Biografi - Biography

Levde 1580.
Levde 1593 på Bjerkenes Søndre, Hemnes, Høland (AK).
Død omkring 1625 på Bjerkenes Søndre, Hemnes, Høland (AK).

Rygh's «Norske Gaardsnavne» skriver om Bjerkenes:
«Birkines, det birkebevoxede Nes. Vi have her igjen et Tilfælde, hvori gammelt Birki- i senere Tid er blevet til Bjørke-». Navnet ble skrevet Birkines 1325 (DN III 134 (nordre)), RB side 450, Birckennes St. 108, Berckennes 1578, Birckenes 1594, Bierckennes 1617 og Bierchenness med Vitlerud 1666.

i 1560-61 betales «Opbørsell aff Nedre Rommerigis fo(ge)dij» i «Penninge for foring» fra Hølandt «½ dale Aff Arnne Birckenes».

Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» omtaler Søndre Bjerkenes:
    Januar 1573 «Første Søgne effther» (26. januar).
«Guttorm Sporff och Peder Birckenes skall møde paa sødre Birckenes for vj mend om forne gard Bircken(e)s, fierde pindsdag (13. mai) och siden hid till then første søgne for Sanctj Hans tidt (ca. 24. juni), om the ther iche forligis,».
Notisen er overstrøket.

Følgende innførsel i opptegnelsesbøkene gjelder muligens også Søndre Bjerkenes. Da en av Borgers sønner heter Reier, er Reder Byrcknes muligens far til Borger!
    «1573 then første syckne for sancti Hans dagh (20. juni) Poel H: (den eldre Huitfeldt).
Thore Rytnes oc Reder Byrcknes skal bliffue j theris heffdt pa forne gorde sa lenge Guttorm Spørge kand lagligh beuise syt odall at vere».

Borger er nevnt fra 1583 var i sin tid den bonde i Høland som eide mest jordgods, han eide i 1610 for 8 skippund og 10 skippund i 1625. «Kjernegodset», det han rådet over hele perioden 1610-25, besto av parten i Søndre Bjerkenes (samt Vetlerud), Mørk, Nordre Evenby, Studsrud, Øvre Tøyen og Evenrud i Høland, Hogstad i Aurskog og Østebu i Øymark.

Borger hadde følgende barn (minst):
Mogens [Mons], overtok Søndre Bjerkenes, gift med
              I. En datter til Torben Nordre Løken, Askim,
             II. Elin [Hallesdatter?] (nevnt i 1666), Mogens døde ca. 1663.
Reier, til Nordre Bunes, Hemnes i Høland, gift med Maren (ca. 1599-1673), skifte 06.09.1660.
Christopher, til Vesterbye, Eidsberg, død ca. 1660.
Berte, levde 1663, gift med Tarvald Jonsen Vestby, Hemnes i Høland (født ca. 1583, levde 1666).
En datter, gift med Erik Vestre Nes, Løken i Høland.
Karen, gift med
            I. Brynild Jellebøl, Løken i Høland/Dæli, Hemnes i Høland,
           II. Kristen Rasmussen Dæli (født ca. 1628, levde 1675), skifte etter Karen 31.12.1666.

«Byrir Berkenes» er bruker av Søndre Bjerkenes ifølge bygningsskatten ved Jonsok i 1593. I 1600 betaler «Byrger Birkenes f. y» [full ydelse = 60 Rdr.] til bygningsskatten.

Landskatten i 1610 gir flere detaljer, han betaler da «6 daller» og eier følgende gårder og gårdparter:
«1 pund ibid [Berkenis]
½ pund i Morchu [Mou]
8 lispund i Hofstnes
15 lispund i Morck
1 pund i Effuinby
½ pund i Stuedzrud
4 lispund i K.ogen i Hølland
1 pund i Hogstad i Offendskou [Aurskog]
1 pund i Quitler i Esberg Sogen
1 færing i Birckenis [nordre]
6½ lispund i Lunderby
1 fær i Østebou [Østby]
1 færing i Effuenrudt i Marker
6½ lispd i Thoüenn [Tøyen]
1 fær i Wetlerudt»,
tilsammen 8 skippund tunge.

Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Høelandz Prestegieldt.
Børge Birckennes.
    ½ daler forinng.
    8 alb: wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Høenns.
Bøgger Sielff».

Landskatten Martini 1618 viser:
«Børge Birckennes Er eigendis
wdj Birchennis - Thunge 1 pund.
wdj Eifuendbye ibid - Thunge 1 pund.
wdj Hoegstad i Uhrschoug - Thunge 1 pund.
wdj Morch i Høelannd - Thunge 15 lispund.
wdj Effuendrud ibid - Thunge 1 frg.
wdj Studtzrud - Thunge ½ pund.
wdj ... [Tøyen] ibid - Thunge 6½ lispund.
wdj Bircke i Edtzber Sogen - Thunge 1 frg.
wdj Vidtterud i Høland - Thunge 1 frg.
wdj Kinngsrud ibid - Thunge 15 lispund.
wdj Østennbou i Marcher - Thunge 1 frg.
wdj Kislebreuig ibid - Thunge 1 frg.
wdj Mou i Høland - Thunge ...
wdj Schriggerud i Thrøgstad Sogen - Thunge 7½ lispund.
wdj Deelenn - Thunge 1 pund.
Beloffuer Thill Sammen hans Jndkombst - Thunge 8 pund 3½ lispund.
Er ThillSammen 25 dr 1½ ort 3 sh.
Deraf Thillkommer Kong: Maiestet denn fierdepardt som Ehr
Penndinge: 6 dr 10½ sh.»

Frem til 1624 økte Borger sine faste verdier med nær 2 skippund

Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser:
«Skattdtall och Richtig afnteignel..se paa alt det Guods de Bestemend, Odelsmendt och Leilendjge Bønder offuer alt needre Romerige Fougderj haffuer afngifffuet att were Eigendis eller oppeberge, och det wedtt ... huer Sit naffn effter deris egen Angiffuende Jndschreffuet och Anteignett.
        Høstenn Anno 1624.
    ....
Høelands Prestegieldtt
    Odels Schattebønders Guods i samme Sogn er Angiffuen som Effterfølger,
    ....
Byrger Bierknes Wdj
    Samme Gaard - 1 pd. Thunge
    Euindby - 1 pd.
    Steensrud - ½ pd.
    Weflerud - 1 frg.
    Kingsrud - 15 lispd.
    Kißleberguigen - 1 frg.
    Hougstad [i Aurskog] - 1 pd.
    Morch [og]
    Euindrud - 1 pd.
    Mou - 15 lispd.
    Thoinnd - 6½ lispd.
    Biercke [i Eidsberg] - 1 frg.
    Østerbroe [i Marker] - 1 frg.
    Dellinn - 1 pd.
    Sønndre Næß - 1 pd. 4 lispd.
    Bøenes - 15 lispd.
    Thordsby - ½ frg.
9½ pund 7½ lispd. Thunge,» [Såvidt jeg kan se skal det være 10 pund 8 lispund].

Borger ser ut til å ha endt sine dager i fengsel. I august 1624 ble Christoffer Lauritsen - «barnefødt wdi Schaane j Helssingborrigh» - og bosatt i Fet, dømt til døden på bålet for diabolisme, dvs. omgang med djevelen. Og blant annet bekjente den dømte at Borger Bjerkenes i Høland hadde vært sammen med ham på Filefjell ved St. Hanstid i 1622. Borger hadde ridd på en sau og brakte med seg 6 - 7 pund flesk og smør, og på Filefjell satt de til bords med fanden selv. Christoffers tilståelse ble avgitt under tortur i Enebakk:

    «For det første haffuer bekiendt, sig til dieffuellenn att haffue forsuorrnn och samme hans apostels naffnn waar Asmod talis Och haffde werret paa Fillde fieldt tuende gonge, den første gong did redenn paa enn buch, som hand fich wdj Slyre prestegieldt j Walders: Denn andenn gong, redt hand didt paa enn seuff: Item fremwiiste huor fandenn hannom, haffde merchett, som war paa dett wenstre laar, noget offuer kneet, och den tidt fandenn saa merckte hannom, tøckte hand att fanden war grønnkledt, som aff grønt fløyell, och hand giorde det med enn kløe: Bekiende och att motte tilføre fandenn paa Filde fieldt 6 ooste.

