Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1624 på Ruud Søndre (Store), Askim (ØF).

Levde 1587.
Levde fra 1602 til 1604 på Skavogg, Askim (ØF).
Levde omkring 1607 på Ruud Søndre (Store), Askim (ØF).
    Ruud-gårdene i Rudsfjerdingen ligger på leirblandet moldjord i vekslende lende. De grenser i nord mot Eidareng, Fossum og Mørkved, i øst mot Eidsberg-gårdene Ultvet (Sauerud), Elgetun og Kråka, i sørøst mot Kråka og Skakstad, i sør mot Fusk og i vest og sørvest mot Eidareng. Delet mot Eidareng følger stort sett bekken, mens det ikke er naturlige skiller mot de andre gårdene.

    Navnet Ruud kommer av gammelnorsk «Ruð», som betyr rydning. Gården ble ryddet i førkristen tid. I gammelnorsk tid (1000-1349) ble gården delt i et nordre og søndre bruk som tidligere ofte ble kalt Vesle-Ruud og Store-Ruud.
    Søndre Ruud (eller Store-Ruud) var i bruk i tiden etter svartedauen. Den var delt i to bruk fra 1681 til 1695, men har ikke vært delt senere. Gården var dragonkvarter fra 1671.

    Arne og Gunnar Asbiørnsen var to stridbare brødre. Gunnar innstevnet i juni 1608 skriveren og seks lagrettemenn fra Askim, deriblant Guttul Gjellestad, til lagtinget for en åsetedom de hadde avsagt 28.01.1607 mellom ham og broren Arne Asbiørnsen på Store Ruud i Askim. Arne hadde som eldste bror blitt tilkjent åsetet i Store Ruud til tross for at Gunnar eide mest i gården. Gunnar kunne bevise med brev og segl at deres far aldri hadde bodd på Store Ruud, og at brødrene hadde innløst sine parter i gården etter farens død. Det var også tidligere avsagt en hjemtingsdom av 05.04.1600 på Store Ruud om åsetesretten. Lagtinget avsa kjennelse for at Gunnar skulle være beste mann i gården, da denne ikke var hovedbølet som eldste bror skulle besitte. Arne skulle likevel som eldste bror få beholde åsetet, men måtte «ta gården av Gunder hvert tredje år så lenge han sitter på Rud».
    «Retterganngh Som Holdttis paa FredrichStadt Raadtstuffue denn 1 Søgne Effter Vitj Ett Modestj Som waar denn 16 Iunnij Anno 1608 Offueruerindis Hanns Heningßønn, Hanns vhan Lybck och Joest Bernntßønn Laugretsmendt her Sammestedtz.
    Waar skickidt vdj Rette Gunder Asbiørnnßønn Boenndis paa Skoffterødt vdj Edtzberg Soggenn paa denn Ehenne [siide]/: och her vdj Rette Laugde Eenn Riigenns Steffningh Datteritt Aggersßhuus denn 28 Januarij i forne Aar: Medt huilcken Steffningh hanndt her vdj Rette Eschiide Peder Hoell, Annbiørnn Kolstadt, [-Amundt Kolsta-], Amundt Skiørten, Guttull Giellestadt, Bottoll Huuder och Thorer Tømmeraas Laugretzmenndt vdj Aschim Soggenn, Samptt Raßmus Jennßønn fordum Thingschriffuer ther Sammestedtz huorledis hannd haffuer thilltalle thill Eder, for j dom Som J haffuer dømpt Jmmellom hannom och Hanns Broder Arnne Aßbiørnnßenn, Ahnnlanngenndis om Aasedit paa en Gaardt wiidt Nauffnn Stoe Rudt Liggenndis J forne Aschim Soggenn, huilckenn Eders domb hannd Mienner Jche Adt weere Saa Louglig Som dett sig bøør, J dett J haffuer dømpt hanns Broder Arnne Aasedit thill paa Samme Gaardt, vAnnsiett Adt forne Gunder er Mieste och Bestemanndt derudj huilckid hannd Nochsomb kannd Bewiiße medt Breff och Zeggill Som Samme tiidt haffuer werit for eder vdj Rette dissligiste haffuer dierris Faader Aldrigh Buodt eller hafft Nogidt Seede paa forne Ruedt, Menn huad Annpartt dj haffuer i Samme gaardt, dett haffuer forbemellte Brødre Jnndløst effter dierris faaders dødt och Affganngh. Dissligiste haffuer i dømpt, Achtidt och Annsiett Jtt Beskickilße Breff udtgiffuenn Aff her Christopher paa Aschim och Oluff Simenßønn paa Hennstadt huillkidt Breff forne Gunder Haardeligenn Benechtett Sig Jcke Adt Affwiide och Mienner Adt Samme breff ær skreffuidt och Giortt hannom Aldiellis wuitterligtt Ey Heller Hanns Jnndseigll eller Boumerke findis for ßamme Breff, huilckidt Breff Saa Well som eders domb Bemmellte Gunder Mienner Jche Bør Adt kumme Sig thill Hindringh heller schade i Nogenn maader Sammeledis Byuder och Befaller ieg dig Arnne Annbiørnnssenn, som Samme domb forhuerffuidt haffuer Adt du och thill samme tiidt och stedt møder, Tagendis medt digh Samme domb Saa vell som didt Beschickkelße Breff och denn første Sex Manndtz domb Som Eder thillfornn ær Jmmellom ganngidt, dissligiste Byuder och Befaller ieg eder forne her Chrisoffer Ad J thill samme thiid och stedt møder, om i haffuer der Nogidt vdj Adt siige medt Mierre \Adt/ Steffningen formelder.
    Da Effter Saadann Leiglighedt Tilltalle Och giennsuaar, och de Breffue, som Nu her for Osß udj Rette Komb Er dennom vdj denn sagh saa medt Rettenn faarefundenn och Affsagt, Adt Effterdj her Befindis Bemellte Gunder Schoffterudt Adt Weere Mieste Manndt och Beste manndt vdj forne Gaardt Stoerudt, som om Trettis vdj Lige maade Befindis Samme gaardt Jche Adt haffue Werrit Rette hoffuidtbøllidt, Som denn Eldste Broeder buorde Adt Besidde, Sammeledis dett Breff som her Christoffer och Olluff Simmenßenn haffuer schreffuidt Och Beßeiglidt som forne Gunder Aldiellis Benechter Jche saadannt Adt haffue Sambtøcht, ey heller findis hanns Beseiglingh eller Boumerke vnnder Jcke heller Er saa Lougligenn Giortt effter Lougen Som dett sig burde: Bør derfor forne Arnne Weere thillforplicht Samme gaardt Stoerudt Adt thage Aff forne Gunder huert Aaremaall effter Lougenn Saa Lenge hannd denn Besiddenndis woerder, Och saa Lennge forne Gunder bliffuer Augenndis J samme gaardt, huis hand haffuer Sigh Mierre thilbytted eller haffuer vdj pannt Effter hans Anngiffuelße, och Effterdj forne Arne ær Eldste Broeder Maa hannd derfor Beholde Aaßedidt paa Samme Gaardt Rudt och forne Gunder Jnngen Lunder eller Ødegaardt Adt Bygge fraa Gaarden Som der vnnder Liggenndis Er och haffuer Verit Brugt Aff Arrildtz thiidt Effter som Nu her Beuistis Medt Enn Sex Manndtz Domb vdtgiffuenn paa Rudt i Aschim Soggenn denn 5 Aprillis Anno 1600 och denn Anndenn Sex Manndtz domb som her ær Jnndførdt Jche Adt Komme Nogenn Aff partterne thill hinder heller schade vdj Nogenn maade, och Effter som Begge Partternne her for Rettenn derom ære forligtt Till ydermeere windisßbyr haffuer ieg mit Zingenett her vnndertrøcht Actum Vt Supra.» (Protokoll II, folio 4b-6a).

