Biografi - Biography

Født omkring 1604.
Levde fra 1629 til 1660 på Nadem Søndre, Løken, Høland (AK).
Levde 1661 på Østby Søndre, Hemnes, Høland (AK).
Død omkring 1664 på Østby Søndre, Hemnes, Høland (AK).

Takk være Jon Anjer og Sten Høyendahl har det vært mulig å komme til klarhet i hvem som var forfedre til Amund Bergersen fra Søndre Nadem i Høland, senere på Søndre Næs i Trøgstad.

Hans far, Børger Nadem, var kirkeverge i 1639, og hans segl har initialene «B O».

    Det var to Nadem-gårder, helgården Søndre Nadem og halvgården Nordre Nadem.
    Søndre Nadem hadde i 1647 en skyld på 1 skippund 9½ lispund og
    Nordre Nadem hadde en skyld på ½ skippund til kronen og 3 bismerpund smør til Høllands prestebol. Det fantes altså ikke noe bondegods i Nordre Nadem. Det er derfor ikke noen mulighet for forveksling av parter i de to gårdene.
    O. Rygh anfører feilaktig at Nordre Nadem hadde underbruket Haugen. Han mente derfor tydeligvis at Nordre Nadem var den større gården.
    I landkommisjonens «Jordebog» fra 1665 angis korrekt:
«Fulde gaarder - Nademb Amund Schylder 1½ Schipd Thunge
    Bunden eyer Self - 15 Lpd.
    och Suend Raachestad - 15 Lpd.
Huer fieger Sit med bøxell
Med Underligende Haugen Engeland, Under samme Landschyld».

    I en innførsel av 18.06.1680 i Nedre Romerike tingbok nr. 11, folio 36b, vitnet Børger Nadems sønner, Morten Soprim og Amund Næs:
    «Morten Soprim Proffuer vden æd; er 50 aar gl: hans Bestefaders ord,
    som bode paa Syndre Nademb, Mest ald hans alder».
Amund vitnet i samme rettssak om at han var født på Nadem, hans bestefar var Even Nadem.

    Børger Olufsen på Nordre Nadem(!) tilpantet seg i august 1643 21½ lispund i Søndre Nadem fra Christopher Olufsen Eid i Blaker (ekstrakt av et innlånt diplom i Riksarkivet). Børger var svigersønn til Even Søndre Nadem/Soprim, og det er uklart hvorfor han i 1643 ble oppgitt å være fra Nordre Nadem. Dette kan bero på en feilskrift eller være en forveksling fra skriverens side, da det ved denne tid kom en ny oppsitter på halvgården Nordre Nadem også ved navn Børger Olufsen. Antagelig drev Børge Søndre Nadem sammen med sin svigerfar fra omkring 1630.

Kontribusjonen 01.05.1644 - 01.05.1645 viser for «Høllands Prestegield»:
«Fulde Gaarder.
    Effuen Nadem.
Halffue Gaarder.
    Børge Nadem».

Børger er oppført sammen med sin svigerfar ved «Koppskatten» i 1645. Børgers hustru, som må være Evens datter Gunhild, levde altså i 1645:
    «Effuen Nadem, en Tieniste pige.
    Børge Nadem, hans quinde.
    ...
    Børge Nadem Hans quinde».

Omkring 1646 flytter så hans svigerfar, Even, til Soprim.

Skattematrikkelen av 1647 viser:
«Naaden, Børge paabor.
    Schylder 1 schpd. till bunden selff, med bøxell off(ue)r ald gaarden.
    9½ lispd. till Effuen Soprim ibd.»
Han betaler 6 dr. i skatt.

«Mandtals Register paa dend Naadigste Paabuden Tolff Rixdallers Contribution In Anno 1660»
viser for «Høelands Prestegield»:
«Fulde Gaarder.
    Nademb Børge - 1 schippd. 9½ lispd. - 12 Dr.
Halffue Gaarder.
    For Armed Naddem Børge - 1½ schippd. - 3 Dr. 1½ ort».

Ved Landkommisjonens «Jordebog» i 1661 er en Lauridz oppført som eier av helgården Nadem:
«Nademb Lauridz Schylder 1½ Schipd Meel.
    Lauridz Bonde paa gaarden eyer det selff.
Haffuer schoug till noget Sougtømmer oc Husnøtte».

    Lauridz satt på Søndre Nadem i årene 1661-63. Han ble i 1661 også oppført med 20 lispund i en av Tøyengårdene. Lauridz er nevnt i en gjeldssak i tingboken 19.03.1663, og det er mulig at han var gift med Børgers enke. Det vil i så fall forklare at han sto som eier av gården, og at han måtte vike plassen i 1664 for Amund Børgersen som i så fall har fått utløst sin farsarv på 15 lispund. Børger hadde etter alt å dømme bare sønnene Morten og Amund. Hvor det ble av Lauridz er uvisst, og parten i Tøyen ser ut til å være til liten hjelp for å spore ham opp. Ifølge Odd Ottesen eide Svend Sandem Tøyen-gården i 1657 og Jacob Heide i 1666.

