Christopher Soprim

       
   
Gift .
Even Christophersen Nadem Søndre/Soprim. Død omkring 1660 på Soprim, Hemnes, Høland (AK).

Biografi - Biography

Levde 1580.
Levde fra 1593 til 1634 på Soprim, Hemnes, Høland (AK).

    Soprim med sine omkring 32.700 dekar, er den nest største eiendommen i Høland prestegjeld, bare Gåsviken har mer. Fra det sørligste til det nordligste punktet er det 9 km, mens utstrekningen i østvestlig retning er 11 km. Gården grenser mot ikke mindre enn 11 andre gårder i Høland, foruten Rømskog og Rødenes.
    I nordøst går delet mot Bolstad langs den gamle herredsgrensen til Setskog. Det begynner i Bjørnesundet, sør for Gåsefjorden i Mjemen, og løper sørøstover til det møter Østfolddelet og Rømskog etter 1 km. Herfra følger delet kommunegrensen mot Rømskog, som vekslende har sørøstlig og sørvestlig kurs. Det går gjennom den vestre delen av Vortungen og videre langs Søndre Steinstjern til Store Risen. Midt i denne sjøen svinger delet vestover, nå med Rødenes på andre siden. I sør har Soprim dele mot Skulerud og Pavestad. Det starter ved Østfoldgrensen, bare litt sør for Nordre Røytjern, og gjør så en bue først i nordlig lei, deretter vestlig, om Røytjern, Oksetjern, Kråketjern og Vestre Røytjern. Herfra går delelinjen videre vestover gjennom Trolldalen og Trolldallstjern til den møter Mjerma like sør for Narvestad. Elva markerer grensen vestover, nevnt fra sør mot nord, mot Lund, Skarebøl og Bøen. I nord er innsjøen Mjermen et entydig landemerke mot gårdene på den andre siden; nemlig Holmbro, Basnes, Halsnes, Snarholt og Moseby.

    Christopher er oppført i skattelistene for Soprim fra 1593:
Bygningsskatten til Jonsok i 1593:
    «Christoffer Suoprum - F. [Fullgård] - 60 sk.».
Bygningsskatten til Påske 1604:
    «Høllandtz Prestegield - fuldegaarder giffuer huer 60 sk.
        Christoffer Suaprem - 60 sk.».

    "
Landskatt Martini 1610, Øvre og Nedre Romerike fogderi, Nedre Romerike, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 6, litra 9, bilde 39).

Landskatten til Martini i 1610 viser hans gårdsparter:
    «Christoffer Suaprimm
        1 pund ibid
        8 lispd. i Gaassuig [Garssuig?].
        1 fær. i Halsnis.
        5 lispund i Narfuestad».

    O. Rygh skriver om Soprim i «Norske Gaardnavne»:
  Gård nr. 140, Soprum, skrives «i Suapræimum» i den «Røde Bog» (side 451, i Udgaven trykt Snapr-), Suaprinn (St. 108), Snapperem i 1578. Suaprem 01.01.1594, Suaprim i 1617, Saprim i 1666 og Soprim i 1723.
    «Efter de ældre Former skulde man antage som Middelalderens Form Svápreimr. Om dette Navn, der sikkert har heimr til 2det Led, kan vel antages, at 1ste Led er sproglig beslægtet med sópa, at sope, feie, og at det r, hvormed dette Led ender, skriver sig fra en gammel Genitivendelse -ar. Det er derefter rimeligt, at Forleddet indeholder et Elvenavn (af Betydning: den sopende); Elven kunde være den, der gaar fra Søen Mjermen til Hovedelven.»

    Soprim kan være blant de mange «heim»-gårdene som ble ryddet i tiden 200-600 e. Kr. På gården finnes flere dyregaver. Soprim var fullgård i 1577 og kan ikke ha ligget øde etter Svartedauen.
    I middelalderen kan det ha vært minst tre gårdsbruk under Soprim. I 1577 var vissøren, det vil si den faste skatten, av Soprim satt til 4 skilling 2 album. Vissøren av en gammel fullgård var i 1577 bare 2 skilling, og av en halvgård 1 skilling. Dette tyder på at det bak det ene gårdsbruket skjuler seg minst én gård til. I tillegg kommer Narvestad som fram til omkring 1600 var skattlagt som ødegård, og muligens ble ryddet alt i vikingtiden.

