Biografi - Biography

Født omkring 1661 på Andsnes, Malangen (TR).
Død omkring 1735 på Andsnes, Malangen (TR).

Gård nr. 1 Andsnes er den ytterste gården i tidligere Malangen herrred og ligger ved grensen til Tromsøysund, som på denne siden begynner med Brokskar. Gården ble utskilt fra Furø som egen gård en gang i 1650-årene med 1 våg i landskyld. Første ledd i navnet er antagelig genitiv av et mannsnavn, «Arnfinnr» eller «Arnþórr».

Furø er utvilsomt den eldste gården i Malangen, da den går tilbake til mididelalderen. Vi kjenner ikke dens forhistorie. Det forhold at gården lå under Tromsø kirke og prest (til like deling av inntektene herfra), får oss til å tro at den er fra før reformasjonen ble innført i Norge i 1536-37. Sannsynligvis går gårdens opprinnelse helt tilbake til middelalderen. Kirken i Tromsø ble bygget midt på 1200-tallet. Det er på Furø vi møter de tre eldste navngitte «bumenn» i Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Alle tre er med i skattemanntallet fra 1567, og etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn. De betalte hver ½ vog i leding.

Ved leilendingsmanntallet i 1661 ble Olle Kieldsen og Olle Olsen oppført som brukere på Andsnes. Olle (Oluff) Kieldsen var registrert under Furø alt i 1630-årene og kan allerede da ha vært på Andsnes. Brukerne skiftet raskt utover på 1600-tallet, og antallet varierte mellom to og tre. Bøndene her ute var forøvrig postbønder. De hadde ansvaret for å bringe posten videre nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).

I 1666 er Olle Kieldsen død, og enken Anne sitter med 18 mark og har en liten sønn, Olle, på 2 år. Niels Gundersen, 24 år, har også 18 mark, han er kanskje bror til Ole Gundersen på Indre Bakkely. Den tredje oppsitteren er den før nevnte Olle Olsen, hvis part nå er økt til ½ våg (36 mark). Han er 29 år og har ingen sønner.

I 1667 hadde gården «nødtørftig brendefang oc ej anden til felde». Manntallet fra juni året før forteller at det var tre brukere på gården. Foruten enken Anne etter Olle Kieldsen, var det Olluff Oluffsen og Niels Gundersen. De to siste betalte hver ½ vog i landskyld, det samme i leding og 10 £ i ostetiende. Det var ikke hest på gården, men de skattet av 3 kyr og 12 smaler hver.

I 1670 er Anne og Niels borte, og Olle Olsen deler jorden med en ny mann, Erich Pedersen, slik at de har ½ våg hver. To år senere er Olle død, og enken Giertrud sitter en tid med hans part.

Fra 1680 er Erichs del overtatt av sønnen Peder Erichsen mens en ny mann, Mogens (Mons) Nilsen, har overtatt enkens part. Antagelig har da Mogens blitt gift med enken Giertrud. Hun er 63 år gammel i 1702, og stesønnen Olle Olsen er 24 år. Denne Olle Olsen må altså være sønn til Olle Olsen den eldre. Peders del har i 1702 overgått til Nils Pedersen som ble bruker alt i 1691.

Nils var antagelig sønn til Peder Erichsen, født ca. 1632, og sønnesønn til Erich Pedersen. Han var 41 år gammel i 1702, og satt kontinuerlig som bruker i årene deretter. Det er derfor merkelig at han først i 1721 tinglyste ½ våg i Andsnes med en bygselkontrakt datert så sent som 20.10.1720.

Utsæd er ikke nevnt i 1667, så de drev antagelig kun februk på gården. Dette forandret seg frem til 1723 da de sådde 1 tønne med bygg og fikk 1½ tønne i avling. Gården hadde nå tre oppsittere, men ingen husmenn, og besetningen som det skulle skattes av, var økt til 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Hestene kan sees som et tegn på at jorddyrkingen nå var kommet godt i gang, og vel en forutsetning for korndyrking. Forøvrig var hesten en nødvendighet i vedskogen. Jorden som lå i bakli var grunnlendt, men lettvunden. Det var fornøden brennved på gården som forøvrig ikke hadde egen kværn.

Manntallet fra 1702 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
    Fattige Skyldfolch.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Andsnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
    Niels Peders: - 41.
Sønnernis Nafne:
    Christopher Niels: - 9.
    Niels Niels: - 6.
    Erich Niels: - 3.
Drengis Nafne:
    Lars Jons: - 21».

I 1723 var det tre brukere på Andsnes. Nils var bruker fra 1691 til 1737. Mogens Urbanusen, som var svigersønn til Nils, var bruker fra 1717 til 1769. Fra 1705 til 1723 var også Ole Olsen bruker på Andsnes.

Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
    3.
Gaarde Nafne:
    Ansnes.
Opsidders Tall:
    3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Tromsøe Præstegods.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmænder.
Schoug og Setter:
    Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Ingen qvarn, beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
    Lætvunden, ligger i Baglie. Grundtlent.
Sæd:
    Saaer nu 1 tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
    1½ tn..
Hæste og Creature:
    12 Kiør - 24 Sourer - 12 Geder - 2 Hester.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
    1 - 0 - 0.
Forhøied:
    1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
    [1]: Niels Pers:
    [2]: Ole Olsen.
    [3]: Mogens Urbansen.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
         [1]: 0 - 1 -12.
         [2]: 0 - 1 - 0.
         [3]: 0 - 0 -12.
    [Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
         [1]: 0 -24.
         [2]: 0 -16.
         [3]: 0 - 8.
    [Sum]: 0 -48».

Nils må ha giftet seg igjen etter at Marith døde, hans enke er oppført som bruker fra 1735.

22.06.1743 tinglyser sønnen Peder sin bygsel på bruket «som hans fader er fradødt». Bygselseddelen var fra presten Henning Junghaus (den eldre) og datert 03.10.1742. Det var ofte slik at en enke var bygselinnehaveren, mens en sønn eller svigersønn var den reelle bruker. 2

3