Biografi - Biography

Levde 1575.
Levde 1579 på Hjelmark, Eidsberg (ØF).
Død 1635 på Hjelmark, Eidsberg (ØF).

    Even er nevnt første gangen i 1575 i forbindelse med en hestehandel, men da hadde han neppe overtatt gården enda:
    «Midfasth 75 then første for midfasth (8 Marts) Anno 1575.
Euind Jelemarck bestod at then hest Christoffer Schollen fick aff hannom oc Christiern Stalsuend kende at were then hest han solde Niels Cristienrsen oc then mand Euind fick same hest aff bestod at han haffde opfød same hest.»

    Hans far ga opp boet i 1579. På skiftet, som ble avholdt «tisdagen efter Allehelgensdag» det året, fikk Even 19 lispund tunge i Hjelmark.

    «Effuen Hielmarc» var 15.05.1591 med og forseglet allmuens fullmakter fra Eidsberg da den 14-årige Christian IV skulle hylles i Oslo. Hans segl inneholder initialene «O [H?]» - muligens K i K[nutsen].

    Fra begynnelsen av 1590-årene var han lagrettemann og var derfor en kar som nøt stor tillit blant sine sambygdinger. Han ble bygdelensmann våren 1607, men beholdt som flere andre ikke lensmannsombudet i noen lengre tid.

    Narvestad ble i 1604 brukt av en Even, antagelig Even Knudsen Hjelmark som dermed drev to store gårder.

    17.10.1608 gikk Karin Salig Mads Haraldsens enke til sak mot Even Hjelmark på Gunder Narffuestads vegne, Even Hielmark, Oluf Strømnes og deres medarvinger på Dorrette Narvestads vegne og flere for gjeld (Fredrikstad lagdømme, protokoll II, folio 18a).

    I sin egen gård eide han i 1615 16 lispund tunge mens sønnen Jon Evensen eide 12 lispund.

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
Effuenn Hielmarck
    Smør - 18 b: merker - 3 sh.
    Kornn - 6 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

    I 1620 hadde Even økt sin part til 18 lispund. Dessuten eide han 13 lispund tunge i en av Hoiegårdene, hele Narvestad (2 skippund tunge), 3½ lispund tunge i Nordre Langnes og 3 lispund tunge i Nord-Bøli (Koppegården).

    Omkring 1620 drev han sagbruk i Moensbekken og skar i 1618 15 tylvter bord.

    Da Evens kone Karen Tronsdatter døde i 1627, ble jordegodset til dels delt mellom barna. Av Hjelmark var da 12 lispund tunge pantsatt i Kristiania, og denne parten fikk barna til innløsning, dessuten var det 12½ lispund til deling. Den eldste sønnen Gaute Evensen fikk 10½ lispund og de to døtrene en ubetydelig part hver seg. (Skifte 28.02.1627.)

    Våren 1635 ble det holdt skifte etter Even, og da ble det siste halve skippundet i gården delt mellom barn og barnebarn. (Skifte 19.03.1635).

    Etter Gautes død var det igjen gamle Even som sto for gården i tre-fire år. Fra 1628 fikk han svigersønnen Ellef Mogensen fra Oraug til å overta den. Ellefs kone Dorte Evensdatter var svært oppofrende mot faren på hans gamle dager, og Even holdt mye av henne. Høsten 1634, ikke lenge før han døde, satte han opp et gavebrev som overlot henne og Ellef den plassen som Knut Evensen brukte, siden Ellef hadde kostet på den ganske mye, og Even bestemte videre at Dorte skulle gjøres brorgild ved skiftet etter ham, «og det formedelst hun alltid har vært ham så from og god og fremfor de andre hans barn har hatt stor møye og umake for ham, både i hans velmakt så vel som i hans alderdom og skrøpelighet, til denne dag.» (Gavebrev 14.08.1634.) Dette gavebrevet ble imidlertid ikke tinglest, og derfor kjent ugyldig senere. 1