Borger Bjerkenes Søndre
-1625?

       
   

Borger Bjerkenes Søndre. Død omkring 1625 på Bjerkenes Søndre, Hemnes, Høland (AK).
Gift .
Reier Borgersen Bunes Nordre. Død omkring 1660 på Bunes Nordre, Hemnes, Høland (AK).

Biografi - Biography

Levde 1580.
Levde 1593 på Bjerkenes Søndre, Hemnes, Høland (AK).
Død omkring 1625 på Bjerkenes Søndre, Hemnes, Høland (AK).

    Rygh's «Norske Gaardsnavne» skriver om Bjerkenes:
«Birkines, det birkebevoxede Nes. Vi have her igjen et Tilfælde, hvori gammelt Birki- i senere Tid er blevet til Bjørke-». Navnet ble skrevet Birkines 1325 (DN III 134 (nordre)), RB side 450, Birckennes St. 108, Berckennes 1578, Birckenes 1594, Bierckennes 1617 og Bierchenness med Vitlerud 1666.
    Gården har sikkert fått navn etter neset som går ut i Hemnessjøen på sørsiden.

    Bjerkenes Søndre ligger ved Hemnessjøen, 5 km sør for Hemnes sentrum. Den største delen, som ligger langs Hemnessjøen ned mot Sundtangen, er nærmere 1,5 km i lengderetningen og 800 meter i bredden. Den langt mindre østre delen ligger rundt boplassene på Vetlerud. Samlet flateareal er 1,11 kvm.
    Gården er lukket inne mellom Hemnessjøen og gårdene Kragtorp Øvre og Bjerkenes Nordre. Hovedstykket ved sjøen har et østre dele mot Kragtorp Øvre som følger Storrenna. På nordsiden ligger Bjerkenes Nordre. Her er det et bekkedrag som markerer skillet. Rundt Vetlerud finner vi Kragtorp Øvre både i utmarka i øst, og i innmarka i sør og vest. I nord ligger Bjerkenes Nordre. Delesteinene følger stort sett bekkedrag og dalsøkk.

    Bjerkenes er omtalt i en av de aller eldste skriftlige kildene vi har fra Høland, nemlig i 1325. Her fortelles det at Trond på «Birkines» var over hos Reidar i Gukild, da Gulle Petersson vedgikk å ha mottatt betalingen for den del av Gukild han solgte Reidar.
    Bjerkenesgårdene har helt sikkert et felles utspring. Den første delingen må imidlertid ha skjedd svært tidlig, for alt i 1394 hører vi om den «nordre gården». Neste gang Bjerkenes nevnes, er i 1560, da begge trolig var fullgårder og hørte til høyeste skatteklasse.
    i 1560-61 betales «Opbørsell aff Nedre Rommerigis fo(ge)dij» i «Penninge for foring» fra Hølandt «½ dale Aff Arnne Birckenes».

    Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» omtaler Søndre Bjerkenes:
  Januar 1573 «Første Søgne effther» (26. januar).
«Guttorm Sporff och Peder Birckenes skall møde paa sødre Birckenes for vj mend om forne gard Bircken(e)s, fierde pindsdag (13. mai) och siden hid till then første søgne for Sanctj Hans tidt (ca. 24. juni), om the ther iche forligis,».
Notisen er overstrøket.

    Følgende innførsel i opptegnelsesbøkene gjelder muligens også Søndre Bjerkenes. Da en av Borgers sønner heter Reier, er Reder Byrcknes muligens far til Borger!
    «1573 then første syckne for sancti Hans dagh (20. juni) Poel H: (den eldre Huitfeldt).
Thore Rytnes oc Reder Byrcknes skal bliffue j theris heffdt pa forne gorde sa lenge Guttorm Spørge kand lagligh beuise syt odall at vere».

