Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 810.
Død omkring 860.

    Norsk Konge omkring 850. 1

    Fra Cappelens «Norges historie», bind 2.
  «Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.
    Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste – siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt – vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.
    Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden. 2

    Snorre Sturlasson: «Halvdan Svartes Saga»:
  «1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før.»

"

Halvdan Svarte drukner i Reykensvik, illustrasjon til Halvdan Svartes saga av Erik Werenskiold. (Wikipedia).

  «9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger.» 3

    Fra «Norsk biografisk leksikon».
  «Østnorsk småkonge. Foreldre: Gudrød Veidekonge og Åsa, datter til Agder-kongen Harald Granraude.
    Ifølge sen tradisjon
  gift 1) med Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn,
  gift 2) med Ragnhild, datter av Sigurd Hjort.
    I eldre tradisjon antakelig bare ett ekteskap (det første).
    Far til Harald Hårfagre, halvbror til Olav Geirstad-alv.

    I den historiske overleveringen spiller Halvdan Svarte først og fremst en rolle som far til riksgrunnleggeren Harald Hårfagre. Det foreligger ingen beretninger om ham som kan spores lenger tilbake enn til lærde genealogier fra første halvdel av 1100-tallet. Her var slektslinjene til gamle kongeslekter hovedtema. Halvdan befinner seg i overgangen mellom to ætter, Ynglingeætten og Hårfagreætten, som halvbror til ynglingekongen Olav Geirstad-alv og far til Harald Hårfagre. Han fikk en fast plass i de følgende kongesagaene, som ble skrevet senere på 1100-tallet og 1200-tallet, til tross for at sagaskriverne hadde lite å fortelle.

    Ingen samtidige kilder gir opplysninger om Halvdan eller sier direkte at han var far til Harald Hårfagre, om vi ser bort fra at Harald kalles for "Halvdanssønnen" i en enkelt strofe i "Haraldskvæði", som ble diktet kort etter slaget i Hafrsfjord. Halvdan var et vanlig navn i vikingtiden, og den senere tradisjonen opererer også med en annen "Halvdan Svarte", som gjøres til sønn av Harald Hårfagre. Alt i alt kan man derfor ikke gå ut fra som sikkert at den litterære tradisjonen om Halvdan Svarte svarer til historiske realiteter, selv om den godt kan gjøre det.
    Snorres bilde av Halvdan har en klar tendens: Det gjelder å gjøre Halvdans rike til en prototyp for sønnens senere og enda mer omfattende rikssamling. Derfor lar Snorre Halvdan – med utgangspunkt i Vestfold, som han skulle ha overtatt etter faren – gjøre omfattende erobringer på Østlandet, først i Viken og deretter i det indre østlandsområdet. I tillegg skulle Halvdan ha overtatt kongedømmet på Agder, der moren var kongedatter og han selv hadde sin oppvekst. Han skulle også ha fått fotfeste på Vestlandet gjennom arv etter sin første hustru, Ragnhild, som var datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn.
    Så vidt vi kan se, er dette et noe annet bilde enn det som forelå i den første fasen av norsk-islandsk historieskrivning, rundt 1130. I den latinske "Historia Norvegiæ" (ca. 1180), som bygger på Are Frodes eldre verk om de norske kongene (nå tapt), omtales Halvdan som "opplandskonge", med et "regnum in montanis" ('kongerike i fjellene'), i likhet med faren Gudrød Veidekonge. Den samme innlandstilknytningen synes å være hovedsaken i kvadet "Nóregs konungatal" (ca. 1190), som er en kongehistorie på vers bygd på et verk av Ares forgjenger Sæmund Frode (heller ikke bevart). Mye taler også for at det først var de senere sagaskriverne som fant på å la Halvdan Svarte være gift to ganger – med kvinner som begge het Ragnhild og som begge fikk sønner som het Harald. Den siste ble Harald Hårfagre, og siden Ragnhild nummer to ble fremstilt som ætling av den danske sagnkongen Ragnar Lodbrok, fikk Harald dermed en like fornem ættlinje på morssiden som han angivelig hadde på farssiden.

    Alle kilder er samstemte når det gjelder omstendighetene rundt Halvdans død – at han gikk gjennom isen på Randsfjorden og druknet. Ifølge "Nóregs konungatal" ble han gravlagt på gården Stein i Hole på Ringerike. Senere sagaskrivere, som tilskriver Halvdan et stort rike, sier imidlertid at kongens lik ble delt og gravlagt flere steder, siden alle ville ha sin del av den døde kongen. Den såkalte Halvdanshaugen på Stein, som Halvdan Svarte særlig er blitt knyttet til, er aldri gravd ut, men undersøkelser 1998-99 tyder så langt på at haugen er betydelig eldre enn 800-tallet.» 4

    Fra norsk Wikipedia:
  «Halvdan Svarte (norrønt: Hálfdan svarti) (* ca. 810 - † ca. 860) (fødsels- og dødsår er svært usikre), var en norsk småkonge, som regjerte over store deler av Østlandet. Han kan ha regjert fra en gang mellom 825 og 835, Tilnavnet "Svarte" fikk han på grunn av sitt svarte hår.

