Biografi - Biography

Ridder, riksråd.
Født omkring 1255.
Død 1302.

Levde 1284.
    Fra Mogens Bugges «Våre forfedre»:
  «Vidkun Erlingsson d. y. til Bjarkøy († 01.06.1302). Ridder 1282, baron før 1300.
    Han deltok, som sin bror Bjarne, meget i det offentlige liv og var bl. a. med ham på flere av hans gesandtskapsreiser i utlandet.
    Gift 1292 med Gyrid Andresdatter av Stovreimsætten.» 1

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Ridder Vidkunn Erlingsson (eller Vidkun) (* ca 1255 - † 1302) var bror til baron Bjarne Erlingsson og i likhet med sin bror var han sentral i riksrådet både under Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson.
    Hans far var lendmannen Erling Ivarsson (nevnt i kilder i 1263 og 1264), hans mor er ikke kjent.
    Vidkunn stammet fra Bjarkø-slekten, som eide store eiendommer. En rekke av Norges viktigste menn i middelalderen nedstammer fra ham. Selv om han ikke var så betydelig som broren Bjarne Erlingsson, var han ikke desto mindre medlem av det høyeste riksaristokrati i siste del av høymiddelalderen. Deres far hadde deltatt i kong Håkon IV Håkonssons hærtokt til Skottland i 1263.

    Vidkunn ble gift 20.08.1291 med Gyrid Andresdatter († 1323), datter til baron Andres Gregoriusson (nevnt i kilder i 1273). De tilhørte Ståreims-ætten fra Nordfjord og var i slekt med kongehuset.
    Han måtte ha en pavelig dispens for ekteskapet, idet han tidligere hadde hatt "usømmelig omgang" med en av Gyrids kusiner av tredje grad. I søknaden til paven heter det også at ekteskapet skulle gjøre slutt på fiendskapet mellom deres slekter ("Regesta Norvegica" II, nr. 634 før 20.08.1291):
    Sammendrag:
  "Supplikk (petitio) frå riddaren Vidkunn Erlingsson i Oslo bispedøme og Gyrid Andresdotter i Stavanger bispedøme til pave Nikolaus IV:
    For å få slutt på alvorleg fiendskap mellom ættene deira, søker dei om løyve til å gifte seg, trass i at Vidkunn har hatt omgang med ei kvinne som var beslekta med Gyrid i fjerde ledd."
    Brev fra pave Nikolaus IV, datert Orviato 20.08.1291 (DN I 79, "Regesta Norvegica" II, nr. 635):
    Sammendrag:
  "Mandat frå pave Nikolaus IV til biskop [Øyvind] av Oslo:
    Refererer søknaden frå Vidkunn Erlingsson og Gyrid Andresdotter om dispensasjon for å inngå ekteskap (nr 634), og overlet til biskopen å vurdere søknaden og eventuelt gi dispensasjon på pavens vegner."

    Det eneste kjente barn fra ekteskapet er Erling Vidkunnsson. Men det anses som mulig at han også hadde en uekte sønn; for Erling betegnet i 1347 Ragna Jonsdatter som en slektning, noe som åpner for slutningen at hennes far kan ha vært Vidkunn.

    Vidkunn nevnes første gang i kildene 25.07.1281, når han føres som vitne ved ektepakten i Roxburgh mellom kong Eirik og den skotske prinsesse Margrethe Aleksandersdatter. Han ble igjen som gissel i Skottland inntil ekteskapet var fullbyrdet (DN XIX 305, "Regesta Norvegica" II nr. 275):
    Regest:
  "....
    I nærvær av dei norske utsendingane, Skottlands konge og hans råd, garanterer 12 namngitte skotske stormenn for at innhaldet i traktaten blir overhalde frå skotsk side. Som garantar frå norsk side lovar følgjande personar å bli att som den skotske kongens gislar til kong Eirik ved fylte 14 år har godkjent og fullbyrda ekteskapet:
    Riddarane Vidkun og Bjarne [Erlingsson], Jon Finnsson, Isak Gautesson, Andres Petersson, Eiliv Arnfinnsson og Audun av Slinde.Chirograf.
    Den skotske kongen skal ha gjenpart med segla til dei 4 norske fullmektigane. Dei norske fullmektigane skal ha gjenpart besegla av den skotske kongen."
    Dette tyder på at han da var ung og uten noen ledende embeter i styringsverket. Men han var allerede ridder.

    I 1284 for dro han med sin bror Bjarne som kong Eriks sendemenn til Skottland for å fornye fredsavtalen i Perth av 1269 (DN XIX 311, "Regesta Norvegica" II, nr. 346).
    Sammendrag:
  "Brev frå kong Eirik [Magnusson] av Norge til kong Edvard I av England:
    Sender riddarane Bjarne [Erlingsson] baron og Vidkunn [Erlingsson] som sine lovlege fullmektigar og særskilde utsendingar for å be om fornying og stadfesting av den semja som vart inngått mellom kongane Henrik [III] og Magnus [Håkonsson] ["Regesta Norvegica" II, nr 82].
    Forpliktar seg til å overhalde traktaten og til å stadfeste den på den måte og i slik form som den engelske kongen ønsker. Utsendingane har fullmakt og særleg pålegg om å gjere greie for den skade og urett norske kjøpmenn har lidd i England, og da særskilt i Lynn og å be om at kongen syter for å stogge og bøte på denne uretten. Utsendingane har full myndighet til å ta avgjerd på vegner av kongen, og kongen vil ratifisere det som blir bestemt om desse sakene.
    Beseglet av utførerne."