    Borger er nevnt fra 1583 og var i sin tid den bonde i Høland som eide mest jordgods, han eide i 1610 for 8 skippund og 10 skippund i 1625. «Kjernegodset», det han rådet over hele perioden 1610-25, var på drøyt 5 skippund og besto av parten i Søndre Bjerkenes (samt Vetlerud), Mørk, Nordre Evenby, Studsrud, Øvre Tøyen og Evenrud i Høland, Hogstad i Aurskog og Østebu i Øymark. I 1625 eide han også bl. a. i Dæli og Nes Vestre. Godset gjenfinnes fra 1626 hos personer som må være hans barn, og av fordelingen kan vi utlede hvem som var sønn og hvem som var datter.

    Han er kun nevnt som lagrettemann i 1610, men han må ha vært en fremtredende mann i sin samtid. I 1612 bøtet han og Arne Hellesjø hele 10 rdl. fordi de hadde kjøpt salt og solgt det ut igjen på Rømskog.

    Borger var muligens gift med en datter til Halle Torchildsen Botner.

    Han hadde følgende barn (minst):
Mogens [Mons], overtok Søndre Bjerkenes, gift med
              I. En datter til Torben Nordre Løken, Askim,
             II. Elin [Hallesdatter?] (nevnt i 1666), Mogens døde ca. 1663.
Reier, til Nordre Bunes, Hemnes i Høland, gift med Maren (ca. 1599-1673), skifte 06.09.1660.
Christopher, til Vesterbye, Eidsberg, død ca. 1660.
Berte, levde 1663, gift med Tarvald Jonsen Vestby, Hemnes i Høland (født ca. 1583, levde 1666).
En datter, gift med Erik Vestre Nes, Løken i Høland.
Karen, gift med
            I. Brynild Jellebøl, Løken i Høland/Dæli, Hemnes i Høland,
           II. Kristen Rasmussen Dæli (født ca. 1628, levde 1675), skifte etter Karen 31.12.1666.

    «Byrir Berkenes» er bruker av Søndre Bjerkenes ifølge bygningsskatten ved Jonsok i 1593. I 1600 betaler «Byrger Birkenes f. y» [full ydelse = 60 Rdr.] til bygningsskatten.

    "
Landskatt Martini 1610, Øvre og Nedre Romerike fogderi, Nedre Romerike, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 6, litra 9, bilde 39).

    Landskatten i 1610 gir flere detaljer, han betaler da «6 daller» og eier følgende gårder og gårdparter:
«1 pund ibid [Berkenis]
½ pund i Morchu [Mou]
8 lispund i Hofstnes
15 lispund i Morck
1 pund i Effuinby
½ pund i Stuedzrud
4 lispund i K.ognn i Hølland
1 pund i Hogstad i Offendskou [Aurskog]
1 pund i Quitler i Esberg Sogen
1 færing i Birckenis [nordre]
6½ lispund i Lunderby
1 fær i Østebou [Østby]
1 færing i Effuenrudt i Marker
6½ lispd i Thoüenn [Tøyen]
1 fær i Wetlerudt»,
tilsammen 8 skippund tunge.

    "
Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 103, folio 10).

    Odelsjordeboka i 1615 for Høland prestegjeld viser Borgers odelsgods.
           «Hølanndtzs prestegieldtt,
             Effterschreffune Bønder haffuer giffuen Odels schatt,
    Cronens:
Børger Bierchenis
½ dlr foring - 8 alb: Wisør - 4 alb: leding,
    Bøndernis:
Bonden odell, och Jordgoedtz,
Wdj samme gaard - 1 schippd
Wdj Efuindbye - 1 schippd
Wdi Hogstad - 1 schippd
Wdj Mouch - 15 lispund
Wdj Euinrud... - 1 fring
Wdj Stursrud - ½ phd
Wdj Thornebye - 15 lispund
Wdj Thoeyen - 7 lispund
Wdj Thorisbye - 2½ lispund
Wdj Bierche - 1 fring
Wdj Wettlerud - 1 fring
Wdj Østeboe - 1 fring
Wdj Kieslebruig - 1 fring
Er thilsammen - 6½ phd, 15 lisp».

    "
Jordebok 1616-17, Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 40, legg 3, litra 3, bilde 26).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Høelandz Prestegieldt.
Børge Birckennes.
    ½ daler forinng.
    8 alb: wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Høenns.
Bøgger Sielff».

