Levde omkring 1120.
    Hallkatla levde antagelig omkring 1120. 1

    Kong Svend II Estridsen av Danmark hadde en frilledatter som het Ingerid.

    Mogens Bugge i «Våre forfedre (nr. 892) og Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre» (side 45) angir at hun var datter til Rannveig, datter til Tord på Aurland.
    Videre at Rannveig muligens også var mor til kong Erik Ejegod av Danmark (trolig feilskrift for Knud den Hellige).

    Deres kilde er P. A. Munch (1810-63): «Det norske Folks Historie» – Anden Deel (1031-1166).
    Avsnitt l5. «Indenlandske Forhold. Kong Haralds strenge og kraftige Styrelse» (side 178-179):
  «Ligeledes lader det til. at den sognske eller aurlandske Æt stod i nærmere Forbindelse med Sven Ulfssøn, thi Brynjulfs Syskendebarn. Rannveig Thordsdatter, havde med Sven Datteren Ingerid. og var ligeledes, som det synes. Moder til hans Son Knut, siden bekjendt som Kong Knut den hellige.»
    P. A. Munchs kommentar til avsnittet:
  «I Egils Saga Cap. 40 staar der at Thord Brynjulfssøns Datter Rannveig havde to Sønner, Thord og Helge, af hvilke Thord havde Datteren Rannveig, Moder til Ingerid, Olaf Kyrres Hustru, og Brynjulf Sønnen Serk i Sogn, der i Magnus Barfods Saga Cap. 23 omtales blandt Norges mægtigste Lendermænd, hvilket noksom viser, at ogsaa hans Fader Brynjulf var en af de fornemste Lendermænd i Sogn.
    Men saa vel i Olaf Kyrres Saga Cap. 5, som i Fagrskinna Cap. 217, og Knytl. Saga Cap. 23 siges det udtrykkeligt, at Olaf Kyrres Hustru Ingerid var en Datter af Sven Ulfssøn.
    Altsaa maa Rannveig have været en af Svends mange Hustruer eller medhustruer.
    Men besynderligt nok er det, at Fagrskinna Cap. 214 saa vel som Snorre Cap. 403, sige at Hallkatla, en Datter af Svein Brynjulfssøn, Broder til Serk i Sogn, tillige var en Datter af Ingerid, en Syster af Danekongen „Knut rike“, med andre Ord, at Svein var gift med Ingerid, Knut rikes Syster. Da ingen Syster af Knut den mægtige kunde leve paa Svein Brynjulfssøns Tid (Cap. 1100), maa „Knut den rike“ her være „Knut den hellige“. Men var Ingerid hans Syster, maa hun og, som det synes, have været Sven Ulfssøns Datter.
    Man maa altsaa forestille sig Sagens Sammenhæng paa den Maade, at Rannveig har været saavel Knuts, som Ingerids Moder, at Ingerid efter Olaf Kyrres Død har taget til sine Frænder i Sogn, og at hun der har egtet sin Fætter Svein, med hvem hun har haft Datteren Hallkatla.»

    Rannveig skal altså ha vært en av kong Svend II Estridsson [Ulfsson] av Danmarks friller og mor til den Ingeborg som var gift med kong Olav III "Kyrre" Magnusson av Norge (* 1050 - † 1093). Videre at hun etter hans død flyttet til sine frender i Sogn hvor hun giftet seg 2. gang med sin fetter, Svein Brynjulfsson på Aurland.

    Fra Dansk biografisk Lexikon:
  «Ingerid, Dronning av Norge, - 1067 - var en uekte datter til Svend Estridsson, Ved en sammenkomst i Konghelle ca. 1067 fornyet kong Olav Kyrre av Norge den fredsslutning mellom rikene, som Olavs far og forgjenger, Harald Hårdråde, hadde inngått med den danske konge, og Ingerid ble trolovet med Olav, som snart efter ektet henne. Etter en uklar og tvilsom angivelse i en saga synes Ingerid, etter Olavs død (1093) å ha giftet seg med en slektning, Svend Brynjulfsen, og med ham å ha hatt en datter, Hallkatla. Johannes C. H. R. Steenstrup.»

    Utdrag fra Norsk biografisk Leksikon:
    Ingerid Svendsdatter. Dronning. Foreldre: Dansk konge Svend Estridsen (ca. 1020-1074) og en ukjent frille. Gift 1068 med kong Olav III Haraldsson Kyrre (ca. 1050- 1093).
    - - -
    Det vites ikke om dronning Ingerid overlevde Olav Kyrre, men det er ikke noe som tyder på at hun hadde politisk innflytelse etter ektemannens død. En tvilsom sagaangivelse angir at hun skal ha giftet seg med Svend Brynjulfsen og med ham ha fått datteren Hallkatla. Det er ikke mulig å danne seg noe bilde av dronning Ingerids personlighet.»

    Denne saga – som oppfattes som uklar og tvilsom av såvel dansk som norsk biografisk leksikon – er den islandske «Egils saga» (eller «Egil Skallagrimssons saga»).
    Sagaen, skrevet på 1200-tallet av en anonym forfatter, handler om livsløpet til hovedpersonen Egil Skallagrimsson og ætten hans, som levde en gang på 900-tallet. I tillegg beskrives en rekke andre personer, som enten er i slekt med ham eller som han møter i strid eller vennskap (her oversatt fra islandsk via engelsk).
    Utdrag fra kapittel 40: «Av Egils og Skallagrims spill.»
  «Da Thorolf kom ombord tok han med en gang øksen som Skallagrim hadde gitt ham i hendene, han kastet den over bord ned i dypet slik at det aldri mer kom opp.
    Thorolf dro sin vei om sommeren, og hans reise gikk godt, og de kom ut til Hordaland. Han reiste straks nordover til Sogn.
    Der hadde det skjedd om vinteren at Brynjolf hadde blitt syk og døde, og hans sønner hadde delt arven. Thord hadde Aurland, godset hans far hadde bodd på. Han hadde blitt kongens vasall og var utnevnt til lendmann.
    Thords datter het Rannveig, mor til Thord og Helgi. Thord var far til Rannveig, moren til Ingirid, som giftet seg med kong Olaf [III Kyrre Magnusson]. Helgi var far til Brynjolf, far til Serk fra Sogn og Svein.» 2

    Norsk og dansk Wikipedia anser at det ikke er kjent hvem som var mor til kong Svend Estridssons datter,

    Fra norsk Wikipedia.
  «Ingerid Svendsdatter var en dansk prinsesse og norsk dronning, gift med kong Olav Kyrre. Hun var datter til den danske kongen Svein Estridsson. Det er ikke kjent hvilken av hennes fars hustruer eller elskerinner som var Ingerids mor.
    En uklar angivelse i en saga sier at Ingerid etter Olavs død i 1093 giftet seg med Svend Brynjulfsen, og at de fikk datteren Hallkatla (P. A. Munch (1810-63): "Det norske folks historie", bind 2, side 178-179).» 3