed oppgivet sine Aarsager, hvorfore hun forlod sin Tieneste, erbød sig at betale til Sagsøgeren, de af ham paa denne Sag anvendte Omkostninger, som beløper tilsammen til 2 rd. 5 mrk. 10 sk. Disse Penge forbandt Lensmand Andreas Kiergaard sig inden retten at erstatte Citanten saasnart som han havde faaet Pigen Anna Fridericha, Navern, i sin Tieneste, af hendes aarlige Løn. med dette Tilbud erklærede Sagsøgeren sig fornøyet og blev Sagen saaledes i Mindelighed afgiort.»

    "
Folketellingen i 1801, 1931 Lenvik, folio 148b.

    Manntallet fra 1801 viser for Strømmen Nord i Lenvig:
«Lars Larsen - Mand - Husbonde - 63 - Begge i første ægteskab - Bonde og gaardbruger - ældre.
Berith Erichsdtr. - Hans kone - 70.
Lars Larsen - Mand - 31 - Begge i første ægteskab - Husmand med jord - yngre.
Margrethe Maria Hansdtr. - Hans kone - 35.
Berith Larsdtr. - Deres barn - 2.
Antonetta Bøyesdtr. - Konens moder - 64 - Enke efter første ægteskab».

    Antonetta ble sittende som kårenke på bruket. Folketellingen ovenfor viser at hun da oppholdt seg på nabogården hos datteren Margrethe Maria, Hun oppgis å være 64 år, men i virkeligheten var hun 75 år gammel. Det har ikke vært mulig å finne ut når hun døde. Muligens døde hun på besøk hos datteren Anne Fredricha eller hos noen av sine søstre?