    "
Landskatt Martini 1618, Nedre Rommerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 49, legg 1, litra H, bilde 9).

    Landskatten Martini 1618 viser:
«Børge Birckennes Er eigendis
wdj Birchennis - Thunge 1 pund.
wdj Eifuendbye ibid - Thunge 1 pund.
wdj Hoegstad i Uhrschoug - Thunge 1 pund.
wdj Morch i Høelannd - Thunge 15 lispund.
wdj Effuendrud ibid - Thunge 1 fxr: [fjerding]
wdj Studtzrud - Thunge ½ pund.
wdj ... [Tøyen] ibid - Thunge 6½ lispund.
wdj Bircke i Edtzber Sogen - Thunge 1 fxr:
wdj Vidtterud i Høland - Thunge 1 fxr:
wdj Kinngsrud ibid - Thunge 15 lispund.
wdj Østennbou i Marcher - Thunge 1 fxr:
wdj Kislebreuig ibid - Thunge 1 fxr:
wdj Mou i Høland - Thunge ...
wdj Schriggerud i Thrøgstad Sogen - Thunge 7½ lispund.
wdj Deelenn - Thunge 1 pund.
Beloffuer Thill Sammen hans Jndkombst - Thunge 8 pund 3½ lispund.
Er ThillSammen 25 dr 1½ ort 3 sh.
Deraf Thillkommer Kong: Maiestet denn fierdepardt som Ehr
Penndinge: 6 dr 10½ sk.».

    Frem til 1624 økte Borger sine faste verdier med nær 2 skippund


    "
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Needre Romerige Fougderj».

    "
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Høelands Prestegieldtt».

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser:
«Skattdtall och Richtig afnteignel..se paa alt det Guods de Bestemend, Odelsmendt och Leilendjge Bønder offuer alt needre Romerige Fougderj haffuer afngifffuet att were Eigendis eller oppeberge, och det wedtt ... huer Sit naffn effter deris egen Angiffuende Jndschreffuet och Anteignett.
        Høstenn Anno 1624.
    ....
Høelands Prestegieldtt
    Odels Schattebønders Guods i samme Sogn er Angiffuen som Effterfølger,
    ....
Byrger Bierknes Wdj
    Samme Gaard - 1 pd. Thunge
    Euindby - 1 pd.
    Steensrud - ½ pd.
    Weflerud - 1 fxr: [fjerding]
    Kingsrud - 15 lispd.
    Kißleberguigen - 1 fxr:
    Hougstad [i Aurskog] - 1 pd.
    Morch [og]
    Euindrud - 1 pd.
    Mou - 15 lispd.
    Thoinnd - 6½ lispd.
    Biercke [i Eidsberg] - 1 fxr:
    Østerbroe [i Marker] - 1 fxr:
    Dellinn - 1 pd.
    Sønndre Næß - 1 pd. 4 lispd.
    Bøenes - 15 lispd.
    Thordsby - ½ fxr:
9½ pund 7½ lispd. Thunge,» [Såvidt jeg kan se skal det være 10 pund 8 lispund].

    Borger ser ut til å ha endt sine dager i fengsel. I august 1624 ble Christoffer Lauritsen - «barnefødt wdi Schaane j Helssingborrigh» - og bosatt i Fet, dømt til døden på bålet for diabolisme, dvs. omgang med djevelen. Og blant annet bekjente den dømte at Borger Bjerkenes i Høland hadde vært sammen med ham på Filefjell ved St. Hanstid i 1622. Borger hadde ridd på en sau og brakte med seg 6 - 7 pund flesk og smør, og på Filefjell satt de til bords med fanden selv. Christoffers tilståelse ble avgitt under tortur i Enebakk:

    "

    «For det første haffuer bekiendt, sig til dieffuellenn att haffue forsuorrnn och samme hans apostels naffnn waar Asmod talis Och haffde werret paa Fillde fieldt tuende gonge, den første gong did redenn paa enn buch, som hand fich wdj Slyre prestegieldt j Walders: Denn andenn gong, redt hand didt paa enn seuff: Item fremwiiste huor fandenn hannom, haffde merchett, som war paa dett wenstre laar, noget offuer kneet, och den tidt fandenn saa merckte hannom, tøckte hand att fanden war grønnkledt, som aff grønt fløyell, och hand giorde det med enn kløe: Bekiende och att motte tilføre fandenn paa Filde fieldt 6 ooste.

