Biografi - Biography

Fogd / Skriver.
Levde 1615.
Død omkring 1661 på Karlsøy (TR).

    I tiden 1635-36 var Mads møntskriver og kviterte garnisonsskatten og båtmannsskatten. Han kvitterte også ut maltacissen i 1635-36. Han var muligens skriver sammen med Otto Lorch i 1636.

    Mads nevnes som tingskriver i Strinda 09.03.1637 da han fikk Nordre Hommelvik på 3 spann (NRR VII s. 325).

    Han var skriver på Trondheimsgård fra 1637 til 1642. 12.03.1639 fikk han, som skriver, Hulbek sag i Gauldal. Han kalles skriver på Trondheimsgård i en kvittering 28....1637 og var fortsatt skriver 13.03.1642. Som skriver her bevitnet han en riktig kopi av et kongebrev datert 04.07.1637 (Lensregnskap Trondheim len 59.3).

    Mads giftet seg med Inger Ottesdatter Lorch i Trondheim 16.10.1637.

    Det er mulig at det var et slektsskapsforhold mellom Mads og den danske adelsmannen Iver Prip til Søegaard (født 1575 i Thisted) som var berghauptmann for Norge i 1630-årene. Han fikk 01.01.1640 Reins kloster ved Trondheimsfjorden i len men døde høsten 1644. Forholdet mellom berghauptmannen og Mads' svigerfar, Otte Jacobsen Lorch, hadde vært dårlig, men dette var muligens intet hinder for et mulig ekteskap mellom Inger Ottesdatter og en av Ivers etterkommere?

    I 1639 fikk lensherren Oluf Parsberg, borgermester Otte Lorch, rådmann og toller Anders Jenssøn Hellekande og Mads Pederssøn Skriver privilegium på noen nyfunne koppergruver i Singsås sogn i Gauldal, og i Skjøren i Fosen len, men vi finner ikke noe om driften.
    14.09.1639 fikk han lov til å nyte Alstadhaug kirketiende. Dette fordi han hadde mye mer arbeid enn sin forgjenger både med reise til København og pga. bergverkets opprettelse. Han sier da at han tidligere kun hadde et prebende som ga 60 riksdaler i årlig lønn.
    03.10.1639 kunngjør byens Magistrat at de med lensherrens og borgerskapets «consent» har bevilget og forunt de velaktede menn Mats Pederssøn, skriver på Trondhjems gård og Anders Michelssøn, kgl. fogd over Strinda len, et stykke Trondhjems bys jord og rydningsplass, liggende mellom Papegøye-stangen og Ilen, den øvre Ilevik og fjæren utenfor Skansen.
    03.11.1639 fikk skriver Mads Pedersen festet et stykke utenfor byporten mot å yte kronen av byens leding 1 mark og yte landskyld betalt til kemneren.
    13.05.1640 ble han stiftsskriver over kirkene i sjølenene (NRR bind VII side 690).
    14.01.1641 overdrar stiftsamtsmann herr Oluf Parsberg en del av den grunn som tilhørte kongl. Maj. gård i Trondhjem, nemlig en «stribel av Kalvskindet», til byggegrunn for byens borgere, Som borgernes representanter opptrådte Laurits Bastiansen Stabel, ombudsmann for Rein kloster len, og Mats Pedersen, skriver på Trondhjems gård. De fikk grunnen overdratt seg mot en årlig grunnleie på 40 rdl. i specie.
    02.07.1641 fikk Mads gården Blakstad på Nord-Møre.

    Mads ble så fogde på Karlsøy og døde omkring 1661.

Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Futen
    Fogdestillingen var den viktigste i den lokale lensadministrasjonen. Fogden var fritatt for leidang, og av den grunn er det vanskelig å holde rede på deres boplasser. De fleste bygslet også en rekke gårder rundt omkring, især i Langsund, og det er da ikke klart om de har vært bosatt på en av gårdene, eller bare har brukt gården som «avlsgård». Fogdene ble også ofte utskiftet, især tidlig i perioden. Fra 1620 til 1635 finner vi således 3 fogder.
    ....
    Stort sett ser det ut til at fogdene kom utenfra, tildels fra utlandet, som Hegelund fra Viborg i Danmark. Noen synes å ha hatt tilknytning til Trondheim, som Mads Pedersen og brødrene Henrik og Lorents Frantzen. Flere av fogdene var utvilsomt av høy ætt, og flere ble inngiftet i norske overklasseslekter som Lorch, Bloch og Myhlenphort.
    ....
    Om de enkelte fogders embetsførsel vet vi ikke så mye. Det ble stilt store krav til stillingen, spesielt etter at fogden ved statsomveltningen i 1660 ble lagt mer direkte under statsadministrasjonen i København. Det kan synes som om ikke alle fogdene klarte å tilfredsstille disse krav. Heller ikke var lokale konflikter alltid mulig å unngå.
    ....
    I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med «gevalt» (makt) tok all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom fogd og sogneprest.
    ....
    Mads Søgård (Søegaard) var gift med Inger Ottesdatter Lorch, og har etterslekt gjennom svigersønnen, jekteskipper Christen Knudsen, bosatt på Reinsvoll og Nordeidet, med 2 døtre som var gift med 2 brør Gram. Inger var visstnok søster til styrmann Otte Ottesen, Nordeidet, som var gift med Anne Block i hennes 2. ekteskap. I sitt 3. ekteskap var ho gift med fogd Løberg.»

    Sønnen til Mads, Erich Madsen Lorch (ca. 1647-1717), vokste opp på Reinsvoll hos sin svigerbror, Christen Knudsen. Han var marinekaptein og ble amtmann i Finnmark fra 1701 hvor han etterfulgte amtmannen Lillienskiold. Kort etter at han overtok sitt nye embete, sendte han kongen en ytterst skarp klage over «de traffiquerende i Findmarchen» og deres tjenere. Hans ord kom som en bekreftelse på og understrekning av det Lillienskiold hadde kjempet for i hele sin amtmannstid, og som var et hovedpunkt i hans «Speculum Boreale»: Det bergenske handelsmonopolet var en ulykke for amtet. Kjøpmennenes fullmektiger «foruretter almuen med falske vare, med falskt vegt og mål, item med hug og slag og anden hård medfart». 1