Mieszko I av Polen
(0922..0945)-0992
Hertug.

>
       
   

Mieszko I av Polen. Født mellom 922 og 945. Død 25.05.992. Hertug.
Gift 965 Dobrawka av Böhmen. Hertuginne.
Født mellom 940 og 945.
Død 977.
Boleslaw I den Modige av Polen. Hertug.
Født omkring 967.
Død 17.06.1025.
Swietoslawa (Gunhild) Mieczyslavsdatter av Polen. Dronning.
Født omkring 967.
Død etter 1013.

Biografi - Biography

Hertug.
Født mellom 922 og 945.
Død 25.05.992.

    Hertug av Polen 963 - 992.

    Mieszko (Mieczyslav) ble døpt i 965. Han var en mektig fyrste og hersket over alle de stammer som bodde i Store- og Lille-Polen, landene omkring Weichel, Bug og Warta, samt over de hvite og røde kroater i Vestgalicien.

    Piastslekten var hertuger og konger av Polen fra 960 til 1572. I perioden 1138 til 1320 var riket oppdelt i flere hertugdømmer (Storpolen, Lillepolen med flere). Sidegrenen som kalles Ezzonerslekten, var en tysk adelsslekt i Lothringen. 1

    "
Mieszko I, hertug av Polen (Blyanttegning Jan Matejko (1838–1893). (Wikipedia),

    Fra norsk Wikipedia:
  «Mieszko I (* 922-945 - † 25.05.992) var den første historiske representant for huset Piast. Som hertug av Polen fra cirka 960 og frem til sin død var han "polanernes" første historiske hersker, og han regnes samtidig som Polens faktiske grunnlegger.
    "Polanerne" (polsk "Polanie") var en vestslavisk stamme som førte til grunnleggelsen av den første stat i områdene som utgjør dagens Polen. Polaner-stammen gav opphav til huset "Piast", som i sin tur grunnla staten Polen.

    Det finnes ingen sikker informasjon om Mieszko Is liv før han tok kontroll over sine landområder. Det er også en betydelig spennvidde mellom overslagene over når han ble født. Kanskje kan hans høye aktivitet årene før sin død tas til inntekt for at han ikke var svært gammel da, altså at de senere anslagene over hans fødselsår er de mest rimelige.

    I 965 ektet han den tsjekkiske hertug Boleslav I's datter, katolske Dubrava (polsk Dobrawa), og lot seg kristne året etter, samtidig som han gjorde kristendommen til rikets offisielle religion. Slik ble Polen en del av den vestlige kristne kulturkretsen. Teoretisk hadde ikke noe kristent land rett til å angripe det nye riket, da polanernes hertug fra nå av ble medlem av det allmennkristne fellesskapet.

    Likevel angrep den tyske markgreven Hodo – om enn på egen hånd – Polen i 972, men ble knust samme år i det kjente slaget ved Cedynia. Ved det samme befestet Mieszko sin stilling i Vest-Pommern, og området frem til elven Odra ble nå en del av hans rike.
    Mieszko videreførte politikken til sin far (Siemomysl) og bestefar (Listek). Som herskere av et hedensk hertugdømme på territoriene til det nåtidige Stor-Polen hadde begge gjennom allianser og militær styrke underordnet seg Kujavia og sannsynligvis også Øst-Pommern og Masovia.
    Med Dobrawas død i 977 løsnet den polsk-tsjekkiske alliansen, og cirka 990 erobret Mieszko Schlesien og sannsynligvis også Lille-Polen fra Tsjekkia. Mieszko giftet seg på ny i 980 med den tyske Oda av Haldersleben.

    Bevarte kilder beskriver Mieszko I som en dyktig politiker, talentfull leder og karismatisk hersker. Han inngikk allianser blant annet med Tsjekkia, Sverige og Keiserriket. I utenrikspolitikken lot han seg lede først og fremt av rikets interesser, og kunne inngå overenskomst til og med med sine tidligere fiender.»

    "
Polen fra 960 til 992 (Wikipedia).

  «Under kristningen av Polen i 966 omfattet Mieszkos rike Stor-Polen, Kujavia, Masovia, Øst-Pommern og Vest-Pommern (delvis). Mot slutten av hans regjeringstid ble også Schlesien og Lille-Polen innlemmet i riket. Det var i sin helhet et område på omtrent 250 000 km˛, med cirka 1 million innbyggere. Hovedstaden var Gniezno, og andre hovedbyer var Poznan, Ostrów Lednicki og Giecz.

    Mieszko I etterlot et rike med betydelig stryket posisjon i Europa, og med et territorium som (i det minste) var fordoblet. Før sin død fordelte han riket mellom sine tre sønner.

    Under Mieszko ble det bygd en rekke kirker. Katedralen i Gniezno ble bygd i hans tid, og sannsynligvis var det også han som la grunnen til kirken i Ostrów Tumski og katedralen i Poznan.
    Det er også sannsynlig at Polen begynte å mynte sine egne penger under Mieszko I.

    Mieszko døde 25.05.992. Tidlige kilder oppgir ingen dødsbakgrunn, utover at det var en naturlig død. Senere er det blitt antatt, og muligens med rette hevdet, at han døde av høy alder, brutt ned av feber.
    Han ble sannsynligvis begravet i domkirken i Poznan, mens hans levninger er aldri blitt identifisert.

    Mieszko fikk fem barn.
    Med sin første hustru, Dobrawka fikk han Boleslaw og Swietoslawa.

    Med Oda fikk han Mieszko, Swietopelk og Lambert.

    Boleslaw ble hans etterfølger.

    Swietoslawa (som Sigrid) ble gift med Svend Tjugeskjegg av Danmark.» 2

    Det er ikke trolig at hun i et første ekgeskap var gift med Erik Segersäll av Sverige (min kommentar).

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 21. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45, 80.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26