Biografi - Biography

Levde 1595.
Levde fra 1610 til 1645 på Spildra, Malangen (TR).

Navnet Malangen er gammelt, helt fra den grå oldtid da menn av norsk ætt og mål første gang kom til fjorden og ga den navn. Det er sammensatt av de gammelnorske ord «malr», som betyr pose eller sekk, og «angr» som er et vanlig gammelnorsk ord for fjord. At dennne fortolkning er riktig, bekreftes av navnene Målselv, Målsnes og Målsjord, som er avledet av en sideform «máll», som har vekslet med «malr». «Malangr» betyr altså Posefjorden. At navnet er betegnende, det kan ingen være i tvil om som har reist fjorden inn eller ut, og sett hvordan den på flere steder kniper seg sammen til smale partier, med bredere og åpne fjordstykker og botner innenfor.

Nordmenn fra Kyst-Norge flyttet inn i Malangen på slutten av 1500-tallet og utover 1600-tallet. I Balsfjorden skjedde det i flere bølger, sist på 1600-tallet og fra 1730 og utover. Innflytterne kom fra kysten av Troms og sørover til Salten, Helgeland og Trøndelag. Tidligere reindriftssamer ga dessuten opp reindrifta og ble bofaste. Det skjedde vesentlig utover 1700-tallet og særlig etter 1750. En del kvæner kom dessuten over Kjølen under og etter den store nordiske krig.

I de eldste skattelistene omtales alle sjøsamene på nordsiden av fjorden under «Malångers by» uten nærmere stedsangivelse. Ordet «by» er en svensk oversettelse av det samiske ordet «sii:da». En sii:da besto av en gruppe mennesker som levde innenfor et nærmere angitt ressursområde som var avgrenset i forhold til andre sii:da-områder. Antagelig hadde sjøsamene fra først av sine sesongboplasser, fortrinnsvis vinter og vår, ute i fjorden, ut til Spildra - «Spildar Sii:da» -, Bakkeby og Sand.

I løpet av «baggernes offensiv» på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet ble sjøsamene trengt tilbake til tidligere sommerboplasser, lenger inn i fjorden: Nordby, Nordfjordbotn og Aursfjord. Da trykket fra den jordbrukende befolkning økte ytterligere, ble samene trengt ut i marka til tidligere høstplasser, til Fjellbygda, Nordfjordheia og til området sør og øst for Aursfjorden. Bare Skutvik forble «finnerydning» og sjøsamenes siste bastion nede ved sjøen. De andre områdene ble gårder som etter hvert fikk en norsk jordbrukende befolkning. I 1599 gikk den egentlige nordmannsbygda inn til Spildra, mens det i finnefjorden innenfor hadde satt seg ned noen få nordmenn ifølge Claus Urne.

Spildra omfattet øya, nesset og bukta, og kan ha blitt ryddet sist i 1580-årene av Rennild Oluffsen, dersom han ikke alt satt på den tidligere. Vårt kildemateriale er for spinkelt til å fastslå dette med sikkerhet.

Rennild var en av de tre brukerne som ble nevnt under Furø i skattemanntallet fra 1567. Her finner vi de tre eldste navngitte «bumenn» i Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn. De betalte hver ½ vog i leding. Per Rønildsen, som er en av brukerne på Spildra i 1610, kan ha vært sønn til Rennild og enten ha overtatt en del av gården eller ha ryddet den sist på 1500-tallet.

På gården finner vi også Michel Olsen som satt med halve Spildra i 1610. Det er ikke kjent når Michel ble født, hvor han kom fra, eller hvem som var hans hustru. Michel han kan ha vært svoger til Per Rennildsen. I så fall kan Michel's kone ha vært en datter til Rennild Oluffsen.

Michel hadde følgende barn (minst):
Ca. 1611: Peder, overtok halve gården.
Oluf, overtok halve gården.
Eidis.
En datter, navn ukjent.

I 1620 har Michel overtatt den andre halvparten av Spildra etter Per Rønildsen's enke, og satt dermed med hele gården.

Landskatt til Martini i 1624 viser:
«Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Spilderen.
    Michell Oellsen - 3¾ ort».

I 1645 har sønnen Peder overtatt halve bruket:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
    Michel Oelßen - 1 Ort.
        Hans Quinde - 1 Ort.
        Hans Sønn - 8 sh.
        Hans Daatter 8 sh.
        Thienist Pige - 8 sh.
        Noch Een Thienist Pige - 8 sh.
    Peder Michelßen - 1 Ort.
        Hans Quinde - 1 Ort.
        Hans Thienist Pige - 8 sh.»

Skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» viser at Michel nå er borte, sønnen Oluf har overtatt etter ham:
«Ytter Spilderen 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
    Olluff Michelsenn 2 pd.
    Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.

Ved manntallet i 1666 brukte Peder Michelsen all jorden alene. 1