    For det andet bekiende och att Børger Birckenæs, aff Høelandt, waar med paa Filde fieldt, denn første gong hand war der, och redt Børger didt paaa enn seuff, och førde did med sig megenn madt, flesck och smør, 6 heller 7 pundt.

    For det tredie tilstodt ochssaa, att Oluff Løgenn aff Aschimbssogenn, war med paa Filde fieldt denn første gong hand war der, som war om S: Johanns tidt wnghefer halffandet aar forledenn, och wor for[schref]ne Oluff der, førend hand kom didt, och tøckte hannom, att Oluff sckulle schriffue der,
    bleff der ochsaa om nattenn sadt och drack, och denn t[idt] haffde Oluff paa sig, enn lang kiorttel, som en prestekiorttel, som hannom tøckte at werre sortt, ock war Oluff Løgenn wel kommen, der hos fandenn och sadt nestenn offuerst til bordtz.

    For det fierde bekiende forsch[ref]ne Christoffer, att Gudmund Theigs quinde aff Ennebachssognn, kunde giøre ontt, och redt til fildefieldt paa en roch.

    Tilstodt ochssaa att enn mannd wdj Guldbrandtzdallenn, wdj Lessøe prestegieldt wedt naffnn Ole, boendes paa enn gaard kaldes, Høle, och och hans sønn wed naffnn, Niels, waare och med paa Filde fieldt, faderennn redt did paa enn brunn foole, och sønnen paa enn sort katt.

    Bekiende ochssaa forsch[ref]ne Christoffer att Oluff Knudssøn, boendis paa Berger j Næssognn paa Hedemarckenn, war med paa Filde fieldt, och redt didt paa enn buch, och førde did med sig nogen tallig.

    For dett sidste tilstodt hand ochssaa, att enn manndt wedt naffnn Oluff Erichssøn och hans hustru boendis wdj oddeuoldt, kunde ochsaa giøre ontt.

    Ydermere war hand ey bekiendt, och det wedt høyeste eedt och formaning bekrefftet, ett Gudt hannom, saa sentt schulle werre naadig, som hand sandtz, wdj alle for[schref]ne pungter, haffde tilstaaett: huilckenn forsch[ref]ne bekiendelsse, hannom anden dagen nest effter, aff bete her Knudt Jenssønn, schall werre forreholdenn, der hand hannom paa sitt embetz wegnne, haffuer absolverit:
    Huor till hand da haffuer suaritt, giernne her paa, at wille anamme sacramentet, och naar Gudt och øffrighedenn, saa gaat siuntes, ville hand derpaa gaa til døde, for sine begangne misgierninger, och huis hand j forsch[ref]ne maader haffde bekiendt waar sandhedt oc icke haffde løyett, paa nogenn, aff for[schref]ne perssonner.»
(Lensregnskap Akershus len, Nedre Romerike fogderi,
fogderegnskap 01.05.1624 - 01.05.1625, vedlegg av 25.-26. juli 1624)

    Børger Bierckenes, som for Trolldomb war Berøchtet, aff Effetuennde(?) Mißdedere Udlagt,
        [Otto Kalkar: «Misdædere»: Ugærningsmand, forbryder; av «misdåd»: Ugærning, forbrydelse]
    døde epter A.d Laugmanndenn sagenn till Raadførinng Till Herredage [høyesterett] Haffede ://
    Opßatt, Hanns Arffuinger, At Hannd motte Komme Udj Kirchegaardenn,
        pendinnge - 70 Rdr.»
Arvingene måtte altså betale 70 riksdaler for at Borger skulle komme i vigslet jord.

