Biografi - Biography

Hertug og markgreve.
Født omkring 1000.
Død 06.11.1078 i Weilheim ved Teck.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Berthold I den Skjeggete av Zähringen (* ca. 1000 - † 06.11.1078), også kjent som Berthold II av Kärnten, var stamfar til det schwabiske huset Zähringen. Fra 1061 til 1077 var han hertug av Kärnten og markgreve av Verona.
    Han var muligens etterkommer til en Berthold (eller Bezelin) av Villingen († 1024), en schwabisk greve i Breisgau-regionen fra Ahalolfing-dynastiet. De tidlige Zähringer var nære allierte med det keiserlige ottonske dynastiet. Berthold av Villingens sønn, greve Birchtilo, var blant adelsmennene som fanget og lemlestet antipaven Johannes XVI i 998 på befaling av keiser Otto III.
    På sin mors side stammet Berthold sannsynligvis fra Hohenstaufen-familien, som da regjerte som schwabiske grever i Ortenau, Thurgau, Breisgau og Baar.»

"

T. v. Berthold I av Zähringen (ca. 1000-1106), også kjent som Berthold II, hertug av Kärnten. I midten oppe: Berthold I's denar (Franziskanermuseum i Villingen). I midten nede: Berthold I på et grundleggerbilde av Petersklosteret i Schwarzwald (ca. 1520) T. h. 1800-talls statue av Berthold i Konstanz. (Wikipedia).

  «Berthold steg raskt til å bli en av de mektigste grevene i Schwaben, og den saliske keiseren Henrik III lovet til og med Berthold tittelen hertug av Schwaben, som da ble holdt av Otto av Schweinfurt. Men etter Ottos død i 1057 ga Henriks enke, Agnes av Poitou, hertugdømmet Schwaben som len til greve Rudolf av Rheinfelden. Berthold fikk hertugdømmet Kärnten og markgrevskapet Verona, som kompensasjon etter at Ezzonid-hertugen Konrad III døde i 1061. Derved oppnådde Zähringer status som et fyrstelig hus.
    Berthold ble den eneste Kärnten-hertugen fra Zähringen-dynastiet. Både i Kärnten og Verona ble han, i likhet med sin Ezzonid-forgjenger, ansett som en utenlandsk hersker og ble aldri godtatt av de lokale adelsmennene. I følge den samtidige kronikøren Lambert av Hersfeld ble han til og med midlertidig erklært avsatt i 1072/73.

    Under den voldsomme investiturkonflikten støttet han – sammen med hertug Welf I av Bayern – valget av sin tidligere rival Rudolf av Rheinfelden som motkonge etter kong Henrik IV's Canossagang i 1077. Kong Henrik V innkalte den keiserlige riksdag i Ulm, hvor han avsatte Berthold som hertug av Kärnten og og ga embetet til Liutold av Eppenstein, hvis farfar, Adalbero, hadde holdt det til 1035.

    Berthold trakk seg deretter tilbake til sitt schwabiske hjemmeområde, hvor han måtte avverge konstante angrep fra kong Henriks styrker. Han døde året etter på Limburg slott og ble gravlagt i Hirsau Abbey, hvor han hadde støttet byggingen av klosterkirken under abbed William.

    Berthold var gift med en Richwara, muligens en etterkommer til hertug Konrad II av Kärnten. Paret hadde minst tre sønner og to døtre

    Berthold var gift 2. gang med Beatrice, søster til greve Theodoric I av Montbéliard.

    Senere lyktes Zähringer-familien å opprettholde sin posisjon, da Berthold II omkring 1098 nådde en avtale med Hohenstaufen-hertugen Fredrik I av Schwaben og beholdt tittelen "hertug av Zähringen".
    Fra 1112 regjerte Herman II, sønn til Herman I, som markgreve av Baden.» 1