Biografi - Biography

Født omkring 1375.
Død før 1441.

Levde 1426 på Taulstad, Lalm, Vågå (OP).
Levde mellom 1430 og 1437 på Bjølstad, Heidal, Sel (OP).
    Eirik er trolig født ca. 1375, muligens noen få år tidligere.

"

T.v.: Slektstavle fra Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 46. T. h.: Østen Guttormsens segl avtegnet etter Hemming Sollieds kopi av eldre våpenbøker i Nasjonalbiblioteket.

    Han er nevnt på Taulstad på Lalm i Vågå i 1426 og på Bjølstad i Heldal i Sel mellom 1430 og 1437.

    Eirik og hans etterkommere kjøpte opp Bjølstad stykkevis på 1400-tallet, men de kom aldri til å samle gården fullstendig. Tore H. Vigerus skriver at visse omstendigheter knyttet til driften av Taulstad og til kildeopplysningene om Eirik og hans sønn tyder på at Eirik var innflytter i Vågå og at slektens eldre opphav skal søkes på Romerike.

    Han bygslet først Taulstad. Da han midt i 1420-årene forlot den gården, hadde han vel brukt den i noen år, men det er ikke grunn til å tro at han var spesielt gammel. Hans svigerdatter, Ingeborg Erlingsdatter, må være født ca. 1415. Det er ikke grunn til å tro at sønnen Endrid har vært så mye eldre.

    Adalis Erlingsdatter, enken etter ridder og riksråd, herr Thorald Sigurdsen Kane, eide Taulstad i tiden kort tid etter 1400. De hadde to døtre. Den ene het Christine. Den andre kjenner vi ikke navnet til, men hun var gift med Holte Jonsen som hørte hjemme i de søndre Mjøsbygdene eller på Romerike. Hans farbror, Gunnar Holtesen, var ombudsmann for kongen i søndre Hedmark. 25.02.1391 var Gunnar sammen med sin bror, Jon, vidner ved et makeskifte på Nes i Romerike (DN IV 588).
    Det eldste diplom vi kjenner fra Taulstad er skrevet på «Thiftestad» 07.02.1411 (DN II 615, «Regesta Norvegica» IX, nr. 669).
    Det er et takseringsbrev utstedt lørdag etter Agatemesse av Arne Ogmundsen, Paal Lavranssen, Fredrik Torsteinsen, Tore Hugleiksen, Audun Tormodsen og Olav Baardsen, lagrettesmenn i Gudbrandsdalen. De var samme dag på Taulstad på Lalm i Vågå og takserte gods og penger Kristin Eilivsdatter eide på Taulstad. Levende fe og annet løsøre ble taksert til 96 kyrlag. Beseglet av utstederne

    Taulstad var bygselledig i 1411. Kanskje var det da Eirik tok bygselen i gården.

    Eirik sluttet som bygselmann på Taulstad i 1426 da Holte Jonsen 02.04.1426 på Taulstad ga ham kvittering for «Tolftestad» og Kvernberget som han hadde sete på og sa at han ikke hadde noe krav på ham «når hans fæstemål er ute og åboten gjord» (DN XI 144, «Regesta Norvegica» X, nr. 582):
  «Þet se ollom godom monnom kunnikth ath jak Holte Jon son kænnes med thæsso mino ofno brefue ath jak hafuar gefueth Æirikæ Biornson quittan ok lydugæn firir Toptastadæ som han hafuer setet vpa ok kuernabergeth som han hafuer hafth nar som hans thauku mall ær vtte ok han hafuer gorth sin abud som han hafuer mik skilth gefuer jak honom allungis quittæn firir oll viddar skiptæ. Ok til sannidæ sættær jak mit insigle firir thettæ bref ær gorth var a Topthastadæ iij dag poskæ anno dominj mo cd xxvj»
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i Throndhj. Vidensk. Selsk.s Saml. (No. 26). Seglet (Vaaben) vedhænger     Sammendrag.
  «Kvitteringsbrev utst tredje påskedag av Holte Jonsson:
    Kvitterer Eirik Bjørnsson for Tolstad og Kvernberget, som han har hatt, når bygselperioden er over og han har gjort åbot slik han er forpliktet til, og for alle mellomværender.
    Bereglet av utst.»