    Per Inge Nilsen har skrevet følgende om Antonettas datter Margrethe Maria, som bodde på Strømmen i 1801.
    Hun ble kalt Vakker-Margret, og de første årene i hennes voksenliv må nok kunne sies å ha vært omskiftende.
    I 1786 fikk hun utenfor ekteskap datteren Abel Margrethe Hansdatter med Hans Jensen, tjenende på gården Vang. Abel Margrethe døde i 1790 hos sin far i Aglapsvik.
    Deretter flyttet hun ut til Berg på Senja, hvor hun var i tjeneste hos presten. I 1790 fikk hun nok et uekte barn, Zacharias Christophersen. Barnefaren var Christopher Zachariasen fra Ersfjord i Berg. Zacharias ble oppfostret hos Jacob Olsen på Holmen i Lenvik. Ved hans konfirmasjon i 1808 kan vi lese følgende: «Kunnskaper: Læser saavidt brav i Bog, og taalelig i sin Christendoms Kundskab, et sædelig og skikkeligt ungt Menneske. Født i Bergs Præstegield». Faren, Christopher Zachariasen finner vi som gift familiefar i Ersjord i 1801.
    Om neste barn, Zignild, finnes det fremdeles i etterslekten en muntlig tradisjon om hennes herkomst. Hennes mor, Margrethe, var bare 18 år når hun ble gravid mens hun hadde huspost på Senja. Barnefaren var en sjøkaptein, Jon Vallør, som hadde forlist utenfor Senja. Etter å ha besvangret Margrethe skal han ha forsvunnet fra Senja, for å aldri komme tilbake. Som vi skal se, så finnes det små biter av fakta i dette, men det meste er fordreid og en blanding av hendelser før Zignild ble unnfanget og hennes fars navn.
    På foråret 1793 kom Margrethe tilbake til Lenvik, og begynte i tjeneste hos Isach Rasmusen i Rossfjorden. På samme tid var Jon Bentsen i tjeneste på gården Vang på Senja. Jon og Margrethe fikk utenfor ekteskap datteren Zignild Maria Jonsdatter, døpt Maria Bebudelsedag (25. mars) 1793. Jon har sannsynligvis lovet henne ekteskap, og også gitt henne 10 riksdaler for å betale leiermålboten til fogd Holmboe. Dette er et av flere tilfeller hvor jeg [Per Inge Nilsen] har sett at fogd Holmboe i ettertid nekter for å ha tatt imot penger som han angivelig skal ha fått. Dette, og hans ord om at samene burde utryddes, står i skarp kontrast til hans ettermæle som menneskevenn.
    Ved Zignild Marias dåp har Jon reist fra Lenvik, og omtales som «Forhen. Tienende paa Wang».
    Å begå leiermål 3 ganger ble fortsatt på slutten av det syttende århundre sett på som en større forbrytelse. 09.10.1794 måtte Margrethe derfor møte for retten og bli tiltalt for dette. Hun vedkjenner seg sine tre barn utenfor ekteskap, og opplyser at Jon Bentsen er avreist til Trondheim. Da fogden ikke har levert presteattest som beviser hennes «synder», utsettes saken til neste ting.
    26.05.1795 kommer saken på nytt opp på tinget. Margrethe møter ikke, men den tidligere etterlyste presteattesten fremlegges. Det besluttes at saken skal få sin dom på den konstituerte sorenskrivers oppholdssted innen 6 uker fra dagens dato.
    Etter dette virker det som om saken har blitt feilbehandlet og at formelle feil har medført at det har dratt ut på den endelige dommen.
    14.11.1799 faller endelig dom i saken og Margrethe Hansdatter dømmes til:
  1. Å betale 12 lodd sølv eller 6 riksdaler i bot.
  2. At hun «hensettes i 8te Dage paa Vand og Brød».
  3. At hun «bør tiene i 6 Aar for Kost og Klæder paa Fiskeleyet Omgangs Sand i Øst Finmarken».
    De mange feil som blir gjort under saksgangen resulterer i at hennes forsvarer, Augustinus Paasche, blir dømt til å betale 10 riksdaler i mulkt til Lenvik Sogns Fattigkasse. Av samme grunn må den forrige fogden, Jens Holmboe, og den forrige sorenskriveren, Auditeur Hammer, betale sakens omkostninger med tilsammen 85 riksdaler 1 mark 10 skilling.
    Det ser ikke ut til at punkt 3 i dommen ble iverksatt. Kanskje fordi Margrethe 26.09.1798 giftet seg med Lars Larsen fra Nordstrømmen. I 1801 kan vi se at de er bosatt på Nordstrømmen, og at hennes mor, Antonette Boisen, bor hos dem.
    Deres barn er: Berith Larsdatter - født 1799.
                             Maria Larsdatter - født 1804 og
                             Hans Lostrøm? Larsen - født 1807.
    Det virker som om den delen av Nordstrømmen som de bodde på senere har blitt avstykket, og fått gårdsnavnet Tårnelvmoen. Når datteren Berith gifter seg i 1823, oppgis det at hun kommer fra Tårnelvmo.
    Margrethe ble enke når Lars Larsen døde 22.09.1843 på Tårnelvmoen.
    24.03.1848 døde kårkone Margrethe Hansdatter, 82 år gammel på Tårnelvmoen. Hun ble begravet 7. mai samme år.

    Alvin Andreassen, Billingstad har gjort et imponerende forskningsarbeide vedrørende Antonetta og hennes bakgrunn. Nedenfor gjengis hans artikkel som er trykt i Yggdrasil:
  «Antonetta Andreasdatter Boisen (Boysen, Boyesdatter ets.)
  på gården Nord-Strømmen i Lenvika.
    Midtfaste Søndagen (28. mars) i 1756 ble Andreas Boisen døpt i Tromsø Kirke som uekte barn. Barnefaderen var Hans Hansen i Strømmen "udi Lenvigs Sogn", og barnets moder var Antonetta. De øvrige kirkelige handlinger i saken foregår så i Lenvika Kirke. Fadderne var fra Aursfjorden, Sultenvika og Strømmen.
    2. søndag i Fasten (14. mars) i 1756 måtte Hans Hansen i Strømmen gjøre skriftemål (Publique Absolution) i Kirken pga. "hor". Og 17. s. e. T. (10. oktober) i 1756 ble Antonetta Andreasdatter Boisen konfirmert. Som vi senere skal se, er dette litt merkelig da Antonetta alt var konfirmert. Og videre 2. s. i Advent (5. desember) i 1756 måtte også Antonetta gjøre skriftemål i Kirken på grunn av samme sak som Hans. Barnets fader ble da oppgitt å være Hans Hansen i Strømmen.
    Hans og Antonetta ble trolovet 4. s. i Advent (19. desember) i 1756 og gift 4. januar i 1757.
    Man legger merke til at da Hans og Antonetta døpte sine barn, hadde de flere såkalte "finere faddere", noe som kvengutten Hans neppe ville ha kunnet stable på bena.
    Min 3-tippoldemoder Antonetta har gitt meg mye arbeid gjennom årene, og et tak hadde jeg vel nærmest oppgitt håpet om å finne noe mer ut om henne.
    Strømmen i Rossfjorden var på hennes tid nærmest helt kvensk/lappisk. Navnet Andreas kunne være lappisk. Men dette navnet Boisen (Boysen) kunne ikke plasseres. Det at hun brukte -sen navnet i stedet for -datter navnet, kunne vel tyde på at hun kom fra mer sentrale eller urbaniserte strøk. Kunne hun være datter av en prest eller handelsmann?.
    I Lenvika finner vi helt tilfeldig i 1770 en Anne Margrethe Bøyesen nevnt som fadder, og i 1775 en Cathrina Boisen, Men disse kan ikke følges videre. Var det søstre av Antonetta som var på besøk?