    "

    For det andet bekiende och att Børger Birckenæs, aff Høelandt, waar med paa Filde fieldt, denn første gong hand war der, och redt Børger didt paaa enn seuff, och førde did med sig megenn madt, flesck och smør, 6 heller 7 pundt.

    "

    For det tredie tilstodt ochssaa, att Oluff Løgenn aff Aschimbssogenn, war med paa Filde fieldt denn første gong hand war der, som war om S: Johanns tidt wnghefer halffandet aar forledenn, och wor for[schref]ne Oluff der, førend hand kom didt, och tøckte hannom, att Oluff sckulle schriffue der,
    bleff der ochsaa om nattenn sadt och drack, och denn t[idt] haffde Oluff paa sig, enn lang kiorttel, som en prestekiorttel, som hannom tøckte at werre sortt, ock war Oluff Løgenn wel kommen, der hos fandenn och sadt nestenn offuerst til bordtz.

    "

    For det fierde bekiende forsch[ref]ne Christoffer, att Gudmund Theigs quinde aff Ennebachssognn, kunde giøre ontt, och redt til fildefieldt paa en roch.

    "

    Tilstodt ochssaa att enn mannd wdj Guldbrandtzdallenn, wdj Lessøe prestegieldt wedt naffnn Ole, boendes paa enn gaard kaldes, Høle, och och hans sønn wed naffnn, Niels, waare och med paa Filde fieldt, faderennn redt did paa enn brunn foole, och sønnen paa enn sort katt.

    "

    Bekiende ochssaa forsch[ref]ne Christoffer att Oluff Knudssøn, boendis paa Berger j Næssognn paa Hedemarckenn, war med paa Filde fieldt, och redt didt paa enn buch, och førde did med sig nogen tallig.

    "

    For dett sidste tilstodt hand ochssaa, att enn manndt wedt naffnn Oluff Erichssøn och hans hustru boendis wdj oddeuoldt, kunde ochsaa giøre ontt.

    "

    Ydermere war hand ey bekiendt, och det wedt høyeste eedt och formaning bekrefftet, ett Gudt hannom, saa sentt schulle werre naadig, som hand sandtz, wdj alle for[schref]ne pungter, haffde tilstaaett: huilckenn forsch[ref]ne bekiendelsse, hannom anden dagen nest effter, aff bete her Knudt Jenssønn, schall werre forreholdenn, der hand hannom paa sitt embetz wegnne, haffuer absolverit:
    Huor till hand da haffuer suaritt, giernne her paa, at wille anamme sacramentet, och naar Gudt och øffrighedenn, saa gaat siuntes, ville hand derpaa gaa til døde, for sine begangne misgierninger, och huis hand j forsch[ref]ne maader haffde bekiendt waar sandhedt oc icke haffde løyett, paa nogenn, aff for[schref]ne perssonner.»
(Lensregnskap Akershus len, Nedre Romerike fogderi,
fogderegnskap 01.05.1624 - 01.05.1625, vedlegg av 25.-26. juli 1624)

    "


    Børger Bierckenes, som for Trolldomb war Berøchtet, aff Effetuennde(?) Mißdedere Udlagt,
        [Otto Kalkar: «Misdædere»: Ugærningsmand, forbryder; av «misdåd»: Ugærning, forbrydelse]
    døde epter A.d Laugmanndenn sagenn till Raadførinng Till Herredage [høyesterett] Haffede ://
    Opßatt, Hanns Arffuinger, At Hannd motte Komme Udj Kirchegaardenn,
        pendinnge - 70 Rdr.»
Arvingene måtte altså betale 70 riksdaler for at Borger skulle komme i vigslet jord.

