Page 11 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 11

hatt stor nytte av senere.
Skrivemaskinkursen som inngikk i undervisningen har også vært til stor hjelp. Metodene var nok ganske
moderne for sin tid. Bokstavene var fjernet på tangentbordene, om vi skulle studere deres plassering, ble det
ved behov vist en plansje oppe ved kateteret. Vi lærte å skrive etter «touch»-metoden og for å arbeide frem en
bra rytme fikk vi skrive i takt til jazzmusikk.

Skabo Jernbanevognfabrikk på Skøyen malt i 1914. Bildet til høyre er tatt ved Skabo's
bokholderimaskin. Et antall regneverk er montert på rammen bak maskinen.
Jeg begynte å arbeide høsten 1955 - 17 år gammel - som volontør ved kontoret til Buskerud Papirfabrik.
Månedslønnen var 350 kroner. Jeg sluttet her etter tre måneder da jeg fikk arbeide ved regnskapsavdelingen til
Skabo Jernbanevognfabrik, nå med en månedslønn på 450 kroner!
Skabo jernbanevognfabrik var et mekanisk verksted som tegnet og konstruerte jernbanevogner. Selskapet ble
etablert i Drammen i 1864 av Hans Skabo, og ble landets første fabrikk for jernbanevogner da de påtok seg å
levere vogner til Kongsvingerbanen. På grunn av at selskapet vokste i størrelse flyttet bedriften i 1873 til
Tyskerstranden (mellom Bestumkilen og Frognerkilen) ved Skøyen i daværende Kristiania.
Mens jeg arbeidet på Skabo gikk jeg et brevkurs i «Regnskapsføring med selvkostberegning», noe som jeg
har hatt nytte av senere. Selvkostberegninger var en viktig komponent når regnskapssjefen forhandlet pris ved
nye leveranser til NSB.
Interessant var det også hver uke å skrive av akkordsedlene i fabrikkens ulike avdelinger. Jeg fikk innblikk
i de mange yrker som var representert i en slik fabrikk; smeder, jernarbeidere, rørleggere, malere, snekkere,
salmakere og flere andre yrker.
Jeg husker spesielt en gang når det skulle utbetales ukens lønn - kontant i konvolutt den gang - til de
ansatte. Jeg ble sendt alene med trikken til banken ved Sollie plass, fikk pengene utlevert og hadde de med
tilbake i en veske, også med trikken. Jeg var ganske nervøs, vi var vel omkring 350 ansatte, så det var mange
penger!
De første pengene jeg tjente - etter at jeg hadde betalt for meg hjemme - gikk til innkjøp av en Tandberg
båndopptager som ga stor glede i vennekretsen.

Ruiner i Hamburg - Fra Eifeltårnet - Triumfbuen fra Champs Elysées - Champs Elysées
fra Triumfbuen - Place de la Terte og Sacre Ceur - Lunch på Club d'Ore - Fra taket på
Notre Dame - Datidens nordligste moské(!).
Sommeren 1956 gikk min første lengre utenlandsreise - i regi av Norges Ungdomsherberger - med buss til
Paris via Hamburg, Amsterdam og Brussel. Hjemreisen gikk med tog. Spesielt gjorde det bombede Hamburg et
sterkt inntrykk.
I 1954 kom filmen «Moonlight Serenade» som handlet om orkesterlederen og trombonisten Glenn Miller.
Denne gjorde at jeg fikk øynene opp for jazz, og mitt pianorepertoar ble omlagt så langt det gikk uten
opplæring i harmonilære eller improvisasjon. Sammen med gode venner sto vi i kø kalde morgener for å få