Rasmus Reiersen Nord-Moen Søndre
-1641

       
   

Rasmus Reiersen Nord-Moen Søndre. Død 1641 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Gift .
Amund Rasmussen Kjeserud Vestre/Nord-Moen Søndre/Bekkevar. Født på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Død omkring 1663.
Anders Rasmussen Nord-Moen Søndre. Død omkring 1660 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).

Biografi - Biography

Levde 1577.
Levde 1592 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Død 1641 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).

    Begge Nord-Moen-bruka hadde selveiere fra langt tilbake. Rasmus brukte Nedre Moen i 1592 og bodde her til sin død. Han eide sin egen gård på 1 skippund tunge i sin helhet.

    Superintendenten, biskop Jens Nilssøn, var flere ganger på visitas i Eidsberg. Jens var den evangelisk-lutherske kirkes store mann i vårt land og gjorde et stort og grunnleggende arbeid for kirken ved sine mange visitaser. Han er kjent som en enfoldig kristen og en lærd humanist. I sine visitasbøker har han gitt oss et levende bilde av de kirkelige og kulturelle forhold i landet. Han var født i Oslo i 1538 og døde i 1600. Faren var dansk og moren, Hilleborg Jonsdatter, født på Moen i Eidsberg.

    Biskopen er i 1592 tilkalt som vitne i en sak som gjelder Tenol kirke og viser her sitt rettsinn og sin gjennomførte hederlighet. Det foreligger en lagtingsdom av 28.06.1592. En bonde, Einar Tallaksen på Kjeserud i Eidsberg, hadde angitt for stattholderen, Axel Gyldenstjerne, at Henrik Hansen på Sletner, Jon Bjørnsen på Slitu og Rasmus Reiersen på Mo samt deres foreldre for 30 år siden, da «Thenol Annex blev øde uden Lov og Dom havde tiltaget sig Kirckens Gods, som derfor Statholderen paa Kongens Vegne indtalede hos Bønderne. De indstevnte beviste med irettelagte Skindbreve og de ældste Mænds Udsagn, at Thenor Kirke var deres rette og sande Odel, funderet og stiftet af deres Forældre (dvs. forfedre), samt at disse hadde bygget den for deres egne Penge». Biskopen hadde i «Oslo Kapitels røde Bog» ikke funnet noe som viste at Tenol kirkegods hørte kirken og dermed nå kongen til. Dommen lød på at «Thenol Kircke med Gaver skulde være De Indstævntes sande Odel, til evig Eiendom, og Einar dømtes at betale dem og Sognepræsten Kost og Tæring, samt at bøde til Kgl. Maj. fire Mark for sin Mund og aldrig mere derefter at staae til Troende i nogen Maade».

    "

    Rasmus og sønnen Amund hadde tydeligvis pengeproblemer:
    17.10.1608 gikk Karin Salig Mads Haraldssøns enke til sak mot Rasmus og flere for gjeld (Fredrikstad lagdømme, protokoll II, folio 10a).
    3. søndag etter vinternatten i 1610 gikk Erik Nielsen, borger i Oslo, til sak mot Rasmus Moen og hans sønn Amund Kier (= Kjeserud ?) for gjeld (Oslo lagdømme, protokoll IV 43).
    17.10.1611 gikk Aslak Torbiørnsen til sak mot Rasmus Moenn i Eidsberg sogn for gjeld. Fullmektig for Rasmus var Knut Moen (Fredrikstad lagdømme, protokoll V, folio 22b-23a).
    19.10.1614 gikk Hans Clausen til sak mot Rasmus Moen for gjeld (Fredrikstad lagdømme, protokoll VIII, folio 26).

    Belgen, som fikk navnet Lunder i 1882, ligger i den sørvestre delen av det oppdyrkede sletteområdet som strekker seg sørøstover fra Eiebakke i Askim. Gården grenser i nord til Sulerud, i øst til Hjelmark og Vestre Berg, i sør til Vete og i sørvest til Torkelsrud. Det gamle navnet Belgen, av Belgrinn, betyr dyrebelg, et helflådd skinn (gammelnorsk belgr), og gården har sikkert fått navnet på grunn av en sammenligning som vi nå ikke kjenner. I den «Røde Bok» er navnet skrevet «j nørdra Belgh» omkring 1400, et dokument fra 1495 har formen «j westra Belgeno» (DN IV 1022). Gården er antagelig ryddet før kristen tid.