"

Bygningsskatt påske 1604. Frølands skibsreder, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 20, legg 4, litra 22, bilde 2).

    Bygningsskatten i 1604 skulle betales med 60 skilling for hel- og halvgårder og 1 mark for en ødegård. Listen for Askim begynner med Torgaut Rom, Mattis Kvakkestad, Gunnar Ruud, Berte Løken, Aslach Aaser, Oluff Løken, Neri Hov, Arne Skavogg, Gjert Oraug, Hans Kampenes og Jøran Gjellestad. Navnenes rekkefølge er ikke geografisk basert, og dette er åpenbart ikke tilfeldig. Først nummer 12 på listen, Bottel Huer, står etter normalt mønster oppført sammen med sine naboer i Lunderfjerdingen, den nordligste delen av Askim.
    Åpenbart ble de største jordeierne plassert i en egen gruppe. De eneste ukjente personene her er Gunnar Ruud og Arne Skavogg, men disse er åpenbart identiske med Asbiørnsensønnene fra rettssaken i 1608.
    Ifølge skattelistene satt Peder på den ene gården i 1593 og i 1604, mens nabogården ble brukt av Bjørul i 1593 og Gunnar i 1604. Ulf Grøndahl har i «Gårdshistorie for Askim» plassert Peder på Store Ruud og de to andre på nabogården. Han hevder at Gunnar Ruud fra 1604 var identisk med Gunnar Evensen, en dattersønn til Gunnar Oluffsen på Bergsjø i Høland. Denne Gunnar var nok atskillig yngre enn som så, siden han i 1666 bodde på Lille Ruud og da var 72 år gammel.
    Grøndahl har åpenbart plassert brukerne på feil gårder. Sten Høyendahl finner det overveiende sannsynlig at det var Gunnar Asbiørnsen som brukte Store Ruud i 1604 og måtte fraflytte gården til fordel for sin eldre bror Arne, trolig etter hjemtingsdommen i januar 1607. Gunnar Asbiørnsen hadde trolig allerede bodd noen år på Store Ruud. Ifølge opptegnelsene etter herr Bernt Jacobssøn, sogneprest i Askim, døde Gunnar Ruuds barn i 1601. Dette betyr at vi i 1593 har en Bjørul på Store Ruud som det er vanskelig å identifisere til tross for hans sjeldne navn.

