Biografi - Biography

Levde 1626.
Levde 1652 på Østanes Nedre, Fet (AK).
Død omkring 1691 på Østanes Nedre, Fet (AK).

Marens datter, Sidsel var gift med Otter Amundsen Falla. I bind 3 av bygdehistorien for Fet (side 300) oppgis det feilaktig at han var gift med Anne, en av hennes andre døtre. I bind 5 er dette er korrigert, noe som også fremgår klart av skiftet etter Maren i 1691.

Povel og Maren hadde følgende barn (minst):
Ca. 1641: Maren, død på Råsåk i 1719, 78 år gammel.
Ca. 1646: Søfren, 18 år i 1664, gift med Rønnaug Gudmundsdatter fra Ramstad i Rælingen, død i 1690.
Ca. 1652: Thosten, 12 år i 1664, død i 1708.
Ca. 1659: Jens, død ung.
Ca. 1662: Christen, ugift, død senest i 1690.
Sidsel, gift med Otter Amundsen Falla, på Falla i 1696.
Anne, gift med Thorbjørn Olsen Støvin, på Støvin i 1691.
Ca. 1658: Mette, gift medThorbjørn, på Østanes i 1691.
Fødselsårene til døtrene er ikke kjent, men de var sannsynligvis alle født i 1640-50 årene.

Maren, enken etter Povel Søfrensen, og hennes barn betalte i 1678 eiendomsskatt (odels og pantegods), kongens «viisse Indkomst» og «Proviant, Smør oc Kiød» skatt. Gården var «Udlagt Till Dragun Frigaard», de betalte derfor ikke leilendingskatt, engearbeid eller bygg- og høy-skatt. I skattelistene for Nedre Romerike oppføres under «Enddeel Oudel och Pandte Goeds» kun andeler bonden eier i andre gårder:
«Mandtall Fra Nedere Rommeriges Fougderie Paa Odel Schatten,
Aff Enddeel Oudel och Pandte Goeds som ansvares Pro ANNO 1678 - Feedt = Præste-Gield:
    Enchen Østenes børnn Eiger den 2den gaard Østenees [Nedre Østanes] - 3½ fær.»
«Jordebog Paa ald Kongl: Magt: viisse Indkomst udi Nedere Rommeriges fogderie er forfalden,
Beregnit fra Nyttaars dag A = 1678 och till Aars dagen igien ANNO 1679 - Feedt Præste Gield:
    Povell Østenees - Udlagt till Dragon.
        Foring - 1 Rdr.
        Visøer - 8 alb.
        Leding - 4 alb.
        Hønns - 1».
«Leylendings Mandtall, huor efter Den Naadigste Paabudne Contribution Schatt
Blifver Oppebaaren Pro ANNO 1678 - Fædt Præstegield - Fulde Gaarder:
    Enchen Østenes - 1 Schippd. 3 fær. 3 Høns.
        Dend paaboende ejer 3½ fær. oc
        [hendes] bøern 3½ fær. med bøxel.
        Feedt prestebøl - 3 høns.
    Derunder 3de flom Sauger oc en quern.
    Gragon Gaard».
«Mandtalls Register Paa Huis Engearbeids Pennge Som udj Nedre Rommeriges fougderie
blifuer oppebaaren ANNO = 1678 - Feedt Præste-gield:
    Pofuell Østenes.
        0 - Dragun udl:».
«Mandtall Fra Nedre Romme Riges Fougderie, Som er forfattet ofuer det Naadigste, Paabudne
Proviant, Smør oc Kiød, Huorledis det blifver Oppebaaren pro ANNO 1678
- Feedt Præstegield - Halfue Gaarder:
    Marj Østenes Schylder 7 fær. 3 høns.
        ... at af 2 Schippd. tunge Schulle Lefreres ½ bispd. Smør, item 2 bispd. Kiød,
        Hvoraf en dehl er til Proviant forualdteren Lefreret, oc det øfrige med penge betaldt,
        saa det imod tilbørlig Quitering er blefuen till fyldest giort; ...».
«Mandtall fra Nedre Romme-Riges Fougderie - Som er forfatted Ofuer det Naadigste paabudne
Proviant Biug Schatt, Huorledis dette blifuer Oppebaaren Pro ANNO 1678
- Feedt Præstegield - Halve Gaarder:
    Marj Østenes - Dragongaard».
«Mandtall fra Nedre Romme-Riges Fougderie, Som er forfattet Ofuer den Naadigste Paabudne Høe-Schatt,
Hvorledis den blifver Oppebaaren Pro ANNO 1678 - Feedt Præstegield - Fulde gaarder:
    Marj Østenes - Dragon Fri gaard».

