Storbonden Bjørgulf satt på gården Oppegaard i nåværende Oppegård sogn. Han deltok som lagrettemann ved kongehyllingen i 1591. For å være lagrettemann måtte en være 30 år gammel og troverdig, og avlegge sin lagretteed for lagmannen. Bjørgulf må derfor være født i 1561 eller tidligere.

    Norske Lensrekneskapsbøkers «Rekneskap for Akershus len 1560-1561» viser:
        «Daler for foring - Frone sogen - Amund Hallanng - ½ dale».
Da en av hans sønner het Amund og senere satt på Nordre Hallangen, kan dette tyde på slektskap.

    En Jon Oppegaard omtales i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing». Da en av Bjørgulfs sønner het Joen er dette muligens Bjørgulfs far:
  Juni 1573. «Første syckne epther» (25. juni).
        «Horlog oc Oluff Harildsen skal giffue Jon Oppegard x da: oc them at wighe til
           6 lispunds skyld j Østensø oc were quiit for then langesomeligen taghe te thij trette om».

    Det dansk-norske regjeringsråd bestemte i 1591 at det skulle holdes en hylling av den 14-årige kong Kristian IV i Oslo da der «udenlands er megen tvist og uenighed, som kan befrygtes i fremtiden at komme over disse riger og lande». Til hyllingen ble innkalt foruten adel, lagmenn og representanter for bøndene, også representanter for geistligheten og byene. Som representanter for bøndene møtte lensmannen og to lagrettemenn.
    Hyllingen foregikk 08.06.1591 på Hovedtangen ved Akershus festning. Formiddagen gikk med til en tale av kongens kansler og til avsigelse av hyllingseden. Om ettermiddagen holdt kongen gjestebud for utsendingene. Fra Krogstad og Nesodden møtte bondelensmann Halvor Grydeland og lagrettemennene Oluf Findstad og Berulf Oppegård. Fullmakten var beseglet av 12 lagrettemenn.
    I 1610 innkalte kong Kristian IV igjen til hylling i Oslo. Nå gjaldt det å hylle hans eldste sønn, prins Kristian, som kongens etterfølger. Til hyllingen ble innkalt foruten adelen, lagmennene og superintendentene (betegnelsen på biskopene den første tiden etter reformasjonen), representanter for geistligheten, representanter for kjøpstedenen, 2 lagrettemenn og 2 «embetsmenn» fra hvert prestegjeld. Også denne gang foregikk hyllingen på Hovedtangen, hvor det også denne gang var reist en tribune betrukket med rødt klede.

    Landskatten til Mikjelsmesse i 1611 for Folloug Fougderie viser:
«Jordeigindis Bønder - Nessoden Sogenn.
    Bierulf Oppegard - 1 pd. Saltt.
    Barud ibidem - 1 pd. Salt.
    Thorbiørnrud ibidem - 1 fær [fjerding] Salt.
    Bro.t ibidem - 1 fær. Salt.
    Setter ibidem - 9 lispd.
    Jørenrud i Nordbye Sogen - 1 lispd. Salt.
    Foess i Skie Sogen - 15 lispd. Miell.
    Hones i Eneback Sogen - 1 pd. 7 lispd. Miell.
    Hoekaas i Bodstad Sogen - 1 pd. Miell.
    Sparbottenn i Waale Sogen - 1½ pd. Kornn.
    Galtehuuss ibidem - 1 pd. Korn.
    Løgenn i Røgenn Sogen - 6½ lispd. Korn.
    Gullierødt [Gullerød] i Onsøen - 1 hud.
    Hallang i Fronn Sogn - 1 pd. Saltt.
    Hasle paa Nesodden - 1 pd. 1 fær. salt.
    Aff enn part i itt Laxefiskende i Hougfoess paa Egir - 1 dlr.
    Dragirud i Thomptir - 2½ pd. Miell.
    Hiord i Ve... Sogn - 7 lispd. Miell.
    Grøtterud paa Modum - 1 pd. Miell.
    Strømb i Waale Sogenn - ½ pd. Korn.
Summa Huus.
    Miell och Korn - 10½ pd. 5 lispd.
    Saltt - 4½ pd. 6 lispd.
    Huder - 1 dlr.
    Gamble [Gamle] Dr: 1 drl.
Summa Latris: 15 dlr. 1 ort 15 sh.»

    Ved Mikjelsmesse to år senere skatter han av
       9 pund 4 lispund Miell och Korn,
       4½ pund 6 lispund Salt,
       1 hud og en gammel daler.

    Ved landskatten til Mikjelsmesse i 1614 har Biørgulf flyttet til Barud, mens sønnen Joen har overtatt som bruker på Oppegaard:
«Jordeigindis Bønder - Nesoden Sogenn.
Bierulf Barud - 1 pund Salt.
    Oppegaard ibidem - 1 pund Salt.
    Thorbiørnrud ibid - 1 fær. Salt.
    Bie.to(?) ibidem - 1 fær. Salt.
    Seter ibid - 9 lispd. Miell.
    Jørenrud i Nordbye S: - 1 lispd. Salt.
    Foes i Skie Sogenn - 15 lisdpund Miell.
    Hones i Eneback Sogenn - ½ pd. 8 lispd. Miell.
    Hockaas i Baadstad S: - 1 pund Miell.
    Sparboten i Vale Sogenn - 1½ pund Kornn.
    Ga.thuus [Gudehuus] ibidem - 1 pund Kornn.
    Løgenn i Røgen Sogenn - 6½ lispd. Kornn.
    Gullerud i Onsøenn - 1 Hud.
    Hallang i Fronn Sogenn - 1 pund Salt.
    Hasle paa Nessoden - 1 pd. 1 fær. Salt.
    Af en part i eet laxe fischinde i Hougfoes paa Egir - 1 dlr:
    Dragirud i Thompte Sogenn - 2 pd. 6 lispd. Miell.
    Grøterud paa Modum - 1 pund Miell.
Summa Huius:
    Miell och korn - 9 pund 10 lispund.
    Salt - 4½ pund 6 lispd.
    Huder - 1.
    Gamble Dr: - 1.
Summa Latris: 1 Gamble Dr. [gammel daler] - 9½ Dr: - 24 sh.»