    Dette er den eneste trolldomssak vi kjenner fra Høland, men den har vært alvorlig nok. Av fogderegnskapet for 1625-26 fremgår det altså at Borger døde etter at lagmannen hadde satt saken opp til rådføring med Herredagen (Høyesterett). Vi kjenner ikke årsaken til Borgers dødsfall, men vi vet at tiltalte ofte fikk svært dårlig behandling. Den rådende oppfatningen var at mange var sammen om diabolismen. Det var om å gjøre å finne frem til de medskyldige, og tortur var en velegnet måte for å fremtvinge nye navn. De mistenkte ble derfor satt i kalde kjellere, tynnkledd, lenket til veggen og sultefôret med mat og drikke. Vi vet ikke sikkert om Borger fikk slik behandling, men det er noe påfallende at han døde bare ett års tid etter at han fikk beskyldningene rettet mot seg.
    Å være dømt for trolldom - eller bare mistenkt for dette - var en så alvorlig sak at vedkommende ikke fikk lov til å legges innenfor kirkegården. Borger kom likevel i vigslet jord ved at barna hans betalte 70 rdl. For en slik pengesum kunne man nesten kjøpe seg en hel gård. Nei, Borger var ingen vanlig trollkall.
    En annen gammel mann, som i samme sak ble beskyldt for å ha deltatt i fandens lunsjbord på Filefjell, levde ennå nær 20 år til - han ble utgammel - så han må ha fridd seg fra beskyldningene.
    Trolldomsprosesser ble først ført på 1400-tallet. De må ses i lys av kampen mellom pavedømmet og reformatoriske bevegelser og religionskrigene på 1500- og 1600-tallet, idet mennesker som av de respektive regimer ble ansett som avvikere i forhold til autoriserte dogmer og det herskende religionssyn, ble utsatt for forfølgelse. Prosessene i Norge pågikk etter reformasjonen i tidsrommet 1539-1710, med enkeltprosesser helt frem til 1800-tallet. Prosessene ble ført både mot kvinner og menn, også barn ble anklaget. I alt kjenner vi til 870 trolldomsprosesser, men historikerne regner med betydelige mørketall, så antallet kan ha vært opp imot 2000. En rekke av disse (ca. 200) var injuriesaker som en person med rykte for trolldom selv initierte. Flertallet av prosessene fant sted i årene 1618-70. Samlet ble ca. 300 kvinner og menn henrettet for trolldom i Norge. Henrettelsen skjedde ved bålbrenning, oftest etter forutgående halshogging. Flertallet av de anklagede og henrettede var kvinner (ca. 80%). Det var sterke variasjoner i forholdet mellom henrettede menn og kvinner i Europa, med menn i flertall i enkelte regioner. Henrettede personer i Europa (og New England) er anslått til 20.000 av et samlet antall tiltalte på ca. 100.000.
    Norske trolldomsprosesser ble kraftig påskyndet av en felles dansk-norsk trolldomslov av 12.10.1617. Straff for «maleficium» (skadevoldende trolldom) var forvisning, for diabolisme dødsstraff. Diabolismetilståelser (tilståelser om et forhold mellom tiltalte og djevelen) ble ofte oppnådd ved bruk av (uhjemlet) tortur eller trussel om tortur. Torturbruk førte til kjedeprosesser, der tiltalte utla andre som medskyldige. De fleste kjedeprosessene fant sted i Finnmark med ca. 870 henrettede personer (nesten alle kvinner) som resultat. For å fremme tilståelser i trolldomsprosesser ble det brukt flere torturformer, som strekkbenk, klyping med glødende tenger og annet. Spesielt for trolldomsprosesser var vannprøven, som ble ansett som en gudsdom, altså et bevis som forutsatte medvirkning fra Guds side: Den tiltalte ble bundet på hender og føtter og kastet på sjøen (som var iskald). Datidsuttrykk for prøven var «å probere på sjøen». Fløt tiltalte, var det tegn på skyld. Sank tiltalte, var han/hun uskyldig fordi vannet som dåpens rene element tok imot den tiltaltes legeme. Tiltalte var bundet med line, og kunne heises opp.
    Trolldomsprosessene er et mørkt kapittel i norsk historie. To elementer var typiske for anklagene mot trollfolk. Det ene var at de ved magiske krefter forvoldte skade på andre. Det andre at de - som i Børgers tilfelle - skulle ha inngått en pakt med djevelen.
    Rettssakene mot trolldom og hekseri var et felles anliggende for geistlige og sivile myndigheter. Prester fremsto som fageksperter og forhørsledere, mens sorenskrivere og fogder innhentet vitner og eksekverte dommene. Lokalbefolkningen bidro også til heksehysteriet. Det spredte seg en felles forestilling blant alminnelige folk om de farene som trolldom representerte. Angiveri ble mer utbredt. Det var mer fristende å tro at uhell skyldtes andres svarte magi enn Guds straff for egne synder.
    Det er ganske underlig at Borger skulle bli anklaget for hekseri. Han representerte ingen typsk trolldomsmistenkt. Mer en fire av fem som ble dømt, var kvinner. De aller fleste var fattige eller mindre bemidlede mennesker. En del var såkalte «kloke koner», som med urter og besvergelser opptrådte som doktorer. Mange var også omreisende med dårlig sosialt nettverk og få til å vitne for seg når saken kom opp på tinget. Intet av dette passer på Borger!