Det ble avholdt skifte etter Maren og to av hennes sønner 04.07.1691:
«Bexsel Hanßen Sorenschrifuer ofuer Nedere Rommerige, Sampt Lauridz Blaße og Hofuel Bierchefloten, Laugrætesmender udi Feet Prestegield, paa for[nevn]te Nedre Rommerige, Giør wituligt at Anno Christi 1691: d: 4 Juli: Waare wi med Huer Andre effter wenlig Begier og Loulig Anordning forsamblede paa dend Gaard Nedre Østenes Her ibm Beligende Jt Christelig og Rætfærdig Arfueschifte at anfange og fuldEnde,
Effter
    Sl: Søren Pouelßen Østenes som nest forleden Winter wed Døden Afgich,
Saa og effter hans
    Sl: Moder Maren Thostensdater som nogen ringe tiid effter hans Døed, og wed Døden afgangen er,
Item og effter
    Sl: Christen Pouelßen som for en Romb tiid siden Jligemaade wed Døden er Afgangen, Hans Arfuepart
                         Effter hans Sl: Fader udj for[nevn]te tuende Sl: Meenischers effterlatte Sterboe er indestaaende.
Jmeelom forbemelte
    Sl: Søren Østenes Effterladte Hustrue Ronoug Guedmundsdater
og dend Sl: Quindes Børn og de tuende Afdøde Brøderes Søschende, Alle fuldmyndige Nemblig,
    Erlig, achtbahr og fornemme Mand Thoesten Pouelßen Borgnes og Handelsmand udj Christiania,
    Maren Pouelßdater Rosoch,
    Sidzel Pouelsdater som hafuer Otte Falla til Egte,
    Anne Pouelsdater, som hafuer Thorbiørn Støfue til Egte, og
    Mehte Pouelsdater som hafuer Thorbiørn Østenes til Egte,
som Samptlige Baade med og Hustruer war Ofuerwerende, Og blef da først af welbemelte Monsr Thorsten Pouelßen frembvist hans underd[anigs]t Supliq meed derpaa Naad[igs]t Resolution, af følgende Jndhold:
    Høyædle og velbaarne Hr. Vice Statholder, Naadige Herre;
Effter som der forefalder Nødwendig et Schiftes Holdelse udj Feet Sogen i Nedre Rommerige, paa en Dragon Gaard Østenes, ud.nden Huilchet ieg og med Arfuinger er intereseret, og tiiden nu tillider, inden Huilchen saadant effter Louen forrætis bør, Huorfore ieg meg underdanig hos Eders Exelens vil forspørge, Huem dertil ræte Schiftesbetienters, og forrætere Bør were, enten Sorenschrifueren, eller og dend anordnede Regimentz Schrifuer, Derom ieg Eders Exelentzis Naadige Resolution, til Schyldig effterretning underd[anigs]t vil forwente, Effterdi ieg og medinteresenter i des(?) Fald er U-kyndig, forblifuende Eders Exelentzes underd[anigs]t og Ydmygste tienner
   Christiania den 17 Aprilis Ao: 1691.
Sorenschrifueren hafuer at ræte Sig effter dend Anstalt, Som effter Kongl. Allernaad[igs]t og, derpaa fulte hans Høye Exelens, Høybaarne Sl: Statholder Guldenlevis Gunstige Order til Fogden, Schifterne Angaaendes er Blefuen udferdiget, og wedbørligen paa behørige steder Publicerit,
    Christiania d: 20 Aprilis 1691.
Dereffter blef ald Boendz formue Anwist for os frem B.komb.keteligen(?) Vorderit og Taxerit, sampt Schift, og deelt, som effterfølgende, Nembl:
....
Saaledes at were Paherit, og Enhuer af Arfuingerne, sin tilfaldende Arfuelod til Sig annammet, Bekiender wi med woris herunden undertrøgte Zigneter, og Egen Haand,
Actum Anno Die a Loco ut Supra».

