Gunhild Villumsdatter Skog/Mysen Søndre

ff
Asgaut Erichsen Skog. Død omkring 1625 på Skog, Skiptvet (ØF).
     
f
Willum Asgautsen Skog. Død 1657 på Skog, Skiptvet (ØF).
m
Anne Amundsdatter Skog.

Gunhild Villumsdatter Skog/Mysen Søndre. Født på Skog, Skiptvet (ØF).
Gift Hans Christensen Mysen Søndre. Død 1659 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Erich Hansen Mysen Søndre. Født omkring 1642 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Død 1719 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Begravet 05.03.1719 i Folkenborg, Eidsberg (ØF). 1

Biografi - Biography

Født på Skog, Skiptvet (ØF).
Levde 1630.
Levde fra 1642 til 1683 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Uforsket i Rosensværd, Østby i Skjeberg.

    Gunhild og Hans hadde følgende barn (minst):
Ca. 1642: Erik, overtok Sø-Mysen, gift med Tore Evensdatter Haraldstad, død i 1719.
Ca. 1646: Tord, til Randum, gift med Rønnaug Hansdatter Nordre Løken i Askim, skifte 21.09.1686.
Marte, gift med Iver Ellefsen Nordre Løken i Askim, død i 1659.
Guri, levde 1730 på Guderud, gift med
        I. Svend Aslaksen Sørvest-Hoie, II. Ole Halvorsen Risengen/Hol i Askim.
Rønnaug, gift med Gullik Halvorsen Mellom-Moen, skifte 08.10.1701.

    Gunhild var en myndig kvinne fra en velstående slekt. I henhold til Eidsbergs Gårdshistorie (bind II, side 365) var hun etterkommer av Rosensverdene på Østby, Skjeberg. Dette dokumenteres ikke nærmere.

    Etter at Hans døde, sto hun for Sø-Mysen i mange år.


    "
Landkommisjonen skulle utarbeide en «Jordebog» over all jordeiendom i landet, med registrering av skyld, brukere og eiere, samt «Herligheder» som fiskerett og sagbruk, tømmerskog og rydningsland. Kommisjonen skulle også justere skylda, men dette falt senere bort.

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:
«Huer bruger Sidt, Myßen, Gunhild paaboer, schylder till
    Sl: Borgermester Anders Olstens Arffuinger - Meell 2 pund.
    LandzEyer Sl: Welbr: Steen Willomsens Arffuinger - ½ pund.
Schoug till Gierdefang och Brendewed.
1 quernehuus med et par querner wdj, Bruges Naar høst och waarflom er,
Renter Aarlig 15 tn. [tønner] Meell.
[Skatter:]
    Smør - ½ bpund - ½ dr.
    Korn - 4 Spand - 3 ort 8 sk.
    Ledingspenge - 2 sk. - 2 sk.
    Foring - ½ dr. - ½ dr.
    Pram Arbeid - 1 dr. - 1 dr.»

    Våren 1662 søkte hun stattholderen på Akershus om «at motte beholde hendis faderløse drenge fri for vdskriffvelse (til militærtjeneste), ellers er det hende fattig enke v-mugligt at holde giestgieffveri, (som hun i mange aar giort haffver) eller bruge gaardens affling til hans kongl. m.s. skattens betaling.» (Søknad av 06.05.1662.) Stattholderen svarte den 13. mai at «saa vit som mugligt er, skal jeg være supplicanten behielpelig at hun beholder en tiener fri udj hendis tieniste naar udskrifften skeer.» Her spørs det vel om ikke de to har forstått ordet dreng noe forskjellig.

    Trass i opplysningen fra Gunhild om at hun hadde drevet gjestgiveri i mange år, ble denne retten først tinglyst 03.11.1663. Da ble «Søndre Mysen som Gunhild paabor, utlagt til gastgiveri» etter den nye gastgiveriforordningen av 21.09.1663. Sø-Mysen lå nok ikke så avsides som Hans hadde klaget over, og i gjestgiverbevillingen heter det at gården ligger «passlige imellem Høland och Rachestad sogen sampt anden vej at Marcher, desligeste opeffter at landet, som er den østre vej i Edsberg sogen, imellem Halden och gaar nord ad Trundhiem etc.» (HF tingbok nr. 5, folio 67a).

