Biografi - Biography

Dronning.
Født 1136.
Død 15.10.1173.

    Dronning av Aragon 1137 - 1162.

    Petronilla var arving til kongeriket Aragonien. 1

"

T.v. Skildring av Petronilla av António de Holanda, mellom 1530 og 1534. T.h. Charter der Petronilla abdiserte til fordel for sin sønn (Wikipedia).

    Fra engelsk og tysk Wikipedia (oversatt):
  «Petronilla (* 29. juni eller11. august 1136 - † 15.10.1173), (også Petronila eller Petronella), var dronning av Aragón etter at hennes far, Rairo II, abdiserte i 1137 og til hun selv abdiserte i 1164. Hun var det siste regjerende medlemmet av Jiménez-dynastiet i Aragón, og førte ved ekteskap Huset Barcelona til tronen.

    Petronilla kom til tronen under spesielle omstendigheter. Hennes far, Ramiro, var biskop av Barbastro-Roda da hans bror, Alfonso I, døde barnløs i 1134. Alfonso overlot kronen til de tre religiøse militære ordenene, men hans beslutning ble ikke respektert. Aristokratiet i Navarra valgte en egen konge og gjenopprettet sin uavhengighet, mens adelen i Aragón valgte Ramiro til konge. Som konge mottok han pavelig dispensasjon til å forlate sine klosterløfter for å sikre tronfølgen.
    Kjent som Kong Ramiro Munken, giftet seg med Agnes av Aquitaine i 1135. Deres eneste barn, Petronilla, ble født året etter i Huesca. Petronillas ekteskap var en meget viktig statssak. Adelen avviste et forslag fra Alfonso VII fra Castilla om å arrangere et ekteskap mellom Petronilla og hans sønn Sancho og å utdanne henne ved hans hoff.
    Da hun bare var litt over ett år, ble Petronilla i Barbastro 11.08.1137 i stedet forlovet med Raymond Berengar IV greve av Barcelona, som var 23 år eldre enn henne. Kong Ramino abdiserte på El Castellar 13. november, overførte myndighet til Ramon Berenguer og vendte tilbake til klosteret. Ramon Berenger styrte så de facto kongeriket med tittelen "Princeps Aragonensis" (prins av Aragón).

    I august 1150, da Petronilla var fjorten år, ble den tidlige forlovelsen ratifisert ved en bryllupsseremoni i byen Lleida. Petronilla fullbyrdet ekteskapet med Ramon Berenguer i begynnelsen av 1151, da hun nådde en alder av 15 år.

    Hun fikk fem barn i ekteskapet med Ramon:
Pedro (* 04.05.1152 - † som barn 1158).
Raymond Berengar (* 25.03.1157 - † 26.04.1196), endret navn til Alfonso II, konge av Aregón.
Pedro (* 1158 - † 1181), endret navn til Raymond Berengar IV, greve av Provence.
Dulce (* 1160 - † 01.09.1198), gift med kong Sancho I av Portugal.
Sancho (* 1161 - † 1223), greve av Roussillion.

    04.04.1152, mens hun var gravid med det første barnet, skrev hun et testamente hvor hun testamenterte sitt rike til sin mann i tilfelle av hun ikke skulle overleve fødselen.
    Mens hennes mann var i Provence (1156-57), hvor han var regent (fra 1144) for den unge greve Raymond Berengar II, ble dronning Petronilla igjen i Barcelona. Regnskapsregister viser at hun beveget seg mellom Barcelone, Vilamajor og Sant Celoni, mens hun presiderte over hoffet i Raymond Berengars fravær.
    Etter ektemannens død i 1162 mottok Petronilla det velstående grevskapet Besalú og Vall de Ribes for sin livstid.

    Hennes eldste sønn var syv år gammel da Petronilla 18.06.1164 ("Actum est hoc i Barchinona XIIII kalendas julii anno Dominice incarnationis M C LXIIII") overga Aragóns trone til ham. Raymond Berenguer byttet da navn til Alfonso av respekt for aragónerne. Den andre sønnen, Peter, endret deretter sitt navn til Raymond Berenguer.
    Deretter dro dronningen seg tilbake fra den politiske scenen.

    Petronilla døde i Barcelona i oktober 1173 og ble gravlagt ved katedralen i Barcelona, hennes grav har gått tapt.

    Det har vært en lang debatt om hvorvidt Petronilla var den sanne herskeren over Aragón. Noen hevder at Ramiro II ga kongedømmet Aragón til svigersønnen, og at Petronillas nærvær var sekundært. I følge Jerónimo de Zurita var det en klausul i pakten med Ramon Berenguer om at om Petronilla døde, skulle Aragon overføres til Ramon Berenguers barn gjennom et fremtidig andre ekteskap. I alle fall er det ikke tilstrekkelig dokumentert til å gi en avgjørende uttalelse i spørsmålet, og kompromisset fra Caspe i 1412 bekreftet legitimiteten av kvinnelig overføring.
    1412-kompromisset fra Caspe ("Compromiso de Caspe") var et dokument og en resolusjon av parlamentariske representanter for de konstituerende rikene under Aragons krone (kongeriket Aragon, kongeriket Valencia og fyrstedømmet Catalonia), som møttes i Caspe, for å løse interregnum etter kong Martin av Aragons død i 1410 uten en legitim arving.» 2