6
    "
Oppgave over debitorer i skiftet etter hennes mann, Hans Hansen Nord-Strømmen, datert 1785. Egenhendig skrevet av Antonetta!

    Og i skiftet etter sin mann Hans Hansen i 1785 finner vi så et egenhendig skrevet brev fra Antonetta med opplysninger om hvem som skylte penger til boet. Brevet slutter med "skrevet Af Mig Antonet Strømmen". Hun var altså litt skrivekyndig, og det selv etter å ha bodd blant en finsk og lappisk talende befolkning i over 25 år! Hun må en gang ha lært å skrive ganske godt.
    Antonetta het egentlig Andrea Antonetta og ble døpt (hjemmedåpens konfirmasjon) i Trondhjems Domkirke 19. april 1725 etter først å ha vært hjemmedøpt 20. februar 1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og Inger Margrethe lbsdatter. Disse trolovet seg, og vel giftet seg i Trondheim i 1719, (etter dette er det en del mindre lacuner i Kirkeboka). Forlovere var en Hans Neilson Medelfardt og Christopher Heerford. Og Andreas Boisen er notert som "Ny tillkommende Paruquemager" i Trondheim i 1721.
    Men straks etter at de giftet seg i 1719, må de ha tatt seg en "snartur" til Christiania. For 25. juni 1720 døpte de sitt første barn datteren Inger Cathrine i Domkirken i nåværende Oslo, Inger Margrethe brukte da bare navnet Ibsdatter. Blant fadderne merker vi oss en Inger Bøyesen.
    Alle deres senere barn ble døpt i Domkirken i Trondhjem
    Det kan nevnes at det i Oslo i slutten av 1600-tallet var flere med etternavnet Ibsen.
    I Oslo merker vi oss at en "Parøekmager" Bøyesen og hustruen Inger Bøyesen døper en sønn Nicolai i 1705. Denne "parøckmageren" het også Andreas. Så vidt jeg kan forstå, må disse siste være foreldrene til vår Andreas i Trondheim Og Inger Bøyesen som døpte sin sønn Nicolai i 1705, er fadder til sin sønnedatter i 1720. Litt merkelig er det jo at kona til både far og sønn het Inger
    I Trondheim skal vi merke oss at en Broer Boysen og kona Elsebe Maria Rasmusdatter Hagen døper et barn i 1718, og deretter flere frem til 1732 da Elsebe døde. Og i 1718 døpte også en Rasmus Boysen og kona Johanna et barn. Var det slektskap mellom desse Boysen'er?
    Inger Margrethe og Andreas hadde disse barna:
1. Inger Catharine - født 1720, døpt i Christiania
2. Anna Margrethe - født 1722
3. Morten - født 1724
4. Andrea Antonetta - født 1725
5. Anna Fridericha - født 1727? (Lacune i Kirkeboka)
6. Andreas født 1728
    Det er flere lacuner (sider som mangler) i Kirkeboka. Men døde er ført frem til 4. oktober 1728, og i dette tidsrommet er Inger ikke ført som død. Sønnen 6. Andreas ble hjemmedøpt 29. januar 1728 og dåpen konfirmert i Kirken 2. mars. Da står rubrikken for morens navn tom.
    Sønn av 2. ekteskap 7. Nicolai (sml. Nicolai døpt i 1705!) ble døpt 1. juli 1729. Så i overgangen 1728/29 døde Inger Margrethe og Andreas ble gift med Bolette (Boel, Bodel) Friderichsdatter Helkan (Heelkand, Helchand). Bolette og Andreas hadde disse barna:
7. Nikolai - født 1729
8. Kirsten - født 1731
9. Serina - født 1732
10. Peder Goosche - født 1734
11. Andreas Borch - født 1736
12. Niels Christian - født 1738
13. Friderich Friis - født 1740
    Fadderne til barna er stort sett fra de kondisjonerte, og gir således lite slektopplyminger. Men vi merker oss Anna Helkan blant fadderne til nr. 9, Madam Broer Boysen til nr. l1, og Martha Helkan til nr. 12.
    Da Andrea Antonette ble døpt i Kirken 19 april 1725, var hennes faddere: Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer, Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer. (Man far ta med seg det man finner av "fint" i slekta!). Lite ante vel foreldrene eller fadderne at lille Antonetta skulle bli gardkjerring blant kvenene langt nord i Rossfjorden i Troms. Antonetta ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743, det er derfor merkelig at hun også er oppført blant konfirmantene i Lenvika i 1756.
    Det er skifte i Trondheim etter Andreas Boysen i desember 1743, "som den 13. November sidst afvigte med Døden afg." Men det merkelige er at man finner han ikke innført som død i kirkebøkene.
    I skiftet nevnes hans enke med navn. Og fra hans 1. ekteskap nevnes alle barna unntatt nr. 6. Andreas, med navn og alder. Og fra hans 2. ekteskap nevnes alle barna med navn og alder.
    Den eldste Inger Catharine, var da i tjeneste i Molde, og den nest eldste Anna Margrethe var i tjeneste på Inderøy. De hadde neppe jobb som budeier. Barnepiker, guvernanter, lærerinner i bedre satte familier må man tro. Det er jo også disse to eldste søstrene som nevnes i Lenvika i 1770-årene. Sønnen Morten nevnes som bakersvenn. Bolette døde visstnok i 1784, og en sønn skulle da være parykkmaker i Flensburg i Tyskland.
    Da Andreas døde i 1743, ble enka Bolette sittende igjen med en stor barneflokk av mindreårige. De økonomiske forholdene ble nok bistre. Barna måtte nok ut i arbeid. Man må kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag hos kondisjonerte familier som prester, andre embetsmenn eller handlende. I 1756 var hun 31 år gammel så det er trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere.
    Har hun så kommet i "uløkka" med kvendrengen Hans fra Rossflorden. Hun har så valgt å gifte seg med han. Og egentlig hadde hun vel ikke noe annet valg der hun stod på et fremmed sted, 31 år gammel og med et nyfødt barn. Hun hadde vel intet håp om å kunne gifte seg inn i sin "egen stand".
    Den formelle måten det er gått frem på med skriftemål og konfirmasjon før forlovelse og ekteskap, tyder nok også på forbindelse med "bedre familier".
    Er det noen som vet noe mer om søsknene til Antonetta?» 7