    Året etter omtales han i en fullmakt til norske utsendinger til Norge og Danmark som medlem av det kongelige riksråd.
    Han deltok i den offensive politikk overfor Danmark som i 1286 på nytt ble energisk innledet. Målet var å få gjennomdrevet arvekravet til Ingeborg, enken til den avdøde kong Magnus Lagabøte, som hadde tilsagt henne Danmark. I 1295 var Vidkunn den sjette i en rekke av tyve garanter for våpenhvilen mellom Norge og Danmark. Han tok også del i hevntoktet mot Danmark i året 1300.
    Av rekkefølgen på vitnene i senere dokumenter, der han rykket gradvis fremover, lar seg formode at han fikk barons tittel. Dersom dette er korrekt, var han en av de siste som førte denne tittel. Han var også en av de første som fikk tittelen "ridder". Som rådgiver for kong Eirik og senere for kong Håkon spilte Vidkunn en stor politisk rolle i en tid da kongens rådgivergruppe begynte å bli institusjonalisert som "kongelig riksråd".» 2

    Fra Lars Løbergs «Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre med hovedvekt på perioden 1200-1571».
  «Erlands far, Vidkunn Erlingsson, omtales som ridder fra han stilles som gissel i samband med ekteskapsavtalen i Roxburgh 1281 og til sin død 1302.
    Knut Helle tar i "Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150-1319" gisselfunksjonen som tegn på at han fortsatt var en ung mann da, og at han først kom inn i riksrådskretsen mot midten av 1280-årene. Hvor lenge han fungerte som riksråd, er derimot ukjent, herunder også hvorvidt han også hadde en slik funksjon i Håkon Vs første regjeringsår.» 3

    Fra Norsk biografisk leksikon:
  «Ridder og trolig senere baron. Foreldre: Lendmann Erling Ivarsson (nevnt 1263-64); morens navn er ikke kjent. Gift etter 20.8.1291 med Gyrid Andresdatter (død 1323), datter av baron Andres Gregoriusson (nevnt 1273). Bror av Bjarne Erlingsson (ca. 1250-1313); far til Erling Vidkunnsson (ca. 1292/93-1355); farfar til Bjarne Erlingsson d.y. (død 1353; se NBL1, bd. 1).
    Som rådgiver for kong Eirik 2 Magnusson og senere kong Håkon 5 Magnusson spilte Vidkunn Erlingsson en politisk rolle i en periode da rådgiverkretsen rundt kongen ser ut til å ha blitt sterkere institusjonalisert. Vidkunn var mellom de første som bar riddertittel her i landet, og oppnådde antakelig barons rang, i så fall som en av de siste.
    Vidkunn Erlingsson hørte til den godsrike Bjarkøyætten. Han var en ætling av Tore Hund og av arnmødlingene fra Giske, og flere av senmiddelalderens mektigste menn nedstammet fra ham. Mindre fremtredende enn broren Bjarne hørte han likevel til det ypperste norske riksaristokratiet i siste del av høymiddelalderen. Deres far deltok under kong Håkon Håkonssons vesterhavstog 1263 og skjenket jord til Trondenes kirke 1264. Bjarne ble gjennom giftermål trolig landets mest godsrike mann i sin tid; sammen med Audun Hugleiksson var han forgrunnsskikkelsen i kong Eirik Magnussons råd og beholdt i motsetning til Audun sin posisjon under Håkon 5.
    Vidkunn var gift med Gyrid, datter av lendmannen Andres Gregoriusson av Ståreimsætten fra Nordfjord og i slekt med kongehuset. De måtte søke paven om løyve fordi Vidkunn tidligere hadde hatt "kjødelig omgang" med Gyrids firmenning. I søknaden het det også at giftermålet var ment å skulle få slutt på alvorlig fiendskap mellom ættene. Parets eneste kjente barn var Erling, den senere drottseten. Han omtalte 1347 Ragna Jonsdatter som sin frendekone, og det har vært fremført at hennes far kan ha vært en uekte sønn av Vidkunn.
    Vidkunn Erlingsson trer første gang frem i kildene 1281, i Roxburgh-traktaten om ekteskap mellom kong Eirik og den skotske kongsdatteren Margareta. Vidkunn nevnes først blant gislene som skulle bli i Skottland til ekteskapet var fullbyrdet. Gisselfunksjonen kan tyde på at han ennå var ung og uten ledende posisjon i riksstyret, men at han var ridder tyder tross alt på en viss alder og posisjon. 1284 drog han og broren Bjarne som kong Eiriks sendebud til England for å stadfeste en fredstraktat av 1269. Året etter, da Vidkunn i Bergen medbeseglet fullmakten for de norske forhandlerne som skulle til Sverige og Danmark, kalles han medlem av kongens fortrolige råd.
    Vidkunn tok del i den offensive politikken mot Danmark, som ble gjenopptatt 1286, og der målet var å få realisert i alle fall deler av de kravene som den danskfødte enkedronning Ingeborg, enken etter Magnus Lagabøte, hadde blitt tildømt i Danmark. 1295 var Vidkunn rangert som nr. 6 av de 20 norske verdslige garantene for våpenstillstanden mellom Norge og Danmark, Hindsgavl-avtalen. Han var åpenbart med på stevneleidangen til Danmark sommeren 1300, for på Eikerøyene (Öckerö) i Båhuslen medbeseglet han 22. juni Håkon 5s store gavebrev til Mariakirken i Oslo. Rekkefølgen mellom beseglerne kan tyde på at Vidkunn da var blitt baron. Ifølge de islandske annaler døde han 1. mai 1302.» 4