    Veien sørfra kom den gangen som nå over Bøli og Randum, og fra Sø-Mysen gikk det vei ikke bare om Nord-Mysen og Momarken til Trøgstad, men også en over Oppsal og Vardehytta, om Rustad til Homstvet og nordøstover langs elva gjennom Hærland til Høland. Fra Mysenhagan gikk veien østover til Marker, på sørsiden av elva og fossen.

    I 12 år drev Gunhild gjestgiveri, inntil hun sa det fra seg og Arne Olsen Høytorp overtok denne oppgaven i oktober 1675 (HF tingbok nr. 16, folio 84a).

    "
Prestenes 2. manntall i 1664: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 95.

    Ved manntallet i 1664-66 var Sør Mysen en fullgård med en landsskyld på 2½ skippund. Enken (Gunhild) var oppsitter og hadde på gården sønnen Tord Hansøn, 18 år gammel. På gården var også 3 tienstedrenger, 14, 13 og 28 år gamle.

    Ved skifteutlodningen etter hennes mor 09.01.1672 fikk Gunhild 1½ skippd. i Borger, Skiptvet, og søsteren Rønnov 1½ skippd. i Bovum, Spydeberg. Men siden må de ha byttet eller makeskiftet disse eiendommene, for et par år senere finner vi Gunhild som eier av Bovum og Rønnovs barn i hennes første ekteskap som eiere av Borger.

    På Skog sto det fra før 1400 en kirke hvor det etter reformasjonen ble fast skikk at det holdtes preken hver tredje-dag av de store høytider, inntil herr Alberg Lasssen til Skiptvet etter 3. juledag 1745 ikke ville reise dit, siden det ikke var kommet noen til kirken da han møtte opp i grålysningen. Presten syntes folk kunne møte opp i Skiptvet kirke. Lassen ble imidlertid dømt av prosteretten til å holde preken i Skog kirke etter gammel skikk. Lagmannen bestemte i 1672 «Angaaende Skaugs Kierckis vedligeholdelse: Da eftersom Gunhild Mysen eller hindis Børn intet Søger Samme Kierche, Siunis iche billigt hun Noget af Sit Gods for Samme Kirches vedligeholdelse kand Fra Kiendis, Wden Torchild Schoug paa hans hustrues Weigne anderledis Kand beviise end som For mig i Rette leggis.» (Lagmannsdom 09.01.1672.)

    I 1634 var det rettssak om delet mellom Sø-Mysen på den ene siden og Holm, Randum og Åsgård på den andre siden. Da var lagmann Nils Krag på åstedet og avgjorde hvor delet skulle gå mellom disse gårdene. Det er dessuten kjent at det ble inngått en kontrakt mellom Holm og Sø-Mysen om at Mysen skulle ha «ejendeelle ovenfor aaen», men det er også alt som er kjent om dette. (Kontrakt 19.09.1649.)

    Etter dommen om delet mellom de to gårdene Sø-Mysen og Oppsal i 1637 gikk det omkring 30 år før striden blusset opp igjen. Kristoffer Brynildsen på Oppsal klaget til stattholderen om «at hand aff hans grander, som haffuer bygget och boed paa søndre Mysing, och endnu aff Gunhild som der paa boer haffuer lid største fortred i det hand med adskillig forfang, inddemning i fossen saa och gierseler, saa hand i saa maader udeluchis fra Quernefossen, skou och mark, etc. offuer alt dette lader hansz grande sig iche nøye, mens angriber ham med ny process; er derfore begierendes at forschrne Gunnild motte fremvisze huad adkomst hun kand haffue till slig bedriffter.» (Søknad datert Kristiania 02.10.1662.) Året etter var Kristoffer på Akerhus igjen og bad om befaling til futen Jens Biering og sorenskriveren Anders Hansen om at de skulle møte med et uvillig lagrette og «vdvise rigtig dele och skiffte imellom hans paa boende gaard Opsal oc Syndre Mysens besiddere formedelst de sig for meget udj hans gaards eiendom tilholder etc.» (Søknad 14.10.1663.)