Skiftet etter Maren viser forøvrig leveforhold som ikke skilte seg fra det bønder flest hadde på den tiden. Hun og familien bodde i et vanlig hus med en stue og en kove, og de hadde almindelig innbo og utstyr. Kanskje hadde de noen flere gode dyner og puter enn vanlig. Men de hadde verken sølv eller andre verdigjenstander, som fantes i noen rike skifter fra denne tiden. Det som utmerket seg ved skiftet, var at det var mange huder og skinn, og det ble registrert en skohammer og tang. Sannsynligvis hadde Povel virket som skomaker også etter at han kom til Østanes. Kanskje hadde en sønn fortsatt handverket, siden de fortsatt hadde huder, rundt tyve år etter at Povel døde. Verdien av det registrerte løsøret (innbo, redskaper, dyr) var 111½ Rdl., og dette var noe mer enn verdien i et gjennomsnittsskifte sent på 1600-tallet.

    Sønnen Thosten flyttet til Christiania og fikk borgerskap, men var nok mye på Østanes, der han drev gårdens sager. Disse overtok han i 1685 etter byborgerne Lars Kristensen og Nils Jensen. Ved de nye sagprivilegiene fra 1688 fikk han fortsatt kvantum for alle de tre sagene på Østanes. Han kjøpte gården Søndre Bøler i Enebakk i 1694, som ble solgt igjen før 1706. Thosten forpaktet flere sager av Gjord Andersen fra 1706, bl.a. på Ersrud, Torud og Falla.
    Han ordnet alt med skiftet etter moren, og krevde der godtgjort for hus og bruer han hadde bygd. Han hadde dessuten hatt utgifter til en prosess om retten til gården, som han nå ville ha dekket av boet. I 1792-93 fikk han tinglyst skjøte fra alle medarvingene på arvepartene deres i Nedre Østanes og ble eneeier av gården med fosserettene. Samme året ble det tinglyst en kontrakt med eieren av Ersrudsagene, Nils Pettersen, om bruer og veivedlikehold ved Østanes- og Ersrud-sagene. Nils Pettersen fikk en tinglyst rett til «kjørsleveg» over Østanes-landet over en «broevej». Likeså skulle han få bygge ei bru nedenfor Nedre Østanes sag over til mellomste Ersrud sag. Han skulle også få legge tømmerflaker på Østaneslandet. Retten skulle gjelde for hans tid, kona og barna. Denne kontrakten var del av Thostens mål om å skaffe seg alle eierpartene i Nedre Østanes. Nils Pettersen hadde kommet inn i dette ved makeskifter og handler.
    Noen stor eiendomsbesitter ble Thosten aldri, men han drev stort som trelasthandler, især i årene først på 1700-tallet. Han tok i 1707 opp et obligasjonslån hos kammerråd James Collett, som skulle betales tilbake i 1708-09 med 5940 «gode oplandske furubord» den første vinteren og 5940 bord neste vinter, beregnet 10½ tylft til hvert storhundre, og hvert bord 1½ tomme tykt og minst 9½ tomme bredt. Det var ikke små mengder og dimensjoner det var snakk om!
    Etter hans død i 1708 ble Nedre Østanes solgt på auksjon i 1710 for 2150 Rdl. til kammerråd Gjord Andersen, som alt eide flere gårder i Fet: Falla, Torud og Ersrud. Med i kjøpet av Nedre Østanes hørte også de tre sagene der.
    På Østanes fikk Gjord Andersen et odelssøksmål fra barna til Thosten, som tinglyste odelsretten sin i 1720. De hevdet at Nedre Østanes hadde blitt solgt fra dem mens de var umyndige. I 1721 ble de tildømt odelsretten til gården og fikk rett til å løse den inn. Men samme år solgte de sin odelsrett til Gjord Andersens arvinger for 650 Rdl., Gjord var i mellomtiden død.