 

  1. Kirkebok Lenvik nr. 1: «Trolovet, Copuleret». folio 27.
  2. Kirkebok Alatornio (Nedertornio) nr. IK210, fødte og døpte, folio 300.
  3. Kirkebok Lenvik nr. 2: «Begravelser», folio 201.
  4. Kirkebok Tromsø 1753-78: «Ægte og uægte Børns Daab, deris Faddere og Navne», folio 36.
  5. Domkirken i Trondeim, ministerialbok nr. A03, 1713-28, Fødte og døpte 1725, folio 424
  6. Kirkebok Lenvik nr. 1: «Confirm:» og «Publ: Absol:», folio 25. Tingbok for Senja sorenskriveri nr. 55, 1786-89, Gisund tinglag, sommertinget i 1788, folio 141b-142a (transkribert av Lenvik Museum). Folketellingen i 1801, 1931 Lenvik, folio 148b. Alvin Andreassen, Billingstad (Januar 1999, trykt i Yggdrasil): Antonetta Andreasdatter Boisen (Boysen, Boyesdatter ets.) på gården Nord-Strømmen i Lenvika. Per Inge Nilsen: «Anna Olsen Rydningens forfedre» - Om Margrethe Maria, datter til Hans og Anonette (Oppgitt kilde: «Senjen og Tromsø Sorenskriveri Domkopibog No. 2, 1770-1811»).

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16