    Hvor Eirik levde i de første årende etter dette vet vi ikke.

    Mellom 1343 og 1384 må storbonden Baard Trondsen ha kjøpt eller makeskiftet til seg de 3 kyrleier i søndre Bjølstad som Ottar Eilivsen hadde, men noe diplom om dette finnes ikke. At Aasmund Ottarsen, sønnesønnen til Magnhild Aasmundsdatter fikk gården var naturlig, men han eide bare Bjølstad i 12 år, for 22.03.1396 solgte han til Hallvard Alvsen på Sundbu. Etter ham fikk sønnen Paal gården, og da han giftet seg med Sigrid, datter til Eirik Sjugurdsen og Ranveig Eilivsdatter, fikk han også nordre Bjølstad og Rudi, som var på 6 kyrleier.
    Paal levde selv på Skåden i Øyer, og Bjølstad brukte han ikke.

    Bare ett år etter at hans far døde, solgte han 21.01.1430 på Ullinsyn søndre og nordre Bjølstad samt Rudi til Eirik Bjørnsen (DN IX 251, «Regesta Norvegica» X, nr. 978):
  «Ollum monnum þæim sæm þettæ bref sia ædhær høyræ sænder Rooland Goodhskalxsson prester a Wagha oc Anundær Assulfsson prester a Moonom Andrees Joonsson Amund Niculasson Haldoor Siugur(d)sson Torstein Paalsson Torstæin Tiostio(l)fsson Wetelidh Biærnesson Siugurder Haluardzsson Paal Joonsson Hafward Eiwindzsson Joon Paalsson Amunder Paalsson loghretomen q. g. oc sinæ kunnikgørande at meer warom j prestgardenom Vllænsyn eer ligger a Wagha laughærdaghen næstæ efter Antunsmesso dagh a i are xxxxtæ rikis waars wyr dulix herræ herræ Eirix med gudz nadh Norex .S. oc Danmargh konungs saghom oc høyrdom a at Paal Halwarzsson oc Sighridh *Eiridhx doottor hans eighin koona kendoos med jaa oc handarbande hafwa sælt Eirike Biornsyni Biolestadh sydhræ garden oc nørdræ oc Rwdh eer ligger j øfræ Hedale j nørdræ syslunne Gudhbranzdalum med watnum oc wædhistodhum oc med ollum odhrum lutum oc lunnindum sæm til hefwir legheth fra forno oc nyo vtan gardz oc jnnæn frialst oc heimolt firir hworium manne til æwærdælighæ eiighn oc eer nokor þæn som vp a tala þæssæ fyrnæmdæ joord Bioolestadh oc Rwdh, þaa skall fyrnæmder Paal *Hahwardzsson oc *Sidhridh Eirikxdottor oc þæiræ ærwin- giæ þær til swara j sama handarbande. kendos oc fyrnæmd hioon Paall Halwardzsson oc Sighridh Eiriksdoottor hans eighin koona at þaw hafdo vpboret fyrstæ pening oc sidhærstæ oc allæ þær j millum sæm j kaup þæiræ koom af fyrnæmdom Eirike Biornssyni, firir sannindæ skuld sette Paall Halwardzsson siit jnzzighli med warum jnzzighlum firir þettæ bref eer giort war a deghi oc are sæm fyr seghir.»
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. tilhörende Jon Melum i Ringebo. Af 13 Segl mangler No. 1, 3, 7, 9, 11 og 13.     Sammendrag
  «Vitnebrev om jordhandel, utst lørdag etter antoniusmessedag av Roland Gotskalksson, prest på Vågå, Ånund Åsulvsson, prest på Mo, og lagrettemennene Andres Jonsson, Amund Niculasson, Haldor Sigurdsson, Torstein Pålsson, Torstein Tjostolvsson, Vetrlide Bjarnesson, Sigurd Hallvardsson, Pål Jonsson, Håvard Eivindsson, Jon Pålsson og Amund Pålsson:
    De var samme dag til stede på Ullinsyn på Vågå da Pål Hallvardsson og hans kone, Sigrid Eiriksdatter, vedgikk å ha solgt Eirik Bjørnsson søndre og nordre Bjølstad og Rudi, som ligger i Heddal i nordre sysla i Gudbrandsdalen, med alle tilliggender, og å ha mottatt full betaling.
    Dersom noen skulle fremme rettslig krav mot gårdene, skal selgerne og deres arvinger stå til svars.
    Beseglet av utst, og medbeseglet av Pål Hallvardsson,»

