Biografi - Biography

Greve.
Død omkring 978.

    Raimond (III?) († ca. 978) var greve av Toulouse og fyrste av Gothia. Han var trolig en etterkommer til Raymond Pons av Toulouse.

    Han var gift med Adelaide-Blanche av Anjou, datter til Fulko II den Gode av Anjou (* 900 - † ca. 960) og Gerbega av Anjou.

"

Hertugdømmet Gothia. Det frankiske Gothia strakte seg både nord (Septimania) og sør (Katalonia) av Pyreneene (Author: Georg Hessen). (Wikipedia).

    Fra dansk Wikipedia (oversatt):
  «Frankisk Gothia er et område i det sørøstlige Frankrike og noe i det nordøstlige Spania, hvor vestgoterne bodde en tid. Området strakte seg fra Pyreneene til elven Ebro og omfattet dermed deler av dagens Languedoc og det meste av Katalonia. I området ligger (i Frankrike) byene Carcassonne, Montpellier, Narbonne, Perpignan og Toulouse og (i Spania) kystbyene Barcelona, Barcino og Tarraco. "Gothia Land" (lat. Gathia Launia) er den hypotetiske opprinnelsen til navnet Catalonia, som utviklet seg fra den spanske Mark ved den spanske grensen.»

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Raymond III er en betegnelse som har blitt tildelt en – eller muligns flere – grever av Toulouse fra midten til slutten av 900-tallet. Ny kunnskap har opphevd den tradisjonelle beretningen om grevene i denne perioden uten at det har oppstått konsensus om en ny rekonstruksjon.

    Tradisjonell rekonstruksjon.
    Inntil nylig var Raymond III den numeriske betegnelsen som ble tildelt Raymond Pons, som ser ut til å ha etterfulgt sin far som greve av Toulouse før 926, som sist ble nevnt i 944, og tilsynelatende døde før 969. Det året framstår hans enke, Garsenda, og opptrer alene. Det har blitt antatt at hun da fungerte som verge for Raymonds etterfølger og (antatte) sønn, Vilhelm III, som først dukker opp sammen med sin hustru Emma i begynnelsen av 1000-tallet. Denne rekonstruksjonen var ikke problemfri. Ikke bare ble denne generasjonen tildelt et urimelig langt tidsintervall (må rimeligvis erstattes av flere generasjoner), men den er også i strid med en overlevd tilsynelatende samtidig stamtavle funnet i "Códice de Roda". Manuskriptet til denne stamtavlen er av en senere dato, men antas å stamme fra en original fra 1000-tallet. I sin beretning om grevene av Toulouse viser den at Garsenda, datter til hertug García II Sánchez av Gascogne, hadde giftet seg med (Raymond) Pons, og med ham hadde en sønn, Raymond, som igjen hadde barna Hugo og Raymond. Vilhelm (III) er ikke nevnt. Heller ikke Garsendas testamente navngir Villiam.

    Revurdering.
    Denne konsensusrekonstruksjonen viste seg å være mangelfull ved oppdagelsen av et "charter" (privilegiebrev, frihetsbrev) fra 992 av Vilhelm III og hans hustru, Emma, som eksplisitt kalte Vilhellms mor den fortsatt levende "Adelaix". Selv om dette dokumentet viser at Vilhelm ikke var sønn til Raymond Pons og Garsenda, gjør det lite for å belyse de øvrige forhold, og flere forskere har foreslått alternative løsninger. De er enige med hensyn til identiteten til Vilhelms mor. Hun er identifisert som Adelaide av Anjou, som som enke etter den avdøde Raymond av Gothia, først giftet seg med kong Ludvig V av Frankrike og deretter med greve Vilhelm III av Provence. Hennes første mann, "Prinsen av Gothia", hadde tidligere blitt betraktet som ukjent eller som unøyaktig, men gitt den historiske assosiasjonen til denne tittelen med grevskapet Toulouse, er identifiseringen av Vilhelms mor som Adelaide av Anjou nå akseptert. Dette betyr at Vilhels far var en tidligere ukjent greve Raymond av Toulouse, mens hans forhold til den tidligere dokumenterte greven, Raymond Pons, fortsatt et under debatt, med flere konkurrerende foreslåtte teorier.