    Landskatten til 4 terminer i 1627 viser at Borger nå er død og at hans sønner har holdt skifte etter ham. Før sin død kjøpte han, eller tok som pant mot lån, antagelig 2½ skippund i Nord-Mysen i Eidsberg:
«Mogenns Bierchenes eiger
    Udj Bierchenes - 1 pd.
    Udj Mysen - 1 pd. 1 fxr:
    Udj Kingsrud - 1 pd.
    Udj Grøttued - 15 lispd.
    Udj Nedre Grøtued - ½ pd.
    Udj Sucken - 12½ lispd.
Reer Buenes eiger
    Udj Bueues - 1 fxr:
    Udj Mysenn - 1 pd. 1 fxr:
    Udj Hogstad - 1 pd.
    Udj Søndre Buenes - 9 lispd.
Christofer Hesebyes [Vesterbye?] Indkombst [Eidsberg]
    i Morck - 15 lispd.
    i Stucksrud - ½ pund.
    i V. Quiller - 1 pund 4 lispd.
    i Sørbunes - 6 lispd.»

    I 1629 har sønnen Mogens overtatt det skippund i Jellebøl, Løken i Høland, som Eivind, sønn til Halle Torchildsen Botner, eide frem til sin død i 1628. Antagelig fikk hans andre hustru, Elin, gårdsparten i arv, hvilket må bety at hun var Eivinds søster!
    I 1647 er det hans svoger, Brynild, gift med søsteren Karen, som er leilending på Jellebøl. Mogens eier nå 1 skippund 13½ lispund i gården. 1

 

  1. Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567, II Rekneskap for Akershus Len 1560-1561, side 28. Otto Kalkar: Ordbog til det ældre danske sprog (1300-1700) bind 1-4, København 1881-1907. H. J. Huitfeldt-Kaas: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 28 (p. 56) og side 41 (p. 79). Odelsbønder i Nedre og Øvre Romerike fogderi 1615, Høland prestegjeld (Danske Kanselli, skapsaker, stykke 27, 1587-1617, skap 9, pakke 133, litra H, bilde 103, folio 10). Stattholderarkivet - Odelsjordebøker 1624-26, D IX pakke 8 XXII - 1. Nedre Romerike fogderi, folio 84. Fogderegnskap 1624-25 F Nedre Romerike (Lensregnskap Akershus len, eske 68, legg 6). Fogderegnskap 1625-26 G Nedre Romerike (Lensregnskap Akershus len, eske 72, legg 2). Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind II, side 275. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 512, 579. Steinar Imsen og Harald Winge: Norsk historisk leksikon, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 1999. Gunnar W. Knutsen: «Trolldomsprosessene på Østlandet» og Norsk folkeminnesamling. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 5, side 26-27, 492-93.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16