Page 9 - Min biografi
P. 9

07.09.2018                            Biografi - Tore Nygaard                               Side 9


                     Etter avsluttet folkeskoleeksamen på Hersleb skole begynte jeg i 1951 i realskolen på Vahl skole, som var
                  naboskole til Hersleb skole.
                     Det var spennende å komme til en helt ny skole. Jeg opplevde det som at endel her nesten var voksne, da
                  alle fra første real til gymnasiet gikk på samme skole.
                     Allerede i det «store fri-minuttet» var det spesielt. De eldre elevene disponerte et mindre musikkanlegg, og
                  med høyttalere i ett av vinduene, ble det spilt aktuelle slagere.
                     Brynjulf hadde begynt på Vahl skole året før meg, men han var nok ikke det vi idag skulle kalle
                  skolemoden. Det ble ett kort opphold, han sluttet etter et år til onkels fortvilelse og begynte i «læra» som
                  pølsemaker.
                     For meg fikk dette visse konsekvenser. I tresløyd hadde vi en «Major Ese», som var beryktet blant gutta.
                  Da vi skulle presentere oss i den aller første timen og jeg sa mitt navn, spurte han om jeg var i slekt med
                  «sølvgutten»? Brynjulf sang i «Sølvguttene», i dag fortsatt det mest kjente guttekoret i Norge. Jeg svarte: «Ja,
                  han er min kjødelige fetter». Hans kommentar til dette var at han nok skulle holde et spesielt øye med meg,
                  noe jeg kan love at han gjorde i to år!
                     I gymnastikktimen fikk jeg etter hvert lov til å løpe hjem sammen med en klassekamerat for å spille
                  bordtennis i «gutterommet». Det tok oss bare 10 minutter hver vei, så vi fikk da trening nok!
                     Høsten 1953 ble jeg uttatt av min skole til å representere denne i orientering ved «Landsidrettsstevnet for
                  de høyere skoler» i Bergen. Det var et langt tog som startet fra Østbanestasjonen, fullt av forventningsfulle
                  ungdommer.
                     Etter to år skulle det bestemmes om jeg skulle fortsette til eksamen artium eller avslutte med 3-årig
                  realskole. Mine foreldre, med sin arbeiderbakgrunn, valgte - til min lærers fortvilelse - at jeg skulle avslutte
                  med realskoleeksamen. Grunnen var at jeg neppe skulle behøve artium når jeg likevel senere skulle velge et
                  «fag». Et annet yrke var det vanskelig å forestille seg skulle kunne være aktuelt!


























                          Fra Tores konfimasjon 10. mai 1953. Rundt bordet fra venstre: Øyvind Reed, Indiane,
                          Solveig, Olaf, Helge (skjult), Fredrik Hildur, Tore, Alf, Kathrine, Andrea, Paul, Else,
                                 Kristian, Kirsten og Kaare. Barna til høyre: Frøydis, Yvonne og Per.
                     Jeg ble tidlig interessert i fotografering. spesielt etter at det en tid etter krigen igjen ble mulig å kjøpe film
                  til det bokskamera jeg fikk låne av mine foreldre. Problemet med blits løste jeg ved hjelp av engangsblitser
                  som jeg monterte i en lommelykt. Så var det å ta bildet «på tid», og å utløse blitsen mens blenderen var åpen.
                  Et bilde av hele familien ved min konfirmasjon i 1953 ble tatt på denne måten.

                     Sommeren 1952 bodde jeg med tante Solveig og onkel Frank i en hytte ved Son. Jeg husker godt at jeg
                  kom over et kart over Korea hos landhandleren, fulgte krigens gang i avisen, og satt merker på kartet for å
                  vise hvor frontene gikk.
   4   5   6   7   8   9   10   11   12   13   14