Biografi - Biography

Levde 1578.
Levde 1593 på Svindal Nordre, Fet (AK).
Død omkring 1628 på Svindal Nordre, Fet (AK).

O. Rygh skriver om Svindal i «Norske Gaardnavne»:
    Gård nr. 51 til 53, Svindal nordre, søndre og mellem, Suindal (Akk.; sønste) i RB (side 241), Swindal (Akk.; mellem vestre) i RB (side 256), «a Suimdalom»(!) i RB (side 448), Suindal i 1520, Suindall i 1578, 1. januar og 1. februar 1594 og 1617, Svindahl i 1666 og 1723 (3 Gaarde).
    «Svindalr. Navnet findes som Gaardnavn ogsaa i Nes, i Andebu og tidligere i Gjerpen, samt som Sognenavn i Vaaler. Det synes at kunne forklares af et Elvenavn Svinn (eller Svinna?), dannet af Adj. svinnr i dettes opr. Betydning: hurtig, rask. Her er en større Bæk.»

    I 1394 nevnes Håvard på «Svindalom», men det vites ikke hvilken gård han bodde på. Fra 1500-tallet kjennes flere brukernavn på Svindal. I gjengjerdslistene fra 1514 er nevnt to bønder på Svindal, og sannsynligvis bodde Stein på den nordre Svindals-gården. I 1528 ble Gunnar nevnt her, og i 1560-årene Ole. I 1580-90 årene var Ener Gundersen bonde på Svindal, sannsynligvis den nordre gården. Han var med og hyllet den unge kong Christian IV i 1591, da han for første gang var i Norge. Ener ble nevnt som lagrettemann sist på 1500-tallet.

    Omkring år 1600 kom den første av en slekt til Nordre Svindal, som skulle bli her i generasjoner. Denne slekten har i slektshistorisk litteratur blitt kalt «Tallak-ætta» etter navnet Tallak, som var nokså vanlig i slekten i noen slektledd. Slekten er omtalt i flere artikler, bl.a. i Kristoffer Eriksen Ganers artikkel i Romerike Ættehistorielags Årbok, bind III, side 51-55. Ganer anfører en Tallak Kvernhammer som den første kjente mannen i slekten, uten å vise til hvor han har funnet denne Tallak på Kvernhammer.

    Den første av denne slekten på Nordre Svindal var Ole Tallaksen. Det er kjent at han hadde sønnen Tallak.

    Ole er oppført i registeret til bygningsskatten for 1593. Han eide gården selv og var en av de få selveiende bøndene i Fet på denne tiden. I 1610 ble det oppgitt at han eide 1 skippund tunge i gården, fra 1615 1½ skippund som var ¾ av landskylda til gården. I 1610 ble oppgitt at han også eide ½ skippund tunge i Vøyen, Spydeberg. Dette er sannsynligvis bakgrunnen for at Kristoffer Eriksen Ganer antyder at kona til Ole kom fra Vøyen.

Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
    «Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Feedt Sognn.
Oluff Suinndall.
    ½ daler forinng.
    8 alb: wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Hønns.
Bøger Selff».

    Før 1622 hadde Ole overdratt gården til en annen bruker, men han brukte enda halvdelen av den. Dette fremgår av en sak mot ham, som skulle koste ham dyrt. Han ble dømt for å ha skrevet falsk og slik tilkjent seg en annen persons «arvelige odel og eige», slikt ble straffet hardt. Han ble fradømt halve sitt bo og i tillegg ble han dømt til å miste to fingre! Og fingrene ble virkelig hogd av. I lensregnskapet er det oppgitt at skarpretteren fikk 3 rdl. når han hadde hogd av Ole Svindals fingre.
    Saken kjennes bare fra lensregnskapet, og der står det ikke noe om hvem han hadde tatt odelen fra. Men i regnskapet er det regnet opp det som hadde en viss verdi i boet hans. Forruten dyr og avling var det to sølvskjeer, et sølv halskjede, et sølvstøp, to kopperkjeler, en jerngryte, et flamsk vevet sengklede, to randete sengklær, to bolsterdyner, et lerretslaken, to gamle hynder (= puter), en gammel duk, noen malte kanner og steintøyfat samt rede penger og utestående gjeld på 23 daler, med en total verdi i boet på litt over 100 rdl. Denne oversikten viser at Ole må ha overlatt det egentlige innboet på gården til neste bruker. Etter at gjelden var fratrukket, måtte han bøte drøyt 44 daler for lovbruddet.

    Selv om Ole hadde overlatt halvdelen av gården til en annen bruker sto han fortsatt oppført som skattebetaler av Nordre Svindal i listene for 1623, 1624 og 1628. Men i 1622, 1626 og 1627 var Tosten skattebetaler på denne Svindalsgården.

Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Nedre Romerikes fogderi og «Fett Prestegieldtt»
«Thostenn Suindall,
    Biennes(?) - 7 lispd Thunge». 1