    Om Povel Søfrensens opphav er det skrevet en del, men det blir likevel lite i forhold til de diskusjoner i artikkels form som finnes om opphavet til kona, Maren Thostensdatter. I tre større artikler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift drøftes denne gamle slekta på Nedre Østanes: I bind VIII (1942): «Torsten Povelsen Østenes og hans efterslekt» av fru Berna Castbergs etterlatte papirer ved major A. St. Castberg; i bind IX (1944): «Nogen oplysninger om Solør-slektene Arneberg, Arntzen og Colbjørnsen og om lagmann Paul Helgessøns slekt fra Gile i Vang» av P. R. Sollied; og i bind XVII (1959): «Torsten Povelssøn Østanes» av Johan Garder. Major Castberg fremsatte en hypotese om at Maren kanskje var datter til lensmann i Hof på Solør, Torsten Colbjørnsen Arneberg, gift med Birgitte Arnesdatter fra Gile på Vang i Hedmark. I så fall var hun søster til de to trelasthandlerne i Christiania som begge het Oluf Torstensen og derfor med tilnavnene den eldre og den yngre, begge med eierinteresser i sager og gårdparter i Fet. En tredje bror, Paul Torstensen, var også Christiania-borger. Likeså var Sørum-presten Colbjørn Torstensen en bror, og den siste broren, Arne, drev Arneberg i Hof. Sollied og Garder imøtegår Castbergs hypotese i sine artikler. Garder fremsetter imidlertid en alternativ hypotese om at Maren hadde odel til Østanes gjennom Tosten Østanes, nevnt rundt 1620. Men som vist, er dette lite trolig, da denne Tosten aldri er nevnt som eier eller bruker av gården. Slektsgranskeren John F. Jacobsen har gått grundig gjennom alle artiklene og kildematerialet knyttet til disse og har funnet noen flere forhold som kan tyde på en slektskapsforbindelse mellom Maren og slekta fra Arneberg i Solør. De fleste av disse forholdene gjelder sønnen til Maren, byborgeren Thosten Povelsen, men var også knyttet til eierparten hos Arneberg-slekta. Jacobsen konkluderer med at Castberg-hypotesen blir stående uten vesentlige motargumenter, men likevel uten noen endelige bevis.
    Noe sikkert belegg for Marens opphav synes altså ikke å ha fremkommet gjennom de ovennevnte artiklene. I en del andre slektshistoriske artikler er hennes tilknytning til Arneberg-slekten tatt for gitt, og hun og ætlingene hennes er automatisk omtalt som «Arneberg-ætlinger». Men dette er, som vist, ikke sikkert bevist.
    Et par momenter til kan nevnes. På Nord-Berger i Åkrene bodde Ole Knutsen fra Arneberg i Hof alt ved den tiden da Maren må ha blitt kjent med Povel Søfrensen. Maren kan ha truffet Povel ved besøk på Nord-Berger. Colbjørn Torstensen Arneberg ble prest i Sørum i 1660, altså mange år etter at Maren Thostensdatter kom til Fet. Hans tilknytning til Sørum kan derfor ikke ha hatt noe å si for Marens tilknytning til Fet, slik det er populært framstilt i noen oppsett.
    I skiftet etter Maren fra 1691 ble det blant fordringshaverne i boet nevnt to personer med farsnavn som kunne tyde på at de var slektninger:
    Tosten Tostensen med 2 ort 6 skilling til gode,
    Ingri Tostensdatter med 2 Rdl. 2 ort til gode.
Disse er nevnt midt inne blant mange andre kreditorer. Tosten Tostensen kunne være han som senere overtok halve Falla etter svigersønnen til Maren, Otter Amundsen Falla. Han eller Ingri kunne være slektninger til Maren. Ingen av disse navnene er imidlertid kjent fra «Arneberg-slekta». 1