Biografi - Biography

Født omkring 1690 på Lund, Skjerstad, Salten (NO).
Flyttet 1717 fra Lund, Skjerstad, Salten (NO) til Andsnes, Malangen (TR).
Død 1770 på Andsnes, Malangen (TR).
Begravet 31.07.1770 i Malangen (TR). 3

Mogens flyttet nordover fra Lund i Salten til Andsnes i Malangen i 1717.

Han fikk utstedt bygselseddel, datert Grepstad 22.06.1717, på Andsnes gård «af Pastor til Tromsen Hrr. Olle Oudensen». Andsnes var den gang såkalt «kirkegods». Han tinglyste bygselseddelen 18.06.1718 på vårtinget for Hillesøy på Grepstad, og da står det at han tinglyser
    «½ pund [= 12 mark] fiskeleie udi Ansnes som opsideren Olle Olsen for hanem opladt haver».

I 1723 var Mogens bruker på Andsnes sammen med sin svigerfar, Nils Pedersen, som var bruker på Andsnes fra 1691 til 1737. Ole Olsen var også bruker på gården fra 1705 til 1723. Eiendommen hadde en landskyld på en våg og tilhørte Tromsø hovedkirke og prest til like deling. Gården hadde ved matrikuleringen i 1723 fornøden brenneved, ingen kvern, men lå beleilig til fiskeri, var lettvunnen, men grunnlendt, og hadde bakli. Utsenden var 1 tønne bygg, avlingen 1½ tønne bygg, buskapen var på 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Mogens brukte 12 merker og betalte 8 shilling i skatt. Olle brukte 1 pund og Niels 1 pund 12 merker (½ våg).

Han og hans svoger var «postbønder». De hadde ansvaret for å bringe posten videre nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).

Tiende av fisk hadde vært betalt fra gammelt av, og den ble fordelt slik at 1/3 tilfalt kongen, 1/3 bispen og 1/3 kirken på stedet. Det hadde vært meget strid om tiendeinnkrevingen i 1760-årene mellom trondhjemsborgerne, som ville være kvitt umaken, og de tiendeberettigede i Tromsø fogderi, prosten i Tromsø og proprietæren på Irgens-godset. Striden endte med at borgerne slapp oppkrevingen, og at bøndene i Tromsø fogderi ble fritatt for å svare kongetiende. Men når de fisket i Senjens fogderi, måtte de svare tiende på like fot med almuen der.

Hvordan lottene ved fisket har falt ut i eldre tid, er det ikke godt å få rede på. Tiende-listene gir oss av og til beskjed om hva den enkelte fisker på skipet har solgt til forskjellige oppkjøpere (trondhjemsborgere), men det kan jo godt være bare en del av årets fangst. I 1720 har således Niels Monsen Furøen skipet 6 våger finnmarksfisk med fogden Tønders jekt til siste stevne i Bergen. Et skifte fra Kirkevik i 1752 viser en beholdning på 6 våger sei. I 1765 har Mons Urbanussen Andsnes solgt 1 våg sei, og Per Nielsen Andsnes 4 våger sei, Ole Ingebrigtsen Kirkevik 1 våg og 7 merker råskjær, Hans Andersen Bakkeby 2 bismerpund råskjær, Niels Larsen Nordby 8 våger råfisk og 5 våger sei, alt levert til borgerenken Madame Moursund på Bentsjord. En annen fortegnelse uten underskrift forteller at borgeren (antagelig J. Colban i Laukvik) har kjøpt 30 våger torsk av Jens Jensen Spildra og 10 våger råtorsk av Niels Monsen Lanes ute i Hekkingen. Dette er bare sparsomme og ufullstendige tall, men de gir oss da et glimt av den enkelte manns fiskedrett og handel i eldre tid.

I sesjonsmanntallet for 1755 finner vi følgende sønner hjemme på Andsnes:
Søren 27 år, Peder 22 år, Johannes 20 år og Christen 19 år.

Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 3 Ansnæs.
    Mænd og Hu: Nafne:
    Peder Nils:
        Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
          Hans Fridrichs:
          Olle Ols:
          Anne Erichsd:
          Ingebor Peders:
      Contribuernes Antal: 1.
    Mons Urbanus:
        Børn og tienstefolk som faar 10 dr. løn:
          Søren Mons:
        Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
          Johannes Mons:
          Kristen Mons:
          Elen Za..d:
          Anne Arnesd:
      Contribuernes Antal: 2».

Mogens var bruker av Andsnes frem til 1769. Han oppgis da å være 89 år gammel i et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769»:
«Gaardernes Nafne:
    Ansnæs
Brukarar og koner:
    Peder Nils: - 69 [år]
Born:
    Nils Peders: - 25, Martha Pedersd. - 20
Tenarar:
    Anne Erichsd. - 70, Nils Nils. - 5
Brukarar og koner:
    Ole Ols: - 31 og Hst: Ingebor Pedersd. - 21
Born:
    Peder Ols. - ½
Brukarar og koner:
    Mon Urbanus. - 89
Born:
    Søren Mons. - 42, Johannes - 33, Kristen - 31, Nils Johannes. - 11
Tenarar:
    Ingebor Jensd. - 34, Berith Andersd. - 21».

Mogens døde i 1770:
«Dom: post T: 7: Mons Urbanus: 89 aar».
Hans alder oppgis også i «Sieleregisteret året før til 89 år. Ved manntallet i 1702 oppgis imidlertid hans alder til 12 år, og det er antagelig mer sannsynlig at han ble født omkring 1690 og var ca. 80 år gammel da han døde.

08.04.1774 ble følgende boregistrering etter Mogens tinglyst:
«Sal: Mogens Urbanusen Andsnes.
Ao 1774 har den Sal: Mands Børn, som ere myndige og tilstæde nesten alle opteignet hans efterladenskab som de forlanger delt dem imellem og bestoed i følgende:
   [Tilføyd senere: Tinglyst 8/4-1774]
  1 Høelade - - - [Rdl.] 0-3-0
  1 Boe med Skaat - - - 1-0-0
  1 lidet Skaatt - - - 0-1-8
  1 Skiaa - - - 0-1-0
  1 liden otring med Segl - - - 8-0-0
  1 gl: Kaabrunn Baad med Segl - - - 1-3-0
  1 gl. Sexring - - - 1-1-8
  1 Sexrings Segl - - - 0-4-0
  1 gl: Liin Bøyle - - - 0-3-0
  ..
  1 Haandqværn - - - 1-0-0
  ...
      Summa = 24 Rd. 4 mark 2 sh.
Denne afdøde var Enkemand. Hans Børn ere:
  Ole, er Død, har Børn,
  Niels, Hans, Urbanus, Søren, Peder, Johannes,
  Christen, Ingebore, Barbra og Giertrud.
Af disse Børn skulle Søren, Johannes, Urbanus, Hans og Ingebore, have en vedderlov for hvad Forældrene have Kostet paa de øvrige Sødskendes Bryllupper, neml: hver 6 rdl, men da skiftet blev forrettet efter deres Sal: Moder 1769, Kunde det halve beholdne Boe ej strække til Jærningen. saa at hver af bemte: 5 Børn ...»

Mogens beholdt bygselen til han døde, men sønnen Christen var vel den reelle bruker. I militærmatrikkelen fra 1769 er Christen oppført som bruker av 1 pund og 12 mark [= ½ våg]. Men først 25.05.1771 tinglyste han ½ våg i Andsnes «som hans Fadere er fradødt», og fra samme år er også Christen oppført som bruker i fogderegnskapene. 4