    Retten ble satt «paa et støche mark imellem Opsal och Mysen» den 29.06.1664 for å finne ut om Mysen hadde tatt og brukt et stykke av Oppsal. «Da har vi vært på åstedet og først ved en bergkjel nord ifra Mysen, (for) efter stevningens anbefal å se og granske hvorvidt eiedeler Mysens besittere dennem tilholder og vært ofte begjærende.» Byfogd Nils Nilsen i Fredrikstad møtte som leilending for Thomas Blix for sammen med folka på Mysen «å foregå og utvise oss hvor vidt eller bredt de kjente dennem å være eiende i samme mark. Mens efter ofte og mange ganges rop og begjær ingen av partene haver sig villet fremstille (for) å utvise oss enten delesten eller sted, hvorvidt de dennem kjente og ville tilholde, hvorfor vi ikke noget på samme sted videre kunne foretage, eftersom der tilforn er gangen dom imellem samme Mysen og Opsals eiedeler, ab dato samme åsted 1637 den 18. 7bris (september).» Denne dommen ble lagt fram, ingen klaget over den, «og vi oss fra samme åsted haver måtte begi,» siden Mysens landherre og besittere ikke ville vise hva de kunne eller burde holde for sitt, og så ble saken henvist til lagmannen (HF tingbok nr. 6, folio 42a- 42b).

    29.03.1672 ble det satt en ekstrarett på Mellumb Tueter i Skiptvet. Torkel Schou i Skiptvet reiste sak mot Gunnhild Myssing i Eidsberg om underhold av Gunilds mor som var Torkels svigermor. Torkel hadde stevnet 4 vitner til å prøve om hva Gunnhild sa på Schou ved fastelavenstid for 3 år siden, og i Gunnhilds eget hus på Myssing forleden høst. Saken kom opp igjen 02.08.1672 og 13.09.1672. Den gikk så til lagtinget (Rakkestad tingbok nr. 22, folio 11b-13b, 29b-32a og 35a-36a).

    Sommeren 1674 var det igjen delegang oppe i knausene opp for fossen. Lagmannen i Fredrikstad kom, og Kristoffer Oppsal hadde fått tak i den forordnede lagstolsprokurator til å føre saken for seg. To lokalkjente vitner var tilkalt, Lasse Lislerud og Jens Holt. Lasse hadde tjent på Oppsal i 7 år og Jens i 3 år på Sø-Mysen. Begge to sa at «gjerdesgården mellom Mysen og Oppsal stod den gang som nå, og Mysens folk hadde intet bruk oppe på fjellet, som vedtar (begynner) når gjerdesgården ender, men lå til Oppsal. Men det var en fellegard utmed berget, nedenfor, og ingen kreaturer kom over der, uten høst og vår, (når) geitene kunne springe over.» (Åstedssak 12.06.1674.)

    Våren 1675 var retten på åstedet på ny. Mange vitner møtte og fortalte at i Kristoffer Mysens tid var Oppsal øst og nord for bekken, og den gangen hadde Oppsal ingen kvern. Brynild Oppsal fikk egentlig malt på Nord-Mysen mot å smi for gården, men en dag sa han at «jeg kan få malt hos Kristen Mysen, for han lar ikke smi så mye», og slik ble det til at de gårdene pleide å bytte maling mot smiing. Denne ordningen holdt ved i over 30 år, inntil en ny generasjon overtok og røk uklar om delet. Også i 1675 ble området ved fossen tildømt Sø-Mysen. (Dom 10.03.1675.)