    Arne Skavogg var i 1604 den eneste oppsitteren i Askim med dette personnavnet.

"

Landskatt Mikkelsmesse 1612, Heggen og Frøland fogderi, Trøgstad prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 31, legg 4, litra 23, bilde 17).

    I 1612 satt han på Store Ruud med 8 lispund i Skavogg, og fra 1618 og i mange år fremover med 3 lispund, Det dreier seg åpenbart om samme mann. Herr Bernt hadde i 1602 døpt en sønn for Arne Skavogg:
    «Den 6 dag Januari baptizat, erat puer Arne Skougs».
Arne var far til Jon Arnesen, som senere ble gift med Maren Guttulsdatter fra Gjellestad, og kanskje er det Jons dåp som har kommet inn i prestens opptegnelser.

Landskatten til Mikkelsmesse i 1612 viser for Arne Rud:
«J Rud ibid - 11 lisp
J Salseng - 15 lisp
J Huell ibid - ½ phd
J Skouffuog ibid - 8 lisp
J Øetin(?) i Fett Sogen ½ fg
J Setter i Bodstad Sogen - ½ phd
Uskifft Jord effter Simen Huell 1 phd
        Er Guetz 3½ phd 1 fg 1½ lisp
        Der aff giffuett 12½ dr 1½ skilling».

    Gunnar Skofterud eide fra 1618 bygselparten i Skavogg med 18 lispund, og i odelsjordeboken fra 1624 ble denne parten angitt som hans pantegods. Et skifte på Skavogg i 1585 gir fyldige opplysninger om eiendomsforholdene på gården, men det er ikke noe som tyder på at brødrene var i slekt med de daværende eierne.
    Trolig har også Arne Ruud pantet til seg sin part i Skavogg.

    Arne er uteglemt i odelsjordeboken fra 1624, slik at vi ikke får vite hvordan hans odels- og pantegods fordelte seg. Han hadde imidlertid overtatt mye etter svigerfaren, lensmann Simen Aslachsen på Store Hoel, og det var etter alt å dømme bare partene i Store Ruud og Skavogg som ikke opprinnelig stammet fra Hoel-godset.

    I gårdshistorien for Eidsberg hevdes det at brødrenes far ble kalt Asbiørn Skofterud, og dette gjentas i gårdshistorien for Askim. Sten Høyendahl har ikke funnet kildebelegg for noe slikt, og det er heller ikke noe som tyder på at noen Asbiørn brukte Skofterud i annen halvdel av 1500-tallet. Det eneste som egentlig sies i lagtingssaken fra 1608 om brødrenes far, er at han aldri hadde brukt Store Ruud i Askim. Det ser heller ikke ut til at de to hadde arvet særlig mye jordegods etter ham. Gunnar ble likevel lensmann, og begge brødrene ble inngiftet i et bondearistokrati. Svigerfedrene Simen Hoel og Torgaut Rom var blant Askims rikeste bønder. De to brødrene har utvilsom tilhørt en vel ansett slekt, men hvor de kom fra, er uvisst.

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Askim prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 18).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt Store Ruud:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser. - Aschim Sogenn - Bundeguotzs.
Arne Rud.
    Smør - 9 bis: merker - 8 alb:
    Kornn - 3 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

"

Landskatt Martini 1618, Heggen og Frøland fogderi, Askim prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 48, legg 6, litra D, bilde 16).

    Ifølge landskatten til Martini i 1618 eide han da drøyt 3 pund jord:
«Arne Rud Ehr Eigendis
    Wdj Rud ibidem Thunge 14 lispd - 2 dr 8½ sk 1 alb
    Wdj Sallsengh ibidem Thunge 15 lispd - 2 dr 1 ortt
    Wdj Huell ibidem Thunge 7 lispd - 1 dr 4 sk 5 penge
    Wdj Skaffough ibidem Thunge 3 lispd - 1½ ortt 6½ sk 1½ penge
    Wdj Øyteigh i Fidt sogen Thunge 2½ lispd - 1½ ortt
    Wdj Nørdre Setter i Badstad sogen Thunge ½ pund - 1½ dr
    Wdj Foßum i Askim Sogen Thunge 19 lispd
        Beløber sig tillsammen Hanns Jndkomst Pendinge - 10½ dr 7 sk ½ arb
        deraff tillkommer Kongh: Mayst: den fierde Partt som ehr Pending
                                                                - 3 dr ½ ortt 1½ sk 3½ penge».

    Arne Skofterud brukte Søndre Ruud til han døde ca. 1624. 1