    Tradisjonene om Halvdan Svarte er usikre, men han nevnes i mange historiske verk; blant annet i "Historia Norvegiæ" (ca. 1170), "Ågrip" (skrevet i Trondheim, ca. 1190), "Halvdan Svartes saga" i "Heimskringla" (Snorre Sturlason på 1220-tallet), og "Fagrskinna" (trolig skrevet i Trondheim ca. 1220).
    Ifølge Are Frode, som ble gjengitt av Snorre, kan han ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kan stamme fra "Ynglingeætten". "Fagrskinna" viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten, eller til noe bestemt geografisk område.
    Snorre angir at Halvdan Svarte var sønn til Gudrød Halvdansson Veidekonge den Gjeve og Åsa Haraldsdatter, og bror til Olav Geirstadalv Gudrødsson.

    Med hensyn til hvem som var hans hustru er kildene ikke samstemte. De som oftest anføres som hans hustru er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter.
    Arkeologen Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i "Fagrskinna" om at Ragnhild Sigurdsdatter var hans mor, er konstruert da kong Håkon Håkonsson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske Skjoldungsætten. Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter til kong Harald Gullskjegg i Sygnafylke (Sogn). En egen "tått" (korthistorie) om Halvdan Svarte finnes også i "Flatøybok" (Flateyjarbók).

    Hans sønn var Harald Halvdansson Hårfagre ("Luva") (* ca. 850 - † ca. 932) som samlet det meste av Norge.

    Halvdan Svartes liv.
    Halvdan Svarte vokste ifølge Snorre opp i Agder, der morens slekt kom fra. Han kan ha hersket over deler av Østlandet. Noen tenker seg Halvdan Svarte som konge av Opplandene, kanskje bestående av Romerike, Ringerike, Hadeland, Land, Toten, Hedmark, Solør, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette er svært usikkert. I kvadet "Nóregs konungatal" kalles Halvdan "herska Hringariki" ("Ringerikes hersker"). Ifølge "Historia Norvegiæ" fikk han riket på Opplandene av sin far. Han skal etter Snorre ha arvet det nordlige Vestfold og lagt under seg Opplandene og Viken.
    Ifølge et av sagnene som trolig kommer fra den tapte sagaen om Harald Dovrefoster fra 1100-tallet, og som også er gjengitt av Snorre, var Ragnhild Sigurdsdatters far, Sigurd Hjort, konge på Ringerike. Berserken Håke drepte først Sigurd Hjort og røvet deretter Ragnhild. Halvdan Svarte sendte ut folk som fikk reddet Ragnhild. Halvdan giftet seg så med henne. Det er neppe noen historisk kjerne i denne beretningen.

    Halvdan Svartes død og begravelse.
    Den første beretningen om Halfdans død finnes i "Historia Norvegiæ", som nevner at han var på vei hjem fra gjestebud og druknet i en råk i isen på en sjø som kalles Rand, og etter alt å dømme siktes det til Randsfjorden. "Ágríp" (ca. 1190) er litt mer utfyllende. Her fortelles at kongen hadde vært på Hadeland i gjestebud, og var på vei over isen på Randsfjorden. I Røykenvik gikk hestene gjennom isen og kongen druknet. Denne versjonen gjentas i "Heimskringla" (ca. 1230), der Snorre legger til at kongen rakk å bli 40 år gammel.
    "Historia Norvegiæ" forteller intet om gravleggingen. "Nóregs konungatal" forteller ganske kort at Halfdan ble gravlagt på Ringerike. "Ágríp" og "Fagrskinna B" (ca. 1220) presiserer dette til at graven er på Stein på Ringerike. Det er først i "Heimskringla" at Snorre kommer med opplysningen om at liket ble partert. Her heter det at hodet ble begravet på Stein, og at stormenn fra Romerike, Vestfold og Hedmark tok med hver sin del av kongen for å hauglegge ham i sitt fylke. Alle disse gravhaugene ble kalt "Halfdanshaug", forteller Snorre.
    I "Fagrskinna A", som er skrevet en gang på begynnelsen av 1300-tallet, fortelles det at innvollene ble hauglagt ved Tingelstad på Hadeland, kroppen ble gravlagt på Stein, og hodet ble ført til Skiringssal og hauglagt der. "Flateyjarbók" (ca. 1390) sier at kongens hode ble begravet på Stein, og at Vestfold, Vingulmork og Romerike fikk hver sin del av kroppen.
    En ser at de eldste kildene er ganske knappe på opplysninger, og at beretningen blir mer og mer detaljert i de yngre kildene. Dette har fått forskere til å utvise en viss skepsis til framstillingen. Om dette var sant, ville det være det eneste eksempel på slik praksis i førkristen tid. Professor A.W. Brøgger argumenterte i 1916 mot at historien om parteringen gjenspeiler et historisk faktum. Han mener at ideen om parteringen må være kommet inn gjennom katolsk tankegang, med ideen om at man ved fordeling av helgeners kroppsdeler skulle fordele vedkommende ut over et større område. Dette forhindrer ikke at det opp gjennom årene har vokst fram lokale oppfatninger om at bestemte større gravhauger inneholder større eller mindre deler av Halfdan Svarte.» 5