    Dette er den eneste trolldomssak vi kjenner fra Høland, men den har vært alvorlig nok. Borger har vært ressursrik nok til å føre saken for høyere rett enn bygdetinget, men døde åpenbart før saken ble endelig avgjort. En annen gammel mann, som i samme sak ble beskyldt for å ha deltatt i fandens lunsjbord på Filefjell, levde ennå nær 20 år til - han ble utgammel - så han må ha fridd seg fra beskyldningene. Kanskje døde Berger i lensmannens fengselscelle i 1625, før han rakk å bli frikjent.
    Trolldomsprosesser ble først ført på 1400-tallet. De må ses i lys av kampen mellom pavedømmet og reformatoriske bevegelser og religionskrigene på 1500- og 1600-tallet, idet mennesker som av de respektive regimer ble ansett som avvikere i forhold til autoriserte dogmer og det herskende religionssyn, ble utsatt for forfølgelse. Prosessene i Norge pågikk etter reformasjonen i tidsrommet 1539-1710, med enkeltprosesser helt frem til 1800-tallet. Prosessene ble ført både mot kvinner og menn, også barn ble anklaget. Det er kjent ca. 900 saker. En rekke av disse (ca. 200) var injuriesaker som en person med rykte for trolldom selv initierte. Flertallet av prosessene fant sted i årene 1618-70. Samlet ble ca. 300 kvinner og menn henrettet for trolldom i Norge. Henrettelsen skjedde ved bålbrenning, oftest etter forutgående halshogging. Flertallet av de anklagede og henrettede var kvinner (ca. 80%). Det var sterke variasjoner i forholdet mellom henrettede menn og kvinner i Europa, med menn i flertall i enkelte regioner. Henrettede personer i Europa (og New England) er anslått til 20.000 av et samlet antall tiltalte på ca. 100.000.
    Norske trolldomsprosesser ble kraftig påskyndet av en felles dansk-norsk trolldomslov av 12.10.1617. Straff for «maleficium» (skadevoldende trolldom) var forvisning, for diabolisme dødsstraff. Diabolismetilståelser (tilståelser om et forhold mellom tiltalte og djevelen) ble ofte oppnådd ved bruk av (uhjemlet) tortur eller trussel om tortur. Torturbruk førte til kjedeprosesser, der tiltalte utla andre som medskyldige. De fleste kjedeprosessene fant sted i Finnmark med ca. 870 henrettede personer (nesten alle kvinner) som resultat. For å fremme tilståelser i trolldomsprosesser ble det brukt flere torturformer, som strekkbenk, klyping med glødende tenger og annet. Spesielt for trolldomsprosesser var vannprøven, som ble ansett som en gudsdom, altså et bevis som forutsatte medvirkning fra Guds side: Den tiltalte ble bundet på hender og føtter og kastet på sjøen (som var iskald). Datidsuttrykk for prøven var «å probere på sjøen». Fløt tiltalte, var det tegn på skyld. Sank tiltalte, var han/hun uskyldig fordi vannet som dåpens rene element tok imot den tiltaltes legeme. Tiltalte var bundet med line, og kunne heises opp.

Landskatten til 4 terminer i 1627 viser at Borger nå er død og at hans sønner har holdt skifte etter ham. Før sin død kjøpte han, eller tok som pant mot lån, antagelig 2½ skippund i Nord-Mysen i Eidsberg:
«Mogenns Bierchenes eiger
    Udj Bierchenes - 1 pd.
    Udj Mysen - 1 pd. 1 frg.
    Udj Kingsrud - 1 pd.
    Udj Grøttued - 15 lispd.
    Udj Nedre Grøtued - ½ pd.
    Udj Sucken - 12½ lispd.
Reer Buenes eiger
    Udj Bueues - 1 frg.
    Udj Mysenn - 1 pd. 1 frg.
    Udj Hogstad - 1 pd.
    Udj Søndre Buenes - 9 lispd.
Christofer Hesebyes [Vesterbye?] Indkombst [Eidsberg]
    i Morck - 15 lispd.
    i Stucksrud - ½ pund.
    i V. Quiller - 1 pund 4 lispd.
    i Sørbunes - 6 lispd.»

    I 1629 har sønnen Mogens overtatt det skippund i Jellebøl, Løken i Høland, som Eivind, sønn til Halle Torchildsen Botner, eide frem til sin død i 1628. Antagelig fikk hans andre hustru, Elin, gårdsparten i arv, hvilket må bety at hun var Eivinds søster!
    I 1647 er det hans svoger, Brynild, gift med søsteren Karen, som er leilending på Jellebøl. Mogens eier nå 1 skippund 13½ lispund i gården. 1