House of Rouergue (revurdert).
886-918: Odo.
918-924: Raymond II.
924-ca. 950: Raymond III Pons (I).
    (Merk: Det hadde lenge vært antatt at Raymond III Pons ble direkte etterfulgt av Vilhelm III. Nyere forskning tyder imidlertid på at det var minst én, kanskje så mange som tre, tidligere oversette grever mellom Raymond III Pons og Vilhelm III Taillefer, og at minst én av disse tre ble navngitt Raymond. Dette har resultert i motstridende nummereringssystemer angående de senere Raymonds, selv om de fleste historikere fortsetter å bruke den etablerte, tradisjonelle nummereringen for dem. De er Raymond (IV) (ca. 950-961), Hugo (ca. 961-972) og Raymond (V) (ca. 972-978).
978-1037: Vilhelm III Taillefer.»

"

  «Rekonstruksjon 1.
    Thierry Stasser identifiserte Adelaides ektemann med det sistnevnte familiemedlemmet som dukket opp i Roda-stamtavlen, bror til Hugo, begge sønner til en tidligere Raymond og barnebarn til Raymond Pons og Garsenda. Denne rekonstruksjon harmonerer med Garsendas testamente, der hun navngir sine nepoter (barnebarn eller nevøer) Hugo og Raymond, barn til Guidinilda. Han ville dermed introdusere to generasjoner, begge kalt Raymond, mellom Raymond Pons og Vilhelm III. Den første ville være mannen til Guidinilda og far til Hugo og Raymond, hvor sistnevnte på sin side var mannen til Adelaide og far til Vilhelm III. Gitt at Garsenda refererte til Hugo og Raymond bare ved navnene til deres mor, kan det være at den eldste av de nye Raymonds også døde innen 969. Tilføyelsen av så mange som tre ekstra grever (Raymond, Hugo og Raymond) vil fortrenge nummereringen av alle påfølgende grever kalt Raymond.»

"

  «Rekonstruksjon 2.
    Martin de Framond foreslo to alternativer, hvorav det første bare introduserte én mellomliggende generasjon. Han antyder at Raymond Pons og Garsenda ble etterfulgt av en sønn Raymond, som som i "Codice de Roda" hadde sønnene Hugo og Raymond, men at han som enkemann etter Guidinilda deretter giftet seg med Adelaide, og fikk en yngre sønn, arvingen Vilhelm. Å legge til bare en ekstra greve, Raymond, i denne rekonstruksjonen har gjort det mulig å anpasse til den tradisjonelle nummereringen – man kan bruke etternavnet for å skille ut Raymond Pons, og deretter referere til den påfølgende nye "greven" som Raymond III, uten å endre den tradisjonelle nummereringen av påfølgende grever med det navnet.»

"

  «Rekonstruksjon 3.
    I sin andre rekonstruksjon la Martin de Framond mer vekt på Garsendas testamente, som skulle kunne leses som at hun ikke etterlot seg barn. Han antyder at nepotene Hugo og Raymond var barn til Raymond II, greve av Rouergue, en nevø til Raymond Pons og hans mannlige arving hvis han skulle dø uten sønner. Han antyder at Raymond av Rouergue kan ha etterfulgt sin onkel som greve av Toulouse, og at Adelaides mann var sønn til denne greven, en halvbror til Raymond III av Rouergue med samme navn.» 1

"

Tidligere er Raymond Pons ført som far til Vilhelm III Taillefer av Toulouse. Dette er nå forkastet. Om Raymon Pons var en av hans forfedre må det være minst en, muligens så mye som tre generasjoner mellom de begge.

2