    Sommeren 1677, like etter høyonna, ble det oppgjør for alvor. Gårdsfolka til Gunhild og sønnen Erik Hansen Mysen holdt på å bryte lauv oppe i knausene ved fossen da Brynild og Ole Oppsal kom og jaget dem vekk. De søkte tilflukt nede i kvernhuset, der Erik satt. Han dro oppover med øksa i neven for å hilse på Oppsalbrødrene. Han traff dem og spurte om grunnen til at de hadde slått og jaget Mysenfolka. «Kom hit så skal du få like mye!» fikk han til svar. «Ja, vår Herre død kommer jeg!» svarte Erik. Nå hadde de to Oppsalguttene hogd seg hver sin solide handspik (stokk), og med disse slagvåpnene gikk de løs på Erik. Han tok for seg med øksa så godt han kunne, men han greide ikke å hindre at Ole slo et stygt hull i hodet på ham. Etterpå dengte brødrene ham over ryggen og armene, og Ole fikk tak i øksa til Erik og tok den med seg hjem. Det hadde nær gått galt med Erik Mysen, og et helt år etter basketaket bar Erik mén av såret i hodet, noe Berg Smerterud og Erik Torper kunne bevitne. Men Erik kom seg igjen og fikk Oppsalbrødrene for retten. Det ble åstedsbefaring, fremlegging av gamle brev og lagmannsdommer, og retten slo fast at slagsmålet måtte ha gått for seg på Sø-Mysens grunn. Ole ble dømt til å betale en klekkelig bot, etter lovens ordlyd 8 ørtuger 13 merker sølv, som i penger ville si vel 6 rd., dessuten 1½ rd. for å ha tatt øksa, og 16 rd. til Erik Mysen for 7 blå slag på armer og aksler, et hull i hodet, «for hans svie og verk, tidsspille og den daglige smerte han i hodet av samme slag sig ennu befinder.» (Dom 04.06.1678, HF tingbok nr. 18, folio 9b-10b).

    Også denne gang gikk saken til lagmannen, og i oktober 1678 var retten igjen oppe i knausene mellom de to gårdene. Det var dukket opp et gammelt dokument. Lars Sletner hadde funnet det på Sletner, og Lars Fjøs var oppe hos ham og leste det. Lars Fjøs kom som vitne og fortalte at delet ifølge brevet var i myra mellom Mysen og Oppsal, opp i et berg, i en bergkjel og i en bekk som renner ut i Hamsaåa. Lars hadde vært hos Erik Mysen og lest opp brevet for ham, og Erik lovte å gi 3½ rd. for det (men Lars fikk bare 2 rd.). Det er tydelig at det dreier seg om dokumentet fra 1320. Den oversettelsen av lagmannsdommen fra 1471 som herr Kristoffer Jensen Nannestad hadde laget og som ble lagt fram, den stolte ikke lagmannen på, og saken ble utsatt til herr Kristoffer kunne bevise at fossen hette Hamsa! (Dom 18.10.1678.)

    På hellig tre kongers lagting 1679 var saken oppe for siste gang. Interessant er en skildring av forholdene ved fossen tidligere i århundret:
    «Anno 1679, den 4. Januarj war vj efterschrne Lauritz Schaarer och Joen Hallingstorp effter anmodning Tillstede på Skollingsberg i Herland Annex till Edtzbergs hofvet kiercke at paa høre Saxe Skollingbergs ord och begiendelsze andlangende en Saug, szom for nogen Rom tid sziden schulle hafve Standet paa det Søndere Land i szamme Aae, hvor de Qvernhusz nu staar szom Gunild Myszen bruger, Och der forbete: (forbemeldte) Saxe om szamme Saugs beschaffenhed blef Tilspurt, szagde han ieg er her barnefød paa Skollingsberg, och har her bod fra første ieg szatte min bopell, ieg er ochszaa en gammel mand meere end nogen kand troe, Thj da Calmar Krig angich war ieg szaa Stoer, at ieg ferdig kunde Slaae i en Mands Eng, ieg kand iche andet end szige, at der jo stod en Saug paa det Søndre Land ofver fra de Qvernehusz, szom Gunild Myszen nu bruger. Samme Saug Eiede och brugte en Mand szom boede paa Søndere Myszen ved Nafn Christen Hanszen. Men hvorfor szamme Saug blef ødelagt, ved ieg iche szagde han. At vj dette hafver hørt af Saxes egen mund, Saa och hansz Svaghed at vere szaa stor, at hand iche kand Reigsze nogen lang vey till ting och stefne,
    bekiender wj met wore Zigneter herhos trøcht.»