    Det er klart at Bjølstad ble bygd lenge før det eldste diplomet ble skrevet i 1319. Guttorm Lavranssen var bruker, men før ham må det ha vært en Eiliv, første mannen til Magnhild Aasmundsdatter. Da skiftet ble avholdt i 1343 må det ha vært Ottar Eilivsen, selv om barna til Guttorm Lavranssen fikk en større andel. En må regne med at Ottar, som så mange andre, strøk med i den store Mannedøden i 1349, etter å ha brukt Bjølstad i omkring 6 år. Etter den tid har nok gården ligget øde, for Aasmund Ottarsen, det eneste av barna hans som overlevde katastrofen, var vel i yngste laget til å drive gården. Om det har vært folk på gården mellom 1349 og 1385, da Aasmund Ottarsen fikk den, er det ikke mulig å vite. Noen bruker er ikke nevnt, og helt usant er vel ikke det gamle sagnet om at gården var glemt og at skogen sto stor omkring den.
    Heller ikke vet vi om det var brukere etter at Hallvard Alvsen hadde overtatt eiendommen. Det kan være tvilsomt, for da Eirik Bjørnsen kjøpte Bjølstad i 1430, vet vi at husene sto til nedfalls, og at det første han måtte gjøre var å hogge seg hustømmer.

    Det var mye som skulle til, og det ble klaget på at han hadde gått inn i kongens allmenning og hogd tømmer der, for lensmannen Andres Jonsen, lagrettesmennene Amund Niculassen, Tore Hugleiksen og Jon Paalsen, og «mange andre gode menn» var på Bjølstad 23.09.1432. Da klaget Andres Jonsen til kongens ombudsmann (sysselmann) Paal Hallvardsen, som selv også hadde møtt fram. Så ble det satt ned merkestener mellom Eiriks eiendom og allmenningen (DN III 717):
  «Ollum monnum þæim sæm þettæ bref sia ædær høyræ sender Ommund Niculasson Toore Hughleikxson oc Joon Paalsson loghretomen a Wagha, q. g. oc sinæ kunnikgørande at meer oc margher adhrer godher men warum a Bølestadhum eer liggær j Hedalenum j nørdræ lutanum j Gudhbranzdoolum a tysdaghen nest efter imbrusunnodaghen vm haustet a xliiiiæ are rikis wars wirdulix herræ, herræ Eirikx mæd gudz nadh Norex konongx høyrdum a at Andrees Joonsson kiærde a bondanna wægnæ a Wagha fyrir Paale Halwarssyni konongx vmbotzmanne j nørdrælutanum j Gudbrantzdalum, at þæim war mistrunæth a at Eirikær Biornsson kaladhe sik heimrast jn j konongs almennig længræ een honum til rettæ burde. teer efter barom meer heimrastætogh oor hans bursringe nordær vm Sindræhylen som liggær j Midhlunnæ, settom meer aastafwer ter som heimrastæ togheth lyktædhæ mæd allæs waræ samtykt ter neer waro oc konongs vmbotzmanne neerwærande, ter efter sagde fyrnæmdær Andres Joonsson swa, nu vitum meer tinæ heimrast vm nokor gør tik vmak j tennæ fyrsagda heimrast, vm tith fiskkeri, tikker mik som han hafwær taketh thæt vt af thit bur. fyrir sannindæ skuld sette Pall Halwardzsson konongs vmbotzman fyrnæmdær oc nerwærande sit jnzzighli mæd varum jnzzighlum fyrir thettæ bref er giort var deghi oc are sæm fyr seghir.»
Sammendrag:
Tre Mænd opgaa, i Anledning af Andres Jonssöns Klage over Eirik Björnssön, Grændsen og sætte Mærker mellem Kongens Almenning og Eiriks Hjemraster i Hedalen i Vaage.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. paa Gaarden Bjölstad i Vaage. 3die Segl vedhænger.     Eirik var lagrettesmann og tilstede på Sandbu 16.01.1429 da Haldor Sigurdsen fikk bekreftelse av Paal Hallvardsen på et jordbytte mellom gårdene Sogn og Blaker (DN X 151).
    Han var også med som vitne 31.03.1437 da Amund Niculassen bygslet Taulstad (DN I 760).
    Senere er han ikke nevnt, og døde antagelig ved denne tid.

