Biografi - Biography

Markgreve.
Født før 980.
Død 18.09.1017.

    Markgreve av Schweinfurt eller bayersk Nordgau 980 - 1017.

    Schweinfurt var familiens hovedborg.

    Henrik ble avsatt i 1003 etter et opprør, men ble benådet i 1004 av Henrik II, og var deretter greve av Nordmark til sin død.

    Han er bisatt i familieklosteret i Schweinfurt. 1

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Henrik av Schweinfurt (* før 980 - † 18.09.1017) var markgreve av Schweinfurt.
    Henrik (også kalt "Hezilo" og "Ez(z)ilo") var sønn til markgreve Berthold (* før 841 - † 980), greve av østlige Franken fra adelsfamilien Schweinfurt (som igjen gikk tilbake til Luitpoldinger-familien), og Eilika av Walbeck († 1015), grunnlegger av benediktinerklosteret Schweinfurt.

    I 981 ble han greve av nedre Naab, i 983 greve av nedre Altmühl, 994 markgreve av bayerske Nordgau og 1002 greve av Radenzgau.

    I 995 påpekte Ezzilo at "Ezzelenkirken" (Etzelskirken), ble oppkalt etter ham (grevene av Schweinfurt hadde også eiendom i Riedfeld omkring Neustadt an der Aisch, for eksempel i Gutenstetten)

    I 1002 støttet Henrik hertug Henrik IV av Bayern ved kongevalget mot markgreve Ekkehard I av Meißen og hertug Hermann II av Schwaben mot løfte om at han skulle etterfølge Henrik av Bayern. Da den nye kongen ikke holdt løftet, allierte Henrik av Schweinfurt seg i den såkalte Schweinfurt-feiden med noen slektninger, Boleslaw den Modige (hertug av Polen) som hadde overgitt Henrik II, og Bruno, kongens bror. (Schweinfurt-feiden var et opprør av Nordgaugreven Henrik av Schweinfurt mot kong Henrik II i august 1003).
    Maktbasen til de såkalte markgrevene av Schweinfurt var basert på omfattende grevskapsrettigheter i Nordgau, Radenzgau og Volkfeldgau, hvis maktpolitiske ryggrad blant annet var et omfattende system av borger. Kampene – beskrevet av samtidskronikøren Thietmar av Merseburg – berørte blant annet slottene Ammerthal, Creußen, Kronach og Schweinfurt.
    Opprøret var mislykket militært. Henrik II ga hertugdømmet Bayern til sin svoger, Henrik av Luxemburg, og styrket dermed kongemakten i Øst-Franken. Hvorvidt greve Henrik mistet alle sine greverettigheter og keiserlige len er omstridt. Etter at han hadde blitt holdt i fangenskap på Giebichenstein slott ble han benådet i 1004 og fikk sannsynligvis tilbake en stor del sine besittelser av Henrik II, inkludert eget "allodialgods".
    Allodialgods (tysk: Allod) var hos germanerne, og senere i Det tysk-romerske rike, gods som personlig eiendom til lensinnehaver, og som kunne gå i arv etter fri vilje. Dette i motsetning til lensgods, som måtte gå til nærmeste ektefødte mannlige slektning.

    Før 1017 kan det påvises at en Henrik var greve av Pegnitz og i 1015 greve av øvre Naab.

    Henrik av Schweinfurt døde 18.09.1017.
    Han ble gravlagt på nordsiden av kirken i Schweinfurt slott av biskop Henrik av Würzburg, den første Bambergbiskopen Eberhard og biskop Richulf (også Rikulf) av Trieste.» 2