    Eiendomsmesssig var Belgen delt i to parter fra langt tilbake. Den ene parten var kirkegods og hadde skylda 3 kalveskinn. RB nevner omkring 1400 at Tenols kirke eide 1 ertogbol i Nordre Belgen. Sogneprest Elif Olafson på Spydeberg tillot i 1495 (DN IV 1022, datert 31.07.1495)
    «ath Tormodh Siugurdsson skal hedan af oc hans erfwingæ oc eftirkomande frelsligæ fylgiæ ath leigomale min andeild j westra Belgeno som ligger j Eidzbergx sokn oc j Tenolss fiordongh som Spiotebergx prestboll eiger oc fylt hafuer af alder, oc liggiæ hædan af til øystra Belgen».
Prestebolsgodset skulle altså gjelde Østre Belgen. Etter reformasjonen hørte de tre skinn til Spydeberg kirke og gjaldt selve Belgen (Vestre Belgen).

    Bondegodsparten i Vestre Belgen utgjorde 6 lispund tunge og tilhørte i lengre tid Hjelmark-folk. Ingeborg Stenersdatter solgte i 1496 2 øresbol til Even Aslaksen Hjelmark (skjøte datert tirsdag nest før første Olsdag dyre 1496). Elleve år senere kjøpte Even Hjelmark det som Torger Smedsen eide i Vest-Belgen (skjøte 24.06.1507). Nok ti år senere solgte Erland Smedsen sin part i gården til Even (Skjøte uten dag i 1517). Evens sønn, Knut Hjelmark, arvet senere både Belgen og Hjelmark. I 1579 delte han sitt jordegods og datteren Tore Knutsdatter fikk Belgen. Hun var gift med Anders Reiersen av Nord-Moen-slekta, og Belgen kom til å tilhøre Moens-folka i lengre tid.

    I 1622 overtok Rasmus 1 skippund tunge i Kjeserud, der sønnen Amund var bruker. Rasmus drev sag på Moen i begynnelsen av 1600-årene og skar ti tylvter bord i året. Fra 1624 lå saga nede inntil sønnen Anders tok opp igjen drifta i 1650-årene.

    "
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Eedsberg Prestegielld».

    I Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted:
«Raßmus Moenn
    Wdj Keisrud - 1 pd odelgds:».

    Rasmus eide bondegodsparten i Belgen på 6 lispund tunge fra 1618 til 1625. Denne parten var ifølge Gårdshistorien for Eidsberg og Mysen arv i familien. I mars 1636 makeskiftet brødrene Gunder Andersen på Nordre Nord-Moen og Reier Andersen Vammeli en del jordegods i Nord-Moen og Belgen. Reier Andersen fikk Belgen og beholdt gården til omkring 1640 (skjøte 12.03.1636). På skiftet etter Rasmus 15.02.1641 fikk sønnen Anders Rasmussen Belgen. Slektskapsforholdet mellom Rasmus og brødrene Gunder og Reier Andersen er ikke avklart. Far til Gunder og Reier var imidlertid Anders Reiersen som antagelig bodde på Nordre Nord-Moen, så denne Anders var muligens bror til Rasmus.

    Rasmus var den første kjente eieren av Kråka. Han eide i 1618 7½ lispund tunge eller tre fjerdeparter av hele gården. I 1623 eide han kun 3½ lispund. Den videre utvikling er ukjent, men det står klart at Kråka deretter ble overtatt av andre.

    Så vidt en kan se, oppga Rasmus gårdsbruket i 1626 og overlot det til sønnen Amund. 1

 

  1. Stattholderarkivet - Odelsjordebøker 1624-26, D IX pakke 8 XXII - 8. Heggen og Frøland skibrede, folio 513. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 113, 212, 334-337; Bind III, side 105. Bygdebok for Eidsberg, Bind I: Bygdehistorien 1537-1800, side 470-471.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16