    Dette utsagnet bekrefter bare tidligere avgjørelser, og også denne gangen ble knausene ved Steinhytta nord for fossen tildømt Mysen. (Dom 09.01.1679.) En strid som hadde vart i over 250 år, var omsider avsluttet. En av grunnene til striden kan vel være det forholdet at Oppsal hørte Eidsberg prestebol til, og at presten derfor var interessert i å forsvare Oppsals interesser. Dette vil i så fall forklare at sognepresten til Eidsberg opptrådte ved flere av rettssakene og la frem mellomalderdokumenter i nyere (og tildels tvilsom) språkdrakt. Både Gunhild og sønnen Erik ble tildømt 6 rd. fra Ole Oppsal i den siste lagmannsdommen, og det er betegnende at det var sognepresten som kom med pengene, og Erik Hansen kvitterte med sin egen underskrift for beløpet den 09.07.1680.

    "
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678. «Rostieneste» (odelsskatt) og leilendingsskatt.

    Gunhild betalte i 1678 «Rostieniste» (odelsskatt), den «Visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, leilendingsskatt [året 1679], tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

    "
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Rosstjeneste - Folkenborg, Eidsberg - Bilde 187.

    «Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.
Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
    Gunild Mysen med sine børn
        ibm. - 2 Schippd.
        i Schiør - 1 Schippd.»
            Det skulle betales «1½ Rix ort» i «Dend Naad: paabudne Rostieniste»
            for «huer tønde Hart Korn» omregnet fra «Proprietariernis» landskyld.
    Parten i Schiør er hennes odelsgods.

    "
Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Leilendingsskatt - Folkenborg, Eidsberg - Bilde 299.

    «Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1679 Och til aars Dagen ANNO 1680 - Edtzberrig Sogn:
    Sørmysen som Enchen och Erich paaboer, Schylder
        som Enchen Self eyer - 2 Schippd.
        till Sl: Velbr. Steen Villumsens Arfuinger - ½ phd.
    Huer biuger Sit».
    Leilendingskatten settes til 10 dlr.

    "
Fogderegnskapet Heggen og Frøland 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell «Rostieneste» (odelsskatt), omfattet beskatningen «Visse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

    «Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies Visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Mysen Enchen
        Smør - ½ pund - ½ dr.
        Korn - 4 Spd. [Spand] - 3 mk. 8 sk.
        Ledingspenge - 2 sk.
        Foring - 1 dr.
        Pramarbeid - 1 dr.»
    «Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sør Mysen
        5 settinger Roug, ½ quart Huede, 3½ quart Bl: Korn, 3 tønner Hafre och ½ setting Erter».
            (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
    «Mandtall ofuer dend Naadigste paabudene Tønde Biug oc halfandett Les Høe af huer fuld gaard
Beregnet udi Penge anslagen Nemlig for = 1 tn. Biug = 2½ rdr. och = 1 Les Høe = 2 rdr.
forfalden in Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sørmysen - 2½ Schippd. 1 fær.
        Anslagen for Biug - 3 rdr. 27 sk., for Høe - 3 rdr. 90 sk.»
    «Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Sørmysen - 2½ Schippund - Schatten: 5 mk.»

    27.02.1678 ble det utstedt et pantebrev fra Gunhild til sønnen Erik på 1 skippund i Sø-Mysen som pant for 160 Rdl. i forstrekning. Pantebrevet ble tinglyst 10.10.1682 (HF tingbok nr. 20, folio 18b).

    Elluf Torbensen Nordre Løken i Askim døde i 1679. Han var gift med Guri Iversdatter som var datter til Iver Olufsen Søndre Løken. Ved skiftet etter Elluf omtales en kiste som inneholdt 30 dokumenter vedrørende «Iffuer Løgens Guotz». Ivar Løken, som døde i 1670, var sønn til Elluf Torbensen og gift med Marta Hansdatter fra Sø-Mysen. Et av disse dokument er Gunnild Mysens «avkald». Det vil si at hun kvitterer for å ha mottatt sin arv av Iver Løken, som har vært hennes formynder og har bestyrt hennes gods. Han må da ha vært hennes nære slektning, men det er ikke kjent på hvilken måte de var i slekt.

