Ava av Ribagorza
-(0988..)
Prinsesse, grevinne.

>
       
   

Ava av Ribagorza. Død etter 988. Prinsesse, grevinne.
Gift mellom 958 og 961 Garcia I Fernandéz av Castilla. Greve.
Født omkring 938 i Burgos.
Død 995.
Sancho I Garcés av Castilla. Greve.
Død 1017.
Elvira av Castilla. Dronning.
Født omkring 978.
Død omkring 1027.

Biografi - Biography

Prinsesse, grevinne.
Død etter 988.

    Ava (Aba, Onia, Sancha) var en frankisk prinsesse.

    Ava og Garcia hadde foruten Sancho, døtrene Urraca, Velasquita og Elvira. For den eldste datteren, Urraca, stiftet de klosteret Covarrubias. De øvrige døtrene ble begge, etter hverandre, dronninger av León som Bermudo II's gemaliner. 1

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Ava av Ribagorza (katalansk: Ribagorça) († etter 988) var datter til greve Raymond I av Pallars og Ribagorza (nevnt 884-920) og Garsenda Fesenzac.

    Hun var grevinnekonsort av Castilla ved ekteskap med García Fernández av Castilla. Sammen med sin ektefelle ga hun flere donasjoner til forskjellige klostre.

    Ava og Garcia hadde barna:
Mayor († etter 1035), gift med Ramón III, greve av Pallars, (forstøtt 1026/27).
Sancho García († 1017), greve av Castilla, gift med Urraca († etter 1037) av ukjent opphav.
Urraca García († etter 1037).
Gonzalo García († etter 1011).
Elvira García (* ca. 978 - † 1017), gift i 991 med Bermudo II, konge av León († 999).
Toda García († etter 1031), gift med Sancho Goméz av Saldaña.
Oneca García, gift 995 med Almanzor († 1002), regent av Córdoba.

    Ava omtales i flere legender som skildrer henne i et negativt lys. Hun nevnes som involvert i flere av konfliktene og opprørene som fant sted i Castilla under ektefellens regjeringstid.
    I følge en kjent legende, kalt "la llegenda de la comtessa traïdora" ("Legenden om den forræderske grevinnen"), forrådte hun García Fernández, som ble tatt til fange i et raid av maurerne og drept, etter at hun hadde begått utroskap med Al-Aziz Billah. Legenden anklager henne også for å ha oppmuntret sønnen Sancho i hans opprør mot faren. Legendene har sannsynligvis bidratt til fiendtlighet mot henne som utlending i Castilla.
    Hun er også identifisert som leder av en mer pasifistisk linje ved hoffet, i opposisjon mot ektefellens militære linje mot maurerne, som også kan forklare hennes dårlig publisitet.
    Ifølge legenden forsøkte hun etter ektefellens død å forgifte deres sønn og etterfølger ved å gi ham en kopp gift, fordi hun ønsket å gifte seg med Al-Aziz Billah. Han tvang henne imidlertid til å drikke giften selv, noe som resulterte i hennes død.

    Dato for hennes død er ukjent, det er bare kjent at året 988 er det siste året hun kan bekreftes å værei live.» 2

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 944. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 35.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26