    En Eirik Bjørnsen er nevnt som lagrettesmann i Ringsaker i september 1429-30 og 17.04.1432. Det er mulig at dette er han (DN III 714 og DN IV 436).

    Det er ikke kjent hvem Eirik var gift med. Såvidt man vet eide han ikke mer jord enn den i Bjølstad og Rudi, og noe gammelt diplom som kan gi nærmere opplysninger finnes ikke på gården. Riktignok foreligger det ett fra 1317 og fire fra årene 1436-41 om noen gårder på Hedmark, Gudin, Skodin i Fluberg, Store Sedal (Seval) i Land (Fluberg) og Tomle. Det er ikke mulig å se hvordan disse kom til Bjølstad, men de kom muligens med Tora Tordsdatter fra Tjerne (Engebret Hougen).

    I følge Ivar Kleiven døde Eirik før 1441.

    Fra Jakob Skjedvoll: «Den eldre Bjølstadslekta»:
  «Eirik Bjørnsson er den fyrste vi veit om på Bjølstad av denne slekta. Han kjøpte Bjølstad (og Rudi) før 21.01.1430, da det vart sett opp brev om at Pål Halvardsson og kona hans, Sigrid Eiriksdotter, hadde selt "Eirike Biornsyni" gardane "Biolestadh sydhræ garden oc nørdræ oc Rwdh eer ligger j øfræ Hedale j nørdræ syslunne Gudhbranzdalum" og at seljarane hadde fått full betaling (DN IX 251). Det er ikkje nemnt noko om slektskap mellom kjøpar og seljarar. Brevet er sett opp på prestgarden "Vllænsyn" i Vågå. Om det var brukarar på Bjølstad i tiåra før Eirik Bjørnsson kom der, kan vera usikkert.
    Eirik Bjørnsson er nemnt fyrste gong 02.04.1426 da Holte Jonsson gav "Æirikæ Biornson" kvittering ved avslutninga som leiglending på Taulstad (DN XI 144). Han er deretter nemnt som lagretteman "Eiriker Biorns sson" i eit diplom sett opp på søre Sundby i Vågå 16.01.1429 (DN X 151). I 1430 kjøpte han, som nemnt ovanfor, Bjølstad. Eit par år etterpå fekk han klage mot seg for å ha gått for hardt på allmenningen og 23.09.1432 måtte "Eirikær Biornsson" vera med og gå opp grensene mellom Bjølstad og allmenningen (DN III 717). Han er siste gongen nemnt 31.03.1437 da "Erik Biornson" var lagrettemann ved bortleige av Taulstad (DN I 760). Det kan knapt vera tvil om at det er same mannen som er nemnt desse fem gongene. Engebret Hougen har også nemnt som mogleg at det er den same mannen som er nemnt i to diplom på Hedmarka i 1432 (DN III 714 og VI 436). (Det er her ein feil hjå Hougen, det andre diplomet er frå 1430.) Han legg ikkje noko vekt på det, og eg kan heller ikkje sjå noko i diploma anna enn namnet som kunne tilseie at det var same mannen; det kan derfor like gjerne ha vore ein annan. Det er ellers ikkje funne fleire opplysningar om Eirik Bjørnsson.