    Jørgen Svendsen Østby [35 år i 1666] selger 24.06.1666 3 fjerdinger i Nordre Evenby som kom fra et odels makeskifte med
        - Amund Bergersen - ½ skippund [på Søndre Nadem i 1666, 26 år] og
        - Laurids [Svensen, 30 år i 1666] Kongtorp og
           Gustaves Caperat [«Korporal», på Grepperud, 50 år i 1666], hver med ½ fjerding.
    Dette odels makeskifte må skrive seg fra Børgers svigerfar, Even Christophersen, som døde på Soprim omkring 1660.
«Neder Rommerigis Fougderies Mandtals Register Paa Odelsschatten» i 1656 viser:
    «Effuen Seprin er Eigennis
        i Naadim - 9½ lispd.
        i Drambstad [Trøgstad] - ½ phd.
        i Nordere Effuenbye - 1 phd.
        i Narfuestad - 1 fær.»
    Landkommisjonens jordebok fra 1661 viser at Alf på Nordre Evenby skylder
        ½ skippund ½ fjerding til Børger Østby [60 år i 1664] i Høland og
        ½ skippund ½ fjerding til Niels Grepperød ibm.
                                                    [Niels Stensen, 60 år i prestenes 2. manntall fra 1666].
    I prestenes 1. manntall og fogdemanntallet fra 1664 oppgis for Søndre Østby at
        Berger - 60 år - skylder 1½ skippund Meel hvorav han selv eier halvparten og
        Jørgen på Enger [J Eenebac ?] [35 år i 1664] eier de øvrige 15 lispund.
    I prestenes 2. manntall fra 1666 har Jørgen flyttet til Østby,
        Jørgen Svendsen(!) er 35 år og bruker alt.
        Enger-gårdene er «Øde for Besiddere».

        Berger er nå antagelig død.

    Jeg tror at Berger på Søndre Østby i 1664 er identisk med Even Soprims svigersønn og far til Amund på Søndre Nadem!
    Ved «Mandtals Register paa dend Naadigste Paabuden Tolff Rixdallers Contribution In Anno 1660» bodde ingen Børger på noen av Østby-gårdene:
        «Fulde Gaarder.
                                 Nademb Børge - 1 schippd. 9½ lispd. - 12 Rd.
                                 Ousßby Hanß - 1½ schippd. - 12 Rd.
                                 Effuind Soprim - 1 schippd. och 16 bpd. Smør - 12 Rd.
        Ejger Jndtett - Ousßby Arne - 1½ schippd. - 0.
    Landkommisjonens «Jordebog» i 1661 for Nedre Romerike viser:
«Oußbye - Berger skylder ½ schipd. Meel.
    Bonden selff Eyer 15 Lißpd.
    Jørgen Enger J Eenebac K... 15 Lißpd.
    Huer følger Bøxel med Sit.
Haffuer Schoff til gierde oc Brende.
Saaer
    Hafre - 10 tn. [tønner]
    Bl: korn - 1 tn.
Føder
    Hester - 3.
    Ungfer - 5.
    Kiør - 10.
    Søfier - 9.
Tiender
    Hafre - 3½ tn.
    Bl:korn - ½ tn.
    Hommelk: - 2 Sett. [Settinger]
[Kongens årlige visse rettighet]
    Foring - ½ Dlr.
    Vistøren - 8 alb.
    Leding - 4 alb.
    Høns - 1.
    Engarb: - ½ Dlr.
    Thømmerk: [tømmerkjøring] - 1 Dlr. 15 sh.»

    Ved manntallene i 1664-66 finner vi Børgers sønn, Amund, på Søndre Nadem i Høland. I det første prestemanntallet, i fogdenes manntall og i Landkommisjonens jordebok fra 1665 deles gården likt mellom Amund og lensmannen i Høland, Suend Suendsøn (født ca. 1614) på gården Rakkestad. Vi finner Suends etternavn i det andre prestemanntallet i 1664:
«Num 15: Nadem - 1½ schipd. tunge.
    Oppsidere:
        Amund Børgersøn - 26 Aar.
    Deris Sønner:
        Suend Amundsøn - 2½ Aar.
    Husmend:
        Karj Ellingsdatter.
    Deris Sønner:
        Gunder Persen - 10 Aar.» (folio 75).
«Num: 35 Rachestad - 1½ skpd. Tunge, 1½ bpd. Smør.
    Opsiddere.
        Suend Suendsøn - Bøygdelens Mand - 50 Aar» (folio 78).

    Det andre prestemanntallet i 1666 viser for halvgården Nadem:
«Num: 43 Naddem - ½ skpd. tunge, 3 bpd. Smør.
    Opsiddere.
        Børger Olufsøn - 60 aar.
    Deris Sønner.
        Jan Børgersøn - 10 aar.
        Olluff Børgersøn - 8 aar» (folio 79).
    Den nye oppsitteren på halvgården Nadem kalles flere ganger «Børger Nor Nadem» i tingbøkene (07.06.1675, 31.07.1675 og 16.09.1676). Trolig er det bygdemålet som slår gjennom i tingbokreferatene. 2