    I Jon Anjers tillegg til boken om «Karlsrudslekten fra Trøgstad» av Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud opplyses det at far til Even på Søndre Nadem het Christopher, men at Evens foreldre ikke er funnet.
    Denne Christopher må imidlertid være identisk med Christopher Soprim:
  - Omkring 1629 overtok Even Nadem halvparten av den part Christopher eide i Sø-Garsegg (feilaktig kalt Gaasvigen i lensregnskapene).
  - Ifølge fogderegnskapene for 1632-33 måtte Even Nadem bøte for å ha slått sin bror, Niels Soprim, på munnen. Niels overtok Soprim etter Christopher omkring 1635.
  - Even brukte Soprim fra omkring 1646.

    Det ser ut til at Christopher var gift minst to ganger, men vi kjenner ikke konenes identitet.
  Barn i hans første ekteskap:
Even, til Søndre Nadem, senere til Soprim.
  Barn i hans 2. ekteskap:
Ca. 1610: Niels, overtok Soprim.
En datter, kanskje gift med Nils Stensen på Grepperud Store.
2 døtre som levde i 1645.
    Det er også mulig at Engebret som brukte Evenby Nordre fra 1610 til 1660 var Christophers sønn eller svigersønn.

    En husmann ved navnet Siver bodde på gården hos ham.

    I 1560-1561 finner vi under «Daler och faar, for slotz arbeidt - Hølanndt»:
        «ij faar Aff Knudt Lundtt och Euindt Suaprim» (Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567).
    Denne «Euindt Suaprim» skulle kunne være far eller svigerfar til Christopher Soprim og farfar eller morfar til Even Christophersen Nadem Søndre/Soprim.

    Det meste av landskylda i Soprim, omkring 20 av 32 lispund, var eid av oppsitterne alt fra 1590-årene, og hovedbrukene under Soprim har vært på deres hender helt fram til i dag. Soprim utmerker seg følgelig med en selveiertradisjon som går adskillig lenger tilbake i tid enn det som har vært tilfelle for de aller fleste andre gårdene i Høland.

    "
Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 103, folio 10).

    Odelsjordeboka i 1615 for Høland prestegjeld viser Christophers odelsgods.
           «Hølanndtzs prestegieldtt,
             Effterschreffune Bønder haffuer giffuen Odels schatt,
    Cronens:
Christopffer Souprim
½ dlr foring - 14 alb. Wisør - 4 alb: leding,
Aff thoe ødegaarde 8 alb: Wisør
    Bøndernis:
Bondens Odell och Jordgodtz
Wdj samme gaard - 1 pund
Wdj Gaarsvig - 12 lispund
Wdj Halsning - 1 fring,
Wdj Narffuestad 1 fring,
    Er thilsammen - 2 pund 2 lisphd»

    "
Jordebok 1616-17, Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 40, legg 3, litra 3, bilde 25).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Høelandz Prestegieldt.
Christoffer Suaprim.
    ½ daler Forinng.
    8 alb: Wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Høenns.
Bøgger Selff».

    "
Landskatt Martini 1618, Nedre Rommerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 49, legg 1, litra H, bilde 8).

    Landskatten til Martini i 1618 viser:
«Chrestopher Suoprim Er eigenndis
  Wdj Suoprim - Thunge: 1 pund.
  Wdj Gaasuig i Edzber Sogenn - Thunge: 12 Lispund.
  Wdj Halsnnes ibid - Thunge: 1 Frng.
  Wdj Narffuestad - Thunge: 1 Frng.
Beløffuer Thillsammen Hannds Jnndkombst - Thunge: 2 pund 2 lispund.
  Er Thillsammen 6 dr 1 marrk 4 sk.
Deraff Thillkommer Kong: Maiettz: denn fierde pardt Som Ehr - Penndinge: 1½ dr. 7(?) sk».