    Eirik Bjørnsson må etter dette vera fødd før 1399, da lagrettemenn måtte vera minst 30 år, og han døydde tidlegast i 1437. Han må ha vore nokre år på Taulstad før han slutta der i 1426, men vi har ikkje opplysningar om kor lenge. Ei lausøyretakst på Taulstad i 1411 kan kanskje tyde på at bygselen vart ledig da (DN II 615), og han kan kanskje ha kome der i dei tidene, men det er høgst usikkert. Når Eindrid Eiriksson i 1441 (DN III 762) kjøpte jord som seinare har lege til Bjølstad, kan det tyde på at Eirik Bjørnsson har gjeve frå seg garden til han før den tid, og kanskje var død. Kjeldene gjev ikkje noko haldepunkt for kven han var gift med, eller om han var gift for den del. Kjeldene som nemner Eirik Bjørnssson eller etterfølgjarane hans på Bjølstad seier heller ikkje noko om kven forfedrene var, ut over at han var Bjørnsson. Det er heller ikkje kjent at han hadde jordeige ut over kjøpegodset i Bjølstad og Rudi, men så tunt som kjeldegrunnlaget er, kan ein ikkje leggje nemnande vekt på det. Det at han hadde økonomisk makt til å kjøpe Bjølstad, at han var lagrettemann og at ettterfølgjarane hans på Bjølstad med ein gong synest å ha høyrt til det øvste sosiale sjiktet blant jordeigarane i området, kan tyde på at han kom frå dette sjiktet, eller gjennom ekteskap var komen inn i det, men det er heller ikkje sikkert. Han kan også ha vore ein protesjé av ein mektigare mann, t.d. Holte Jonsson.
    Engebret Hougen har drøfta kven far til Eirik Bjørnsson kan ha vore og kome til at det ikkje kan ha vore ein Bjørn Ivarsson som det tidlegare hadde vore gjete på. Eg har ikkje noko å leggje til denne drøftinga. Han har under tvil kome til at faren kan ha vore ein Bjørn Jonsson som er nemnt som vitne på Hove i Fåberg 08.09.1361 om ei overdraging av eigedom i Lye i Vågå (DN III 322). Han byggjer på at det er samsvar i bruk av våpenmotiv mellom han og seinare medlemer av Bjølstadslekta, at namn og alder høver og at Bjørn Jonsson kan ha vore frå Vågå. Resonnementet kan ha noko for seg, men eg finn at dette grunnlaget vel må vera for tunt til å seia at denne mannen var far til Eirik Bjørnsson. Det er ingen kontinuitet i våpenmotivbruken, det kan ha vore mange andre i Gudbrandsdalen med namnet Bjørn som kan ha vore far til Eirik Bjørnsson utan at dei er nemnde i noko diplom frå denne tida, og det er heller ikkje sikkert at Eirik var frå Vågå eller Gudbrandsdalen. Det kan kanskje likevel vera grunn til å merkje seg at diplomet Hougen viser til, der Bjørn Jonsson er nemnt, låg på Bjølstad. Tore Hermundsson Vigerust har nemnt at somme forhold kan tyde på at Eirik var frå Romerike, men han har ikkje drøfta dette nærare eller nemnt kva kjelder han byggjer dette på. Eg har ikkje noko grunnlag for å drøfte dette nærare her. Bakgrunnen til Eirik Bjørnsson må bli verande usikker med det kjeldegrunnlaget som nå er kjent». 1