Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1614 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
Død omkring 1689 på Sulerud, Eidsberg (ØF).

    Gunder overtok gården etter faren og brukte den til sin død i slutten av 1680-årene.

    Det bruket som etter delingen i 1632 utgjorde 1/3 av Sulerud har neppe vært skilt ut som egen gård. Bruket gikk derfor lett opp i en felles gård igjen mot slutten av hundreåret. Steffen Saksesen fra Leangsrud fikk bruket i 1632 og ga 6 rdl. i førstebyksel. Skylda av bruket var da 6 lispund tunge, men den ble senere satt opp til 6 2/3 lispund. Steffen brukte sin del av gården til han døde omkring 1670.

"

Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Essberig Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 16).

    «Koppskatten» i 1645 oppgir:
«Steffen Sullerud och Hans quinde.
Gunde och Hans quinde och 2 quindfolch».
De betaler ½ dlr. i skatt.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 38).

    Skattematrikkelen av 1647 viser:
«Steffen och Gunder Sullerud,
Esberig Kirche 12 lispund.
Prestebolit ibm. 6 lispund».
De betalte 7 dr. i skatt.

"

Kvegskatt 1657. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 244, legg 2, litra 57, folio 19).

    Kvegskattlisten for 1657 viste at det var to brukere på gården.
    Stephen Sullerud hadde 2 hester, 10 kuer, 6 sauer, 3 sauer og 2 geiter.
Han betalte 1 dr. 13 sk. i kvegskatt.
    Gunder ibm hadde 2 hester, 21 kuer, 9 sauer, 4 svin og 2 geiter.
Han betalte 2 dr. 9 sk. i kvegskatt.

"

Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse 1660. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 1, litra X, bilde 21).

    Ved kontribusjonsskatten jonsok og mikjelsmesse i 1660 nevnes kun Stepen:
Stephen Sullerud,
    Eidsberg Kirke - 13 lb: 12 bzr.
    Eidsberg prestebol - 6½ lb: 6½ bzr,
Thunge - 1 pund - 8 dr. [i skatt],
Kirken biuger».
    «Pund» som masseenhet kalles også «libra» (romersk pund), forkortet «lb:».
Her er det tydeligvis ment lispund!

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:

"

Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 53b.

Sullerud, Steffen och Gunder paaboer, schylder till
    Edzberg Kierche - Meell 13 Lispd. 12 bz.
    LandzEyer Edzberg prestebol - 7 lb. 6 bz.
Edzberg Kierche Biuger.
Skoug till Gierdefang och brendewed - 1 hommelhauge.
1 halft quernefald bruges till huusbehoff.
Skatter:
    Smør - 9 bz. - 1½ mk.
    Korn - 3 Spand - 2½ mk.
    Ledingspenge - 4 alb: - 4 alb:
    Foring - ½ dr. - ½ dr.
    Pram Arbeid - 1 dr. - 1 dr.
    Suinslet(?) schodz(?) penge - 3 dr. - 3 dr.»

"

Prestenes 2. manntall i 1664: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 93.

    Ved prestenes 2. manntall i 1664 var Sullerud en fullgård med en landskyld på 1 skippund.
«Opsiddere:
  Gunder 50 Aar Bruger 13½ lispd.
  Staffan 60 Aar Bruger 6½ lispd.
  Tienistedrenge: Magnus Hansøn 15 Aar.
  Husmand: Niels Nielsøn soldat 22 Aar.»

    Den svake østhellinga der Sulerud, Lunder (Belgen), Berg og Hjelmark ligger, er den østligste delen av slettelandet som strekker seg langt inn gjennom Askim i nordvest. Bygdedelet går for en stor del gjennom skog og myrlendt terreng, og det var tidligere dårlig med avmerking av dette delet. Utmarka innover her var vel fra først av ikke regnet som særlig verdifull, men den dårlige avmerkinga førte i sin tid til en langvarig strid om det rette bygdedelet. Ingen vet når denne striden tok til, men det eldste dokumentet som gir oss et vink om den, er fra Botolfsaften (16. juni) 1443. Da ble delet mellom de to bygdene gått opp. Saken ble tatt opp igjen i 1463, og lagmann Krag i Fredrikstad avsa dom om delet her i 1634, men innholdet av disse dokumentene er ukjent.

"

Gunder Tollefsen Suleruds segl (tegnet av Helge Frøyset).

    I 1673 kom striden opp igjen minst for fjerde gang, og grunnen var nå uenighet om bruken av en gammel ødegård på delet mellom de to prestegjelda. Plasssen lå mellom Sulerud, Eidsberg, og Jaren, Askim. Den ble i 1670-årene brukt av Gunder, mens Anders Jaren og Hans Iversen Løken i Askim mente at den før hadde hørt Jaren til. Svend Sæter, som hadde fått plassen i bruk av Reier Jaren først på 1600-tallet, betalte en årlig landskyld til Kongen på tre skinn, og Svend hadde alltid brukt Askim kirke. Reier Jaren hogde staur og gjerdefang her, så saken skulle være klar etter Askim-bøndenes mening. Men nå hadde Gunder Sulerud brukt plassen gjennom mange år, og enga her oppe var nærmest blitt en del av Sulerud. Ved åstedsbefaringen dro partene den eldgamle alfarveien til de møttes «ved een Grind udj Aschim Sogen, Almuegrinden, I aldfare vejen Imellem Edsberrig Sogen och Aschim Sogen» (HF tingbok nr. 14, folio 55b-56a).

    Gunder ville ikke delta i befaringen i denne striden og ble idømt bøter for det. Han anket saken inn for lagmannen med den begrunnelse at han ikke kunne bli med på noen «landgang» om Suleruds eiendom, for gården hørte kirken til, så dens representanter måtte i tilfelle være til stede. De var ikke blitt innkalt, og Gunder slapp å betale bot. Ved befaringen var mange vitner med. Saken trakk i langdrag, men Gunder vant den etter tre års forløp.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678. Leilendingsskatt.

    Gunder betalte i 1678 leilendingskatt, den «Visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Leilendingsskatt - Eidsberg - Bilde 296.

    «Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Sullerud som Gunder paaboer, Schylder
        till Edsberrig Kirche - 13 Lispd. 12 bzr.
        till Edsberg presteboll - 6½ Lispd. 6 bzr.
            Tunge 1 pund.
    Edsberrig Kirche biuger».
    Leilendingskatten settes til 4 dlr.

"

Fogderegnskapet Heggen og Frøland 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell «Rostieneste» (odelsskatt), omfattet beskatningen «Visse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

    «Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies Visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Sullerud Gunder
        Smør - 9 bzr. - 1½ mk.
        Korn - 3 Spd. [Spand] - 2½ mk.
        Ledingspenge - 4 alb.
        Foring - ½ dr.
        Pramarbeid - ½ dr.»
    «Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sullerud
        ½ setting Roug, 1 setting Huede, 3½ settinger Bl: Korn, ½ setting Tore,
        9 quart Hafre och 1 setting Erter».
            (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
    «Mandtall ofuer dend Naadigste paabudene Tønde Biug oc halfandett Les Høe af huer fuld gaard
Beregnet udi Penge anslagen Nemlig for = 1 tn. Biug = 2½ rdr. och = 1 Les Høe = 2 rdr.
forfalden in Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sullerud Gunder - 1 Schippund.
        Anslagen for Biug - 1 rdr. 24 sk., for Høe - 1 rdr. 48 sk.
    «Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sullerud - 1 Schippund - Schatten: ½ dr.»

    Høsten 1679 ble Gunder stevnet for ikke å ha deltatt i skyssferden på krigstoget til Sverige året før. Gunder opplyste da at han eide to hester. Bare en var brukbar, og den hadde dragonen hatt i Sverige, mens den andre var fordervet av kversilla.

    28.06.1682 tinglyste Gunner et oppsigelsesbrev for hans «fjærhold» for Even Østerengs barn (HF tingbok nr. 20, folio 8a). Even Torersen og hans bror Sebjørn kom fra Vestre Berg og kjøpte Østereng 02.03.1661. Sebjørn giftet seg omkring 1668 med Aaste Andersdatter på Nord-Moen, som senere ble gift med Størker Larsen Sletner. Even var av velstående slekt, han etterlot seg en netto formue på 395 Rdl. Dertil kom halve Østereng verdsatt til 138½ Rdl. Blant sølvsakene han eide, og som i alt var verd 47½ Rdl., var det et sølvkjede på 18 lodds vekt og i alt 21 skjeer. Fire av dem hadde flate skaft, den ene endte i en vindrue, en annen hadde krone og en tredje var formet som et ansikt. 1