    Gunhild gav opp boet i 1683 og skifte ble avholdt 08.10.1683. Hun eide da løsøre for over 94 rd. og dessuten som pantegods 1 skpd. ½ fjg. i Sø-Mysen med halve fossen, 6 tønner byggmel i Begby, Borge, 15 lpd i Rjuk, Skiptvet, og 1 fjg. i Rud, Skiptvet. Gunhild skulle ha gitt datteren Rønnaug og mannen Gullik Moen Rjuk i sin tid, men det husket ikke Gunhild ved skiftet. Likevel fikk Rønnaug denne gården, og dessuten en liten part i Ruud. Erik og Tord fikk hver ½ skpd. i Mysen. Erik fikk ½ skpd. i Jaren, og Begby, Borge, ble delt mellom Erik, Tord og Guri:

    "
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 3, 1683-1705, folio 2b.

«No 2:
    Henrich Diderichsen Sohren Schrifuer udj Heggen og Frøland Sampt Lars Schaare och Ellert Krosbye ædschorne laugrettis Mender udj Edzberig prestegield, Giør witterligt at Ao Christi 1683 d = 8 Octobr. ware wie efter venlig bedenhed, samptlige forsamblede paa Søndre Mysen her ibm, som Gunille Villomsdatter nu paabor der at Christelig och forsuarlig Arfueschifte at oprette, Jmellumb hendis Børn oc arfr. som Er Tord och Erich Hanssønner Rønnoug och Gurj Hans Døttre, som Samptlige var her tilstæde alle gifte och Myndige, eff...j Moderen Erbarne och høybedaget Quinde, hendis Eyende Midler, baade udj Løsse och faste goeds, for samptlige hendes børn nu i hindes Lestuende Lifue vill of-drage dog med den besched, børnene Samptlige, derimod pligtig vere uden nogen gensigelse, hindes Lifs tid med en Christen og forsuarlig underholding at forsiunne, og forblifue hoess huilche af børnene hun Løster, og de andre at vere forpligtige, at giøre den hun hoes blifur, fuldkommen vederlaug aarlig det Saa lenge Gud behauger hun lefue, oc efter hindes dødlig afgang at foriune med Christelig Jordefærd, ofuerverende Kongl. Mayts. fouget S: Christen Knudsen Vendelboe, bøydelendsmand Erich Schøfferud
...

    "
Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 3, 1683-1705, folio 4b.

Odels och Pandegoeds.
J Mysen med Halfue Quernefos pandte goedz - 1 Schippd: 1¼ Lispd:
i Bechby i Borg Sogn Landschyld Malt Som er Moderens Eyet Arfuelige Odel - 6 T:
i Rucken i Schibtued Sogn - 15 Lispd:
i Røg ibm alt med bøxsel 1 Fr:
Summa 2 Schippd: 1 Lispd: 1 Rem och = 6 Tp Buig Malt.
....». 2

 

  1. Kirkebok Eidsberg nr. 1: «Begravne», folio 131.
  2. Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 60b. Manntallet i 1664-66, Fogdenes manntall: 1.6 Heggen og Frøland fogderi, folio 319; Prestenes manntall: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 95. Rentekammerets Regnskabssager, Foged-Regnskaber, Heggen og Frøland, 1678. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 3, 1683-1705, folio 2b-5a. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind II, side 365-370. Gårdshistorie for Askim, Bind 2, side 212-213. Martha Østensvig: Gården Skog i Skiptvet gjennom 500 år, side 11-13. Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag, Bind II, side 283, Sverre Dürbeck: «Om kirken på Skog i Skiptvet». Elise Eng: Eng-slekten og tilknyttede slekter, side 388. Elwin Myhrvold: Rødenes i Østfold, bind I, side 682 og 686. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 489-490, 510, 576, 585.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16