    Til påske i 1617 betaler «Bierulf Barudt» 1 dlr. i bygningsskatt, men året etter er han borte. Antagelig døde han det året.

    Skiftet etter Bjørgulf og Marine ble først avholdt på Oppegaard 02.05.1620. Her fremgår det hvem som var deres barn:
«...
Giøre Viederligt at Anno Christi 1620 ... dend Maey: Vorre Wj paa Oppegaard ligendis till Nesoden Prestegield lougligenn aff Kungl. Maysts. Lennsmand Haagenn Frogner till..effinde, Er lodtning och Skiffte S: Affgangne Børulf och Marine Oppegaardts Børnn och Arffuenger, mellum huis Fastegodtz udj Odel och Panttegodtz for.. derres S: Foreldre dennem effterladt haffuer, Offuerverende ... Haagenn Frogner och Dannemand Fel... Var her nu tillstede Hanns Sundbye, Amund Hallangs och Juenn Oppegaard, paa Derris egne Wegne, Hans Aaraas och Iffuer Langsett paa Deris Hustrues Wegne, och er Jennom Huer Sin Ansille(?) all denn som effterfølger: Och er her hos ... att huert Barn haffuer faaet Lige møyet Godtzs
...
Actum Anno Loco & Die Et Supra.»

    Sønnene Joen Oppegaard og Amund Hallang, som tidligere har vært oppført som leilendingsmenn, oppføres som «Jordeigendis Bønder» i Follo fogderi ved Landskatten til Martini 1618:
«Jordeigendis Bønder, Nessoden Sogen.
    Joen Oppegaard Eiger i
        Ask i Rogenn Sogenn - ½ pund Miell.
        Sperbotten i Waale Sogen - 1½ pund Kornn.
        Foess i Skie Sogenn - 15 Lispd. Miell.
        Settir i Agers Herrid - 6 Lispd. Miell.
        Settir i ibid - 3 lispd. Miell.
        Krogirud i Thomtir Sogen - 8 lispund Miell.
    Summa Huius: Miell och Kornn - 3 pund 9 lispund».
    Han betaler 2½ dlr. 8 sh. i landskatt.
«Jordeigendis Bønder, Aas Sogen.
    Amund Hallang - 1½ pund Saltt.
        Clemingsrud i Røgen Sogen - 7 lispd. Saltt.
        Findstad i Aas Sogen - ½ pund Miell.
        Hunnes i Eneback Sogen - 1 pd. 7 lispd. Miell.
        Hiord i Vestbye Sogenn - 4 lispund Miell.
        Gullerud i Rade Sogen - 1 Hud.
    Summa Huius:
        Miell - 2 pund 1 lispund.
        Saltt - 1½ pund 7 lispund.
        Huder - 1».
    Han betaler 2½ dlr. 18 sh. i landskatt.

    Svigersønnen «Iffuer Langsetter» i Trøgstad har i 1618 overtatt:
    «Udj Houghaas ibidem - Thunge 1 pund.
      Udj Hassle paa Nessodden - Salltt ½ pund.
      Udj Gudehuus udj Walle Sogen - Thunge 1 pund.
      Udj Løgenn i Røgne Sogen - Thunge 7 Lispd.»

    Tilsvarende er vel gods overtatt av den antagelig eldste sønnen, Hans på Sundby i Spydeberg, og av svigersønnen Hans Pedersen på Østre Aaraas i Røyken. For eksempel eier Joen intet i Oppegaard som han bruker.

    Hva Hans på Østre Aaraas i Røyken overtok er uklart, i odelsjordebøkene fra 1624 er det kun en part på ½ pund mel i Grøtterud som kan spores tilbake til skiftet på Oppegaard i 1620. Men det er jo mulig at det han arvet på sin hustrus vegne ikke var odelsgods, eller at han har byttet mot eiendommer som lå nærmere Røyken.

Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Bragenes fogderi:
«Røgenn Sogenn.
Jordeigendis Bønder.
  Hanns AarAaßis Guods
    wdj AarAas - 1½ pund Salt
    Schoffterud - ½ pund salt
    Groøenn - 7½ Lißpd salt
    Myre - 1 færing salt.
    Syttinglid - 1 færing salt.
    Setter paa Huorumb - 15 lißpd salt.
    Gißlerud - 15 Lißpd salt.
    Krogsrud - 1½ pund Meell.
    Mørklebye - 15 Lißpd meell.
    Grøtterud - ½ pund meell».

Sønnen Jon hadde overtatt som bruker på Oppegaard.

Adels- og odelsjordebøkene fra 1624 viser for Follo fogderi:
«Nessoddens Prestegieldtt
    Fornembste Odelsbønders Guods
    Er effterfølgende,
Jon Oppegaardt er Eigendis wdj
    Sperrebotten [i Våler] - 2 pd Kornn
    Foß [i Ski] - 15 Lispd Miell
    Søndre Setter - ½ pd Miell
    Ask [i Røyken] - ½ pd Miell
    Nordbye - ½ pd Miell
    Wlderenn [Ullern i Aker] - 1 pd Miell
5 schippd 5 lispd Thunge». ¹