    Han betaler skatt av de samme gårdspartene frem til 1929, andelen i Gaasuig hadde økt til 12 lispund tunge i 1618.

    "
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Høelands Prestegieldtt».

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Nedre Romerikes fogderi:
«Høelands Prestegieldtt
    Odels Schattebønders Guods i samme Sogn er Angiffuen som Effterfølger,
    ....
Christopher Suoprim,
    J samme Gaard - 1 pd Thunge;
    Gaasvigh - 12 lisphd;
    Halsnes - 1 fxr: [fjerding]
    Naruestad - 1 fxr:
2 pund 2 lispd Thunge».

    "
Landskatt 14 dager etter Martini 1629. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 96, legg 3, litra M, bilde 17).

    Landskatten 14 dager etter Martini i 1629 viser:
«Christofer Suoprimb æiger
    Wdj Suoprimb - 1 Pund Meel.
    Wdj Gaasevigenn - 12 Lispd. Meel.
    Wdj Holsnees - 1 Fiering Meel.
    Wdj Narfuestad - 1 Fiering Meel».

    I 1634 føres Christopher som leilending på Soprim:
«Leilendinge Bønder Som Har Helle och Halffue Gaarde Boende ehr i Høelands prestegield
    Christopher Superim - 1 dlr.»

    "
Unionsskatt jul 1639. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 147, legg 1, litra 39, bilde 26).

    Unionsskatten til jul 1639 viser at sønnen Niels nå er oppsitter på gården:
«Niels Saaprimb er Eigendis
    J Gaaseuigh - 1 fær.
deraff Kongl: Mayt: den 8 Part, er Penge 9 sh.»

    Parten som i lensregnskapene oppgis å være «Gaasuig» (ingen gård heter Gåsviken i Eidsberg) er feilskrift for Sø-Garsegg i Eidsberg. Ifølge Gårdshistorien for Eidsberg og Mysen var landskylden kort etter 1600 delt i to like deler, hver på 12 lispund tunge. Den ene delen eide brukeren Amund selv i 1615 og frem til 1632, da han pantsatte den til Lars Børgesen i Fredrikstad. Den andre halvdelen eide Christopher Soprim i Høland i 1612 og frem til 1629. Ved de tidene ble den delt i to like deler. Even Nadem i Høland eide 6 lispund til 1654, da han enten solgte eller pantsatte den til Anders Olsen i Fredrikstad. Den andre delen på 6 lispund overtok Lars Børgesen i Fredrikstad i 1632, slik at han fra det året rådde over 18 lispund eller ¾ av hele gården. Han døde i 1637, og sønnen Truls Larsen sto som eier av parten i 1638, mens Anne, som var enken etter Lars, sto som eier av parten i 1639 og 1640. Borgermesteren i Fredrikstad, Anders Olsen, overtok de 18 lispund og i 1654 fikk han resten av gården, sikkert nok som pantegods.

    Sønnen Niels nevnes på Soprim sammen med to søstre ved koppskatten i 1645, men døde trolig kort tid etter. Han eide på det tidspunktet 5 lispund i gården. Niels var bror eller halvbror til neste bruker Even.
    Omkring 1646 flytter Even fra Søndre Nadem til Soprim. Skattematrikkelen av 1647 viser at han eier parter i Soprim, Nadem og Evenby i Høland og i Sø-Garsegg i Eidsberg:
«Soprim, Effuen paabor.
    Schylder 1 schipd. tunge till bunden selff, med bøxell off(ue)r alt.
    1 bespd. smør till Høllands presteboll».
Han betaler 6 dr. i skatt. 1

 

  1. Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 103, folio 10). Stattholderarkivet - Odelsjordebøker 1624-26, D IX pakke 8 XXII - 1. Nedre Romerike fogderi, folio 84. Skattematrikkelen av 1647, Nedre Romerike fogderi, Høllandtz prestegield, fulde gaarder, folio 61. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 657. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 544. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 4, side 237, 486, 488, 498.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16