Aasmund Harildstad/Sandbu
1500?-

>
       
   

Aasmund Harildstad/Sandbu. Født omkring 1500 på Harildstad, Kvikne, Nord-Fron (OP).
Gift Synnøve Ivarsdatter Sandbu. Født omkring 1510 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).
Død omkring 1585 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).
Ivar Aasmundsen Sandbu. Født omkring 1544 på Harildstad, Kvikne, Nord-Fron (OP).
Død omkring 1634 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).

Biografi - Biography

Født omkring 1500 på Harildstad, Kvikne, Nord-Fron (OP).

Levde 1564 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).
    Aasmund kom fra gården Harildstad i Kvikne.

    Ivar Kleiven skriver i «I Gamle Daagaa» at han var verge for Sødorpkirken mellom 1562 og 1564. Det har han antagelig fra et diplom som ligger på Harildstad og som prost Hans Stabell skrev 15.08.1564, om at «Asmund Haraldstad» har vært kirkeverge i 3 år:
  "I Aarom fraa 1562-64 er han Umbotsmann for Kjørkjun paa Sydorp".
    Dette er allt, som er funne um han Ommon Haarelsta».

    Det var Aasmund på Harildstad og ikke Amund Iversen Røssum som var gift med Synnøve Ivarsdatter Sandbu!
    Forvirringen har oppstått ved en feiltolking av gårdsnavnet «Røisem» nevnt i jordskiftet på Steig i 1588. Skiftet gjaldt gården Røysheim i Lom og ikke Røssem i Kvam, som antatt av Engebret Hougen i «Nogen nye opplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen, (Harildstad-Sandbu-ætten)» (N.S.T. XII (1949-50, side 234).
    Her viser Hougen grafiskt det påståtte slektskap mellom Iver Kolbeinsen Røssem (ca. 1350-94-) og Amund Iversen Røssem/Sandbu (ca. 1480-1511-1528-) via Amund Iversen Røssem (-1434-) og N. Amundsdatter gift med Iver Roarsen Døl (ca. 1430-1474-). Han fortsetter:
  «Som det vil sees var Amund Iverson Røssem og Synnøve Iversdatter Sandbus far beslektet i 3. legg, slik som tradisjonen har bevart det i over 400 år, og det er vel utenfor tvil at Synnøve Iversdatter Sandbus ektefelle ikke het Amund Tjøstelson Harilstad, en person som sikkert aldri har levet, men Amund Iverson Røssem.»
    Hougen viser i «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind I (1953), side 117, at han er oppmerksom på at diplomet omtaler Røysheim i Lom, uten at han trekker den logiske konklusjon av dette:
  «At Anne Amundsdotter som etter forliket i 1598 fekk 2 huder i Sulheim, flutte dit, er vel ikkje tvil om, men jamvel om det i diplomet står at dei 3½ skinn ho dessutan fekk, var i Røisem der Sammestads", er det vel meir truleg at dette var 3½ skinn i Røssum i Kvam, ikkje Røisheim i Bøverdalen.»(!)

    Det fremgår av flere kilder at barna til Synnøve og hennes mann kalles Aasmundssønner og -døtre. I en avskriftsbok etter Ivar Kleiven er det gjengitt et diplom som ikke er kjent fra andre kilder. Dette viser tydelig at deres far het Aasmund og at den aktuelle gården er Røysheim i Lom og ikke Røssem i Kvam:
  «24 okt 1598. Hans Glad og lagret fra Ringebu og Fron paa Listad Ting i Fron,
    .... Kom udi Rette Anne Asmundsdatter og fremlagde en R. Stevning, som ho stemde Brødrene sine Nils, Tjøstel og Iver Asmunds. med til at svare te fyst, at Tjøstol som no bur paa Nørstegard, hadde trøngt ho fraa den Garden og som ho hadde budt paa i 29 Aar, rødt upp Garden, bygd og vølt um paa det bedste.
    .... och begjæring efter fader och moder 2 hele huder 2 huder ij Sullem paa Lumb Liggendis och half fierde schindt i Røisem der Sammestads». 1

 

  1. Ivar Kleiven: «I Gamle Daagaa, Forteljingo og Bygda-Minne fraa Vaagaa» (1907-08, side 303-04. Engebret Hougen: «Nogen nye opplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen, (Harildstad-Sandbu-ætten)», N.S.T. XII (1949-50), side 223. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind I (1953), side 117. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II (1968), side 176 (rettelser til bind I). Per Berg: «Omkring jordskiftet på Steig 1588», N.S.T. XV (1955-56), side 76-79. Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 47-48.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-10-30