Biografi - Biography

Levde 1677.
Levde 1719 på Hilmo, Tydal (ST).

Navnet Hilmo betyr avsats eller platå som ligger høyt oppe. Det er et gammelt navn som skriver seg fra middelalderen, og det svarer godt til lendet der den første gården ble ryddet.

Hilmo er den nederste grenda i Tydal, og den minste om en tenker på folketall. Sosialt og kulturelt hører grenda sammen med Gresli, eller vi kan si at Hilmo har vært et anneks til denne nabogrenda. De to grendene har fungert som krets, og når det gjelder bryllup og gravøl, ble folk i begge grendene bedt.

Området for bosetningen er lite, men det hører store vidder til Hilmo. Utmarka strekker seg fra grensemerket mot Selbu til Hynna elv, og fra Nea til grensa mot Holtålen. En god del av dette området er dekket med skog, men mye er snaufjell, myrer og floer.

Der gårdene ligger, er lendet svært kupert. Men jorda er god og ligger solvendt til. De som først ryddet gård her, valgte trolig stedet fordi det var ganske frostsikkert og ga muligheter for å dyrke korn.

Hilmo er første gang nevnt i lista over dem som betalte den såkalte tiendepengeskatten i 1520. Bosetningen er uten tvil mye eldre. Ved Hyllingsetrene er det funnet spor etter myrmalmsmelting fra middelalderen, og slagghaugene ved Usmesjøen går enda lenger tilbake i tid. Slagg derfra viser seg å stamme fra ca. 200-300 år e. Kr.

Lenge var det bare en gård i Hilmo. Etter størrelsen på skatten, var det en middels stor gård som lå her i 1520. Brukeren, som da hette Oluf, betalte 16 skilling eller knapt 9 prosent av all skatt fra hele bygda. Skatten skulle betales med 10 prosent av all løs og fast eiendom, men etter datidens pengeverdi var Oluf i Hilmo god for omlag 5 kyr. Kanskje hadde han flere, for det er mulig at Tydal slapp noe lett fra denne skatten. Vi er av skattelister på 1600-tallet at Hilmo var skyldsatt til 1 spann og ½ øre, og ble regnet som en fullgård. En såpass stor landskyld peker også i retning av at Hilmo er en gammel gård som må ha eksistert før Svartedauen.

Hilmo var lenge en udelt eller enbølt («enståkkå») gård. Vi hører riktignok om en husmann, Jon, i 1550-årene som blir skattlagt i tillegg til bonden Gunder. Husmann i den tids språkbruk betyr en småbruker eller nyryddingsmann, og det var kanskje to husholdninger i Hilmo på denne tiden. Men i senere skattelister finner vi ikke andre enn brukeren som blir skattlagt. Det var også bare en husholdning i 1645, da hver voksen person blir nevnt i en skatteliste (koppskatten) og gjort til skatteobjekt.

I 1701 het brukeren på Hilmo Jon Einarsen, født ca. 1651. Jon hadde fem barn i 1711, en av dem var Einar (1693-1748). Einar ble gift med Ingeborg Jonsdatter Rønningen fra Ålen (1695-1786) og flyttet til hennes hjemsted. Vi kjenner ikke navnet på alle barna til Jon Einarsen. Det er derfor uvisst om Peder var sønn til Jon.

Karl den 12's felttog satte dype spor etter seg. I Trøndelag drev Armfelts hær en ren utplynding bl.a. i Fosen, Værdal og Stjørdal. Bøndene hadde mistet alt, husdyr og såkorn, og ofte var selve husene brent ned. I fiendens spor fulgte så en omfattende tyfusepidemi, som førte til at dødsratene økte til det mangedobbelte av det normale.

Peder drev Hilmo da Armfeldts soldater gjestet bygda ved årsskiftet 1718-19. De slaktet en sau hos Peder og forsynte seg ellers godt med matvarer og gardsredskaper. De siste ble kanskje brent av soldatene for at de skulle holde kulden borte. Peder mistet bl.a. 6 tønner bygg og 20 lass halm. Norske soldater tok i tillegg 8 lass høy, ei tønne havre og andre matvarer. Noe erstatning kjenner man ikke til, utenom den at Peder og andre hardt skadelidte fikk skattefritak i tre år etterpå. Familien ble såpass ruinert at Peder måtte selge gården og ble bygselmann under Schøller. Dette leilendingskapet varte helt fram til de forskjellige brukerne fikk kjøpe gårdene og plassene i 1921.

I 1719 fantes det en husmann på Hilmo, Jon Eriksen. Svenskene forsynte seg også rikelig fra hans stue og låve. Hvordan det gikk med familien hans, vet man ikke. Det er også ukjent hvor Jon kom fra, om han bodde på gården eller hadde en egen plass. Om det var en husmannsplass under gården allerede da, må det ha vært den som ble kalt Aunet.

Etter Armfeldt-tiden ligger befolkningshistorien på Hilmo ennå en tid i mørke, men Peder var far til Galu som giftet seg med Peder Gudmundsen. 2