Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 858.
Død 921.

    Richard Dommeren «latin: Richardus Justitiariu» var hertug av Burgund ca. 888 - 921.

    Han var bror til Boso som var konge av Provence og som døde i 888. Bosos hustru, Ermengerd, ble deretter holdt i fangenskap av Richard.

    Richard var formynder for Bosos sønn, Ludvig, som etterfulgte Boso som konge. 1

"

Kart over de tre delene i det gamle kongeriket Burgund, ca. 900. Øvre Burgund, Nedre Burgund og Richard Dommerens hertugdømme Burgund i den franske delen av det gamle burgundiske kongedømmet (Wikipedia).

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Richard Dommeren (latin: Richardus Justitiarius, fransk: Richard le Justicier) (* 858 - † 921 i Auxerre) var en frankisk adelsmann fra Buviniden-familien. Under slutten av 900-tallet var områdene i det gamle Burgund vest for Saône under hans styre og han regnes derfor som grunnleggeren av det middelalderske hertugdømmet Burgund, tilsvarende dagens franske landskap Bourgogne.
    Richard var sønn til Bivin av Vienne (* 810-30 - † 863), greve av Metz og legmannsabbed av Gorze, og hans hustru Richilde av Arles. Han var bror til Boso av Vienne, hans søster, Richildis, var hustru til den vestfrankiske kongen og senere keiseren Karl den Skallede. Richard var også nevø til kong Lothar II gjennom sin mors tante.

    Fra omtrent 887/888 var Richard gift med Adelheid, en søster til den transjuranske Dux (Øvre Burgund) og senere kong Rudolf I fra Guelph-familien. Hans hustru brakte ham grevskapet Auxerre som medgift inn i ekteskapet.

    Broderkamp.
    Etter at keiser Ludvig II døde i 875, fulgte Richard og hans bror Boso svogeren, kong Karl den Skallede, til Italia, hvor Karl ble kronet til keiser i Roma av pave Johannes VIII. Med utnevnelsen av Boso til "Dux" (hertug) og "Missus Regius" (kongelig sendebud) i Italia, tok buvinidene en ledende posisjon, spesielt i den burgundiske regionen. Omkring 877 overtok Richard og welferen Hugo Abbas stillingen som "Missus" i Italia etter broren, etter at Boso hadde blitt tilbakekalt derfra.
    Richard selv dukker opp første gang som greve i 876, sannsynligvis i Sens. Boso benyttet kong Ludvig den Stammendes død i 879 til å opphøye seg selv til konge av Nedre Burgund (Cisjurania) og Provence. Richard støttet ikke dette, men forble lojal mot de karolingiske kongene Ludvig II og Carloman II, som belønnet ham i 880 med forlening av grevskapet Autun og posisjonen som legmannsabbed for Saint-Symphorien. Samme år ledet han et felttog sammen med kongene Ludvig III, Carloman og Karl den Tykke mot sin egen bror, som ble beseiret nær Saône og deretter ble Mâcon og Lyon erobret. En første beleiring av Vienne i august 880 mislyktes. Etter et nytt forsøk i september 882, lyktes Richard og kong Carloman endelig å ta byen. Boso klarte å flyke, men hans hustru og barn ble tatt til fange og plassert under Richards omsorg i Autun.
    Etter Bosos død i 887 forfremmet Richard svigerinnen Ermengarde til regent av Nedre Burgund og overførte nevøen, Ludvig den Blinde, til keiser Karl den Tykkes hoff, hvor Karl adopterte ham.

    Hertug av Burgund.
    Etter kong Karlomans død i 884 støttet Richard den østfrankiske karolingeren, Karl den Tykke som ny konge i det Vest-Frankiske riket. Derved kom han i konflikt med familien Robertin omkring greve Odo av Paris, som ble valgt til konge etter at Karl den Store ble avsatt i 887. Imidlertid støttet Richard – sammen med Vilhelm den Fromme, Ramnulf II av Poitou og erkebiskop Fulko av Reims – den mindreårige Karl den Enfoldige og bemektiget seg i de følgende årene Tonnerre og Nevers, mens grevene av Dijon og Chalon anerkjente ham som deres lensherre. Etter disse fremskrittene kjente kong Odo seg tvunget til – i et møte i Chalon-sur-Saône i mai 892 – å anerkjenne Richards sammenføyde herrskapsområde, som igjen førte til en mer nøytral holdning mellom karolinger og robertiner. Etter det begynte Richard å befeste sitt områdes herredømme. I 894 erobret han Langres og blindet byens robertinske biskop. Året etter tok han Sens og Troyes og låste erkebiskopen – som hadde utført den kongelige ordinasjonen av Odo – inn i ett fangehull. Han utnevnte også seg selv til å være abbed for klostrene i ainte-Colombe i Sens og Saint-Germain i Auxerre.»

