Biografi - Biography

Født omkring 1606 på Svindal Nordre, Fet (AK).
Død omkring 1676 på Svindal Nordre, Fet (AK).

Fra 1629 var Tallak bruker av Nordre Svindal, og siden han noe senere ble omtalt som eneeier på gården, var han utvilsomt sønn til Ole Tallaksen.

«Koppskatten» i 1645 oppgir:
«Tallach Suindall, Hans quinde».

Skattematrikkelen fra 1647 viser følgende:
«Suindall Tallech paabor», han betalte 6 dlr. i skatt.
«Schylder 2 pd. tung till bunden selff med bøxell».

Tallak var først gift med Siri Saksesdatter som døde ca. 1650.

Siri og Tallak hadde følgende barn:
Ole, døde tidlig.
Tallak, døde tidlig.
Mari, antagelig gift med enkemann Peder Olsen By i Rælingen, flyttet dit.
Mali, gift med Pål Øststua Jaer, flyttet dit.
Marte, gift med Lars Pedersen Blesa, flyttet dit.

Ved manntallet i 1664-66 var landsskylden for Svinndal satt opp til 2 pund 1 fjerding, dvs. 2¼ skippund tunge. Bruker er Tallack Olsøn - 58 år - med sønnen Ole Olsen 15 år gammel.
Som tienstedreng er oppført Embret Steffensen, Rytter og 26 år gammel.

Landkommisjonens «Jordebog» fra 1665 viser:
«Fulde gaarder - Schylder
Suindahl Tallich - 2 Schippd. 1 fær.
    Bonden self ejer.
Hafe schoug til Huusbehoeff och noget RødningsLand,
Sampt .. Rosholmen 4 stenger, som er ½ Maals Tej(?).
Saar:
    Bl:Korn - 1 tn. [tønne].
    Hafre - 8 tn.
    Hommelkorn - 2 set [settinger].
Føder:
    Kiør - 10.
    Ungfehe - 4.
    Søffe - 10.
    Hester - 3.
Satt for Aarlig Tiende:
    Bl: Korn - 1 tn. 2 qtr.
    Hafre - 3 tn. 2 qtr.
    Hommelkorn - 1 qtr. [kvart tønne].
    Liintoug - 3 mark().
    Oest - 20 mark(?).
Kongl: Mayt. Aarlig wisse Rettighed:
    Foring - ½ dlr.
    Wissøer - 8 alb.
    Leding - 1 1/3 alb.
    Høns - 1.
    EngArbeid ½ dlr.»

Tallak eide og drev gården til han døde.

Han var nok en særmerkt mann i bygdesamfunnet. Tallak var en av de ledende menn i bygda, og ofte satt han sitt segl under offentlige dokument på vegne av sambygdingene. I en årrekke var han lagrettemann, og var nok ofte en talsmann for bygda. Han ble omtalt som tilsatt kaptein for bøndene i den seneste Hannibalskrigen, sannsynligvis Hannibalsfeiden 1644-45.

Men samtidig kom han ofte i bøtelistene for større og mindre forseelser. Han må ha hatt et hissig lynne, som ofte gikk ut over folk i hans nærhet. Men første boten han betalte i 1633 var for en «forseelse» mange måtte bøte for på den tiden, nemlig 5 rdl. for leiermål med sin kone før de ble viet.

Senere kom bøter for hissighet:
1635: Hadde slått Hylleborg Hansdatter Løken - bot: 12 rdl. 1 mark.
1635: Brutt helligdagsfreden pinsedag hos naboen Johannes Svindal ved «med vred hug» å styrte inn hos dem med ei børse, men uten å gjøre skade - bot: 1½ rdl.
1655: For et knivstikk han hadde tilføyd Peder Simensen i et bryllup - bot: 14 rdl.
1661: For å ha slått Pål Østanes tre slag med staven sin på en helligdag - bot: 6 rdl.

I 1665 ble han for landverns forsømmelse fradømt sin fred og sitt halve bo, men ble benådiget «effter underdanigste supplicering, for hans alderdoms skyld», og slapp med å betale 24 rdl. i bot og 6 rdl. til de fattige.

Samtidig ble det felt dom i en langvarig prosess han hadde hatt med sønnen Ole om dennes morsarv. Dette må være Ole fra hans første ekteskap med Siri Saksedatter. Dommen gikk ut på at faren skulle få beholde de bøtene sønnen Ole skulle betale, i alt 12 rdl,. for leiermål med Gunor Hansdatter.

Det ble ikke små midler Tallak måtte ut med i bøter opp gjennom årene! Men det var ikke alltid han var villig til å betale bøtene sine, og i 1671 ble han stevnet av futen for fire resterende bøter fra 1660-årene. Tallak hadde svart at han ikke kunne tenke seg å betale disse bøtene, men han fikk likevel en frist på 14 dager.

Men trass i alle disse dommene for lovbrudd var han altså en av bygdens betrodde menn. I sine siste leveår ble han omtalt som gjestgiver, og han slapp dermed å betale skatt. Dette viser også Tallaks posisjon i bygdesamfunnet. Det var gjerne ledende menn som fikk seg tillagt en så viktig stilling som gjestgiveren hadde.

Eldste sønn i hans annet ekteskap, Joen, overtok gården etter at foreldrene døde i 1676.

Joen betalte i 1678 eiendomsskatt (odels og pantegods), kongens «viisse Indkomst», leilendingskatt, engearbeid og «Proviant, Smør oc Kiød» skatt. Han slapp å betale bygg- og høy-skatt da gården drev et gjestgiveri. I skattelistene for Nedre Romerike oppføres under «Enddeel Oudel och Pandte Goeds» kun andeler bonden eier i andre gårder:
«Jordebog Paa ald Kongl: Magt: viisse Indkomst udi Nedere Rommeriges fogderie er forfalden,
Beregnit fra Nyttaars dag A = 1678 och till Aars dagen igien ANNO 1679 - Feedt Præste Gield:
    Joen Suindahl
        Foring - 1 Rdr.
        Visøer - 8 alb.
        Leding - 4 alb.
        Hønns - 1».
«Leylendings Mandtall, huor efter Den Naadigste Paabudne Contribution Schatt
Blifver Oppebaaren Pro ANNO 1678 - Fædt Præstegield - Fulde Gaarder:
    Joen Suindahl - 2 Schippd. 1 fær. - P: [Penge] 11¼ Rdr.
        Dend paaboende er Eigende».
«Mandtalls Register Paa Huis Engearbeids Pennge Som udj Nedre Rommeriges fougderie
blifuer oppebaaren ANNO = 1678 - Feedt Præste-gield:
    Talach Suindahl».
        Legden som besto av 8 bønder betalte 4 Rdl. i «Engearbeids Penge».
«Mandtall Fra Nedre Romme Riges Fougderie, Som er forfattet ofuer det Naadigste, Paabudne
Proviant, Smør oc Kiød, Huorledis det blifver Oppebaaren pro ANNO 1678
- Feedt Præstegield - Halfue Gaarder:
    Joen Suindahl Schylder 2¼ Schippd.
        ... at af 2 Schippd. tunge Schulle Lefreres ½ bispd. Smør, item 2 bispd. Kiød,
        Hvoraf en dehl er til Proviant forualdteren Lefreret, oc det øfrige med penge betaldt,
        saa det imod tilbørlig Quitering er blefuen till fyldest giort; ...».
«Mandtall fra Nedre Romme-Riges Fougderie - Som er forfatted Ofuer det Naadigste paabudne
Proviant Biug Schatt, Huorledis dette blifuer Oppebaaren Pro ANNO 1678
- Feedt Præstegield - Halve Gaarder:
    Talach Suindahl - Er gastgiæber».
«Mandtall fra Nedre Romme-Riges Fougderie, Som er forfattet Ofuer den Naadigste Paabudne Høe-Schatt,
Hvorledis den blifver Oppebaaren Pro ANNO 1678 - Feedt Præstegield - Fulde gaarder:
    Talach Suindahl - Gastgiæber».

Panteregisteret fra 1680 angir:
    «Svindahl Nordre i Fedt Præstegield Skylder i alt 2 Skippd. 5 Lispd. tunge, som Bonden Self er ejende».
Følgende skjøter er innført:
    «Skiøde af 16de Octobr. 1690, Tinglyst den 13de Nov. Dito Aar, ved hvilket Ole Christophersen Svindahl og Mari Tallaksdaatter Hechner, har solgt til deres Broder og Svoger Joen Tallaksen Svindahl, 13 Lispd. 3 Reemaal tunge med bøxel og Herlighed i bemelte Nordre Svindahl (Nedre Romerike Pantebok nr. 1, folio 42).
    Dito gaard - Skiøde af 12te Novembr. 1695; tinglyst den 13de dito samme Aar; hvorved Christopher Tallaksen Hechner, har solgt til sin Broder Joen Tallaksen Svindahl, hands ejende og tilfaldnede Anpart, udi Nordre Svindahl, nemlig 3½ Lispd. og 1½ Reemaal tunge med bøxel og Herlighed, for den Summa 36 Rdr. (Nedre Romerike Pantebok nr. 1, folio 154)». 2