"

Normannens flukt fra hæren til Richard, hertugen av Burgund. "Grandes Chroniques de France" ca. 1275-1280, Sainte-Geneviève biblioteket (Wikipedia).

  «Samtidig med denne konflikten var Richard også engasjert i den defensive kampen mot normannerne. De hadde invadert Burgund i 888 og plyndret Bèze. Richard forfulgte normannerne og slo dem ved Saint-Florentin. Samme år hadde Richards svoger, den transjuriske "Dux" Rudolf hevet seg til konges rang i sitt domene og etablerte dermed kongeriket Øvre Burgund.
    Etter kong Odos død i 898 ble Karl den Enfoldige alment anerkjent. Han på sin side anerkjente Richard som markgreve ("marchio"), noe som identifiserte ham som den første fyrsten av Burgund, som ble værende i det vestfrankiske riket. Etter dette var Richard fortsatt engasjert mot normannerne. Disse hadde angrepet Tonnerre og Montbard i 898, hvorpå Richard overrasket og beseiret dem i Argenteuil-sur-Armançon. I 911 angrep normannerne under Rollo Auxerre. Richard allierte seg med markisen Robert av Neustria, greven Ebalus Mancer av Poitou og biskop Géran av Auxerre og vant en knusende seier over normannerne i Chartres i juli 911, noe som førte til Saint-Clair-sur-Epte-traktaten.

    Fra 918 ble Richard kalt "greve og hertug av Burgund" ("comes et dux Burgundiae").

    Han døde i august/september 921 og ble gravlagt i klosteret i Sainte-Colombe i Sens. Aquitaine-hertugen Wilhelm den Fromme grunnla det berømte benediktinerklosteret i Cluny i Burgund i 910.»

"

Historisk kart over de karolingiske rikene, med øvre og nedre Burgund, år 888 (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Burgund er en historisk region, først et kongedømme og senere hertugdømme, i dagens Frankrike og Sveits. Den omfatter delvis dagens Bourgogne, bestående av departementene Côte-d'Or, Nièvre, Saône-et-Loire og Yonne. Som hertugdømme ble Burgund i senmiddelalderen en mektig aktør på den europeiske scene i direkte konkurranse med den franske konge i Paris
    Burgund ble først bosatt av gallere, deretter av romere (gallo-romere). Den germanske stammen burgunderne befant seg på 200-tallet ved elven Main og i det maktvakum som oppsto etter at Romerriket kollapset krysset de Rhinen i år 411 og slo seg ned i området mellom Genfersjøen og Middelhavet. Her dannet de et kongedømme i Worms. Til tross for gjentatte strider med romere og hunere dannet kongedømmet til slutt det området som i dag er grenselandet mellom Sveits, Frankrike og Italia, og området fikk etterhvert navn etter dem. I år 534 ble Godmar, den siste burgundiske kongen, beseiret av frankerne og Burgund ble absorbert i frankernes voksende rike.
    Burgunds moderne eksistens har sine røtter i oppløsningen av frankernes rike. Da den dynastiske etterfølgerorden ble avgjort på 880-tallet var det fire burgundiske områder:
- Det øvre kongedømmet, Transjuranske Burgund rundt Genfersjøen.
- Det nedre kongedømmet, Nedre Burgund i Provence.
- Hertugdømmet Burgund vest for Saône.
- Grevskapet Burgund øst for Saône.

    De to kongedømmene, øvre og nedre Burgund, ble forent i 937 og deretter opptatt i det tysk-romerske riket under Konrad II av det tysk-romerske rike i 1032 som kongedømmet Arles. Hertugdømmet Burgund ble annektert av den franske tronen i 1477. Grevskapet Burgund forble løselig tilknyttet det tysk-romerske riket (periodisk uavhengig, derav navnet "Franche-Comté"), og endelig opptatt i Frankrike i 1678